Hjelp!!!!(klage, klage...sorry!)

[Anonym bruker]

jeg har et problem. må bare få det ut!

 

Typen/eks typen kan irritere en stein!!! nå har det seg sånn at vi har slitt en del pga mange ting egentlig. jeg føler det er mest hans adferd som har vært problemet, og se faktisk på meg selv som en som klarer å innrømme mine egene feil, og er ikke redd for å si unnskyld. men jeg sier ikke unnskyl hvis jeg mener at jeg ikke har gjort noe galt.

 

nå er det vist slutt mellom meg og han... jeg sa vel på 17 mai at det gikk den veien, men vi har vært enige om å tenke på saken begge to, og prate om det når vi føler oss klare. SÅ SKJER DET!!! i dag har jeg sendt en meldin til min eks(en annen) som jeg fortsatt her et bil lån sammen med,om han har sendt de papirene han skal til banken. avslutter meldingen med "glad i deg. klem"

 

i et "normalt" forhold ser jeg hvorfor typen (nåværende) desper! MEN; uten å begynne å forklare alle de jentene han har sovet hos osv mens vi har vært sammen, så har han lovet meg å ikke prate eller treffe eksen sin mer. de var på lunch i går, og det var han som spurte om ikke de skulle møtes...

 

så det jeg egentlig sier, er han desper for at jeg skriver at jeg er glad i eksen, etter at jeg har funnet ut at han har vært på lunch med sin eks. Han har brutt et løfte, og jeg har bare vært litt kjip tilbake, uten å bryte noen ting!!!!!

 

må bare legge til at han gikk inn på min telefon å sjekket meldinger mens jeg var i dusjen, han sjekker også alle linkene her på bim som jeg er på, og jeg får ikke være sammen med venner, eller ha på meg singlett... bare for å nevne noe!

 

skjønner at det beste uansett er at vi ikke er sammen, men skulle så ønske det!!!! for den lille og.....

 

syes så synd på meg selv akkurat nå!!! sorry!!!

[Sara Rompompei]

Stakkars deg vennen...

Vanskelig å vite hva man skal gjøre. Kanskje dere skulle ta en liten pause fra hverandre og tenke litt på hva dere vil i fremtiden begge to. Så fikk du også litt pusterom. Virker som om han har behov for å kontrollere deg. Orker du det? Det er nok lettere å gå nå før babyen kommer. Om det er det som blir det rette for deg, så får du tid til å komme i orden.....

Skal tenke på deg

 

Klem

[Anonym bruker]

Oisann, dette var da trist. Men kanskje det er det beste?! Selv om det er veldig vanskelig nå, spesielt siden du er gravid. Synes ikke må på "død og liv" skal holde sammen visst det ikke fungerer som det skal. Tror nok det er best å komme ut av det så snart som mulig, visst man er sikker da. Har selv en søster som har drøyd det så alt for lenge. Først var hun gravid, og ville så gjerne så det til å fungere- for barnets skyld. Så var det vankelig å gå fra han økonomisk sett, og det ble utsatt. Nå er barnet 6 år, og det blir bare verre og verre. Før barnet ønsker seg så sårt søsken, noe som ikke vil kje på åresvis, for hun er jo enda ikke kommet ut av forholdet.

 

Håper det går bedre med deg nå, og at du koser deg med den lille i magen. Tenker hvert fall på deg, og øsnker lykke til.

[cielo *to barns mamma*]

Uffamei, stakkars deg! Jeg og sambo har også hatt våre feider under graviditeten, alt blir liksom så mye verre da, var helt knust her en periode. Synes virkelig synd på deg nå!!

Er kanskje det beste at dere går fra hverandre, han virker veldig kontrollerende ja, men synes at når man har barn sammen burde man prøve terapi først. Da har man i hvert fall gjort alt man kan før man går fra hverandre og kan gjøre det med visshet om at dette er det eneste rette. Hvis han deriomot ikke vil være med på terapi er det kanskje ikke mye håp...

 

Uansett, lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg synes dere virker like barnslige og umodne begge to. Hvordan skald det gå når barn skal oppdra barn?

Lykke til.

[PrincessElisabeth]

alle havner i slike situasjoner hvor typen/eks typen kan være litt overbeskyttende osv...

jeg føler sterkt med deg, det er ikke noe bra for deg i ett slikt forhold, jeg har selv vært i ett...

han jeg er forlovet med er svært snill og hensynsløst omsorgsfull og jeg vil bare si at det du kanskje møter noe enda bedre etterhvert;)

dere kan til og med finne tilbake til hverandre og han har forandret seg.'

 

lykke til

[Anonym bruker]

HUff dette virker som et barnslig forhold.

PÅ meg virker dere begge umodne..

Håper dere først og fremst vil tenke på at det skal fungere til det beste for barnet når den tid kommer,og ikke sette dere egne "greier" foran..

 

[Anonym bruker]

unnskyld meg, men faan heller!!! alle kan vel gjøre feil, og alle har vel vært sjalu en gang eller to!!! hvordan det skal gå når barnet kommer, tror jeg ikke noen skal bekymre seg over, jeg er hvertfall mer enn kvalifisert nok!!!!!!!!!!!!!! Jævla feige er der og, som singnerer med anonym!!! hadde heller bekymret meg over hvordan det skal gå med deres barn, som har så trangsynte og selv gode foreldre!!!

