Hormonell/ følsom

[Anonym bruker]

hei!

Var på samtale i b.hage for sønnen min i dag. Han har byttet barnehage og jeg merker at jeg er ekstremt følsom rundt denne forandringen. Det endte med at jeg satt og "småsippet" hele samtalen. Noe så flaut! Det skal sies at jeg var litt oppskjørta på forhånd siden vi ikke er helt fornøyde, men jeg synes at dette ble litt borte i og med at jeg begynte å "grine". I tillegg var samtalen lite forberedt fra førskolelæreren sin side og vi kom litt feil ut. Jeg ble litt lei meg da hun sa at han var veldig stille og gikk mest rundt og observerte. Det er ikke slik vi kjenner han fra andre sammenhenger. Så dette var nytt for oss. Gudskjelov var mannen min med også. Men at jeg skal begynne å grine av ingenting..................... Ikke bra.

 

Flere som er sånn om dagen?

[verpe-hønå*m/4jenter]

Jepp-)

Læreren til den eldste jenta mi skal slutte i år, og ungene hadde derfor skrevet en sang til henne....Sangen var så rørende at jeg sto på sidelinjen å grein mine modige tårer. Gjett om dattera mi var flau ??? Så en kan vel si at jeg er litt hormonell for tiden-)))

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg kjenner jo ikke sønnen din...men jeg jobber i barnehage, og min erfaring er at foreldre ofte blir fort bekymret over enkel informasjon fra ansatte, som f ex at din sønn observerer mye etc. Jeg skjønner disse følelsene. Men kanskje du kan trøste deg med at det er veldig ofte foreldre - hos oss - i hvertfall - bekymrer seg for ting/opplysninger vi gir dem - uten at deter noe stor grunn til det. Det er lett å lese for mye inn i et utsagn fra en barnehageansatt..og særlig om førskolelærer ikke uttrykket noe bekymring over dette, så tror jeg det ikk eer så ille som du føler det kan være. Alle barn inntar forskjellige roller i forskjellige sammenhenger. og det at han observerer mye, betyr ikke at det erdet eneste han gjør hele dagen. vi har "observatører" (husk det er mange inntrykk i en bhg) som trekker seg tilbake i mange situasjoner, av forskjellige årsaker uten at det trenger å være noe negativt, men som kan være mitt i et latteranfall i lek litt senere. barn trenger å fordøye ting og litt ro, som oss voksne.

 

håper dette kunne trøste deg litt??

 

og så synes jeg det er viktig å huske at barn er veldig "adaptable" som det heter på engelsk(husket ik norske ordet nå i farten--) og takler fint de fleste situasjoner og forandringer, -ofte er det værre for foreldrene!

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg...dette er helt normale følelser/reaksjoner hos en gravid kvinne. Og vi er ekstra utsatt når det gjelder barna våre. Og veldig sårbare.

 

Ta vare på deg selv, og ikke kritiser deg selv for dette. Vi vil jo bare det beste for ungene våre :-)