Hormonell - med 4åring i trassalder!!!

[OktoberPrins kom 20.10]

Nå har jeg lyst til å gi opp!!! 4-åringen er så forbasket trollete for tiden, og vi prøver virkelig å sette opp klare grenser, med klare og uutalte konsekvenser. Hun er ikke skrikete, hun rett og slett bare bøller! Ler når vi snakker hardt til henne, er frekk tilbake og bare tuller og tøyser. Jeg er stor tilhenger av å forklare barn hva jeg forventer og hvor grensen går, men når hun bare ler og fjoller, så blir jeg bare rasende! Hadde taklet skriking og hyling bedre. Må bruke ALT jeg har av vilje for å ikke skrike tilbake (ikke alltid jeg lykkes med det!) Jeg blir jo så drit lei meg etterpå, og føler at jeg ikke får til noen ting!

Andre mammaer med 4 åringer som trekker grensene og som har noen gode råd?? Jeg er skikkelig fortvilet nå - og med gravide hormoner i full strømming så blir det jo ikke akkurat bedre!

[cielo *to barns mamma*]

Ja, her kjenner jeg meg igjen!! Var en periode i graviditeten hvor jeg og datteren min bare kranglet hele dagen, hun ble mer og mer vanskelig, nektet å kle på seg, trosset meg på alt! Kunne ikke skjønne at jeg kunne ha sånn uflaks, at hun skulle komme i verste alderen akkurat når jeg hadde masse hormoner. Men så slo det meg; det samme skjer hver gang jeg har pms, hun blir helt håpløs, og det gjør forresten de fleste andre rundt meg også.... Mao så er det min skyld. Jeg snakker til henne på en annen måte når jeg har hormoner, har mindre tålmodighet og gir henne ikke lov til ting hun vanligvis får lov til fordi jeg ikke orker noe 'tull' i den perioden. Så da prøvde jeg å endre meg litt, ikke lett når man har hormoner, men klarte å roe meg litt ned og forklare litt for henne. Sa unnskyld for at jeg blir så lett sint nå, det er fordi jeg er sliten om dagen (liker ikke skylde på babyen i magen) og er ikke hennes skyld, skal prøve å skjerpe meg, og at jeg skjønner dette ikke er lett for henne, men om hun kunne hjelpe meg litt i denne perioden siden jeg ikke orket så mye, hadde det vært fint. Sa dette helt ærlig, rett fra hjertet (mener at hjertet snakker til hjertet, hodet snakker til døve ører). Etter det når hun var 'umulig', minnet jeg henne på at det er sånt jeg ikke orker om dagen, og enten gikk min vei eller sa at da orker jeg ikke lese likevel el.

Kanskje noen råd, ikke lett dette her...

 

Lykke til!

 

[mammstil2:)]

Hei du:)

Gud så godt det er og høre at det er flere som sliter litt;)...Har selv ei jente på 4 1/2 år. hun er blitt et skikkelig troll.... Jeg straffer henne med og ikke la hun gjøre noe hun liker veldig godt , eller så får hun være på rommet til hun er snill og blid igjen..

 

Jobber i samme barnehage som hun går i. Det er en en avdelingsbarnehage, så jeg får med meg alt... Hun er begynnt og bite, dytte osv. de andre barna i barnehagen....

 

Føler at hun får kjeft av meg hele tiden, og at jeg ikke gjør noe annet...

Er gravid i uke 21...så kjenner til hormonstrømninger:)... Gråter mange kvelder av dårlig samvittighet,...men trøster meg med at hun har det godt, og at dette blir til og gå over....

 

Har prøvd i det siste og la henne være med på middagslaging, baking, husstell osv. Hun er kjempeflink og hjelpe til,...å den stunden glemmer hun av og være et lite "troll":)

Lurer på om hun er veldig sjalu når hun får for lite oppmerksomhet, og i stede for ingen oppmerksomhet, tyr hun til den dårlige oppmerksomhet...

Det ordner seg nok for oss alle:)

 

 

 

[Pusemamma11.10.06]

Kjenner til problemet ja! Føler jeg gneller og glefser hele dagene!

Men har desverre ingen råd, for da hadde jeg vel brukt dem selv!

En får trøste seg med at så lenge de får høre ofte at mamma er glad i dem, selv når hun er sint, har de det bra!

Barna glemmer også denne perioden om ikke så alt for mange år, får vi håpe!!! :-)))

[OktoberPrins kom 20.10]

Tusen takk - alle sammen! Skal si det er en stor trøst å bare vite at det ikke er meg som føler på det samme:)

Det er sikkert en alder hvor de går fra å være småbarn til litt større barn, med alt det det innebærer. Min alltid velmenende mamma minnet meg om mitt eget temperament også, så hun har jo litt å slekte på

Hormonene gjør nok at vi blir lettere irritert,ja, og påfølgende lettere trist og lei oss etterpå!

Når jeg står midt oppi det så føler jeg jo at alle mestrer sine barn perfekt, mens jeg oppdrar et troll. Godt å høre at andre også opplever barna sine som litt trollete også. De skal jo utvikle egne meninger og standpkt, så det kan jo være dette er en god ting:)

Lykke til med deres 4,5 åringer,