 

neste gang, drit i å svar, og ikke spark på folk som ligger nede!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Kremt... Så vidt jeg kan se er du selv anonym. Med andre ord: fei for din egen dør!

Forøvrig må du regne med å få både støttekommentarer og andre former for kommentarer når du legger du innlegg. Alle synes ikke nødvendigvis synd i deg, og det kan jo også være et konstruktivt innlegg...

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Å kalle dere begge umodne og mase om "hvordan det skal gå når et barn kommer til verden blah blah" er helt på viddene,spør du meg...

Hun prøver jo gjerne å få en orden på ting FØR den ungen kommer... Modent,spør du meg...

 

Det later til at du har en meget kontrollerende mann å leve med, og kanskje det er til ditt og barnets beste at du forflytter deg fra forholdet nå? Det er ikke dermed sagt at dere aldri vil snakke sammen mer og at barnet vil få det grusomt... Det vil heller si at du får kommet deg i orden før barnet kommer og at du får en noe roligere tid...Og hvis dere får litt avstand fra hverandre så kan det jo være at begge slapper av og at dere kan få det bedre sammen til slutt?

 

Bare et forslag

 

Lykke til!

 

ps, at hun som har problemene ønsker å være anonym er jo gjerne forståelig,hun utleverer seg selv ganske mye,- svar som kritiserer ( eller hvilke som helst svar egentlig) trenger vel ikke være så anonyme?

[Happy Ignorant]

Til dere anonyme som slenger med leppa!

Jeg synes ikke det er nødvendig å svare kritiserende og nedlatende på innlegg, hvor folk i en vanskelig situasjon ber om hjelp og gode råd! Vi er her for å støtte og hjelpe hverandre gjennom tiden som gravid og ikke for tråkke på hverandre!

 

Til hovedinnlegger!

Hvis du innerst inne skjønner at det beste er at dere ikke er sammen, så synes jeg du skal stole på den følelsen, og bryte ut av forholdet før det blir helt krise mellom dere. Du må jo forholde deg til han i lang tid fremover, og da er det nok best at dere ikke sårer hverandre altfor mye, slik at det går utover barnets forhold til faren.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg må bare takke dere som skriver støttende innlegg!!! det betyr så mye i en slik situasjon!!!! tusen takk!!!!

[msbu]

Det er jo litt vanskelig å danne seg et godt inntrykk av deg og samboeren din ut av det ("lille") du skriver her, så det er jo selvsagt fare for at jeg mistolker de signaler du sender ut. Likevel, vil jeg prøve å komme med et svar/råd.

 

Jeg syntes jeg leste at barnefaren flere ganger har sovet hos div. andre damer, mens dere har vært i lag. Akkurat det punktet synes jeg er uakseptabel oppførsel, og jeg synes ikke du overreagerer når du blir sjalu. Er man i et parforhold, forholder man seg til hverandre, ikke flyr med andre, så fremt man ikke er enig om å ha det fritt sånn, da, noe som forhåpentlig er sjeldent. Ikke bare handler det om mangel på respekt for deg. Han kan jo dra hjem alskens sykdommer, av mer eller mindre alvorlig karakter, for ikke å snakke om HIV, og du og barnet kan bli smittet. Nei, spør du meg, så er han ikke noe å samle på. Jeg ville aldri ha godtatt en som stadig er utro. Jeg tviler på om han noen gang vil forbedre seg, heller. Hvordan skal du kunne stole på ham i framtiden, etter mange år, når hverdagen forlengst har innhentet dere, hvis du ikke kan stole på ham nå, mens det ennå bare er dere 2 (+ knøttet, da), og dere ennå kanskje er forholdsvis nyforelsket. Jeg synes du skal spørre det selv om du virkelig vil dele livet ditt med en som stadig bedrar deg.

 

Du beskriver også en kontrollerende mann, som sjekker SMS , mailer, og innlegg du skriver. Du får ikke kle deg som du selv ønsker. Kanskje sa du også at han kontrollerer din omgang med venner. For meg høres det ut som om han er sykelig sjalu, han høres ut som en skummel mann. Jeg skal ikke sette noen diagnose på ham, eller komme med beskyldninger, men din beskrivelse av ham gir meg assosiasjoner til psykopati. Dersom dette er tilfellet, råder jeg deg til å bli kvitt ham fortest mulig. ER han virkelig psykopat, spiller han nok mye på sjarm, for å kontrollere deg, for å få deg til å savne ham, ønske ham tilbake, men husk et samliv med en slik mann vil være destruktivt for deg, og for barna. Det vil bli verrre å komme seg ut av forholdet, jo flere barn dere har.

 

Jeg håper jeg tar feil i forhold til personligheten hans. Men spør deg selv om dette er mannen du vil dele resten av livet ditt med. Behandler han deg med den respekten du fortjener? Vil du i framtiden bli lykkelig sammen med denne mannen? Selvsagt bør man ikke gi opp et parforhold for lett, men i visse tilfeller er nok et brudd det beste, også for barna, og da tror jeg det er lettere for barna hvis mamma og pappa "aldri" har bodd i lag, enn om bruddet skjer flere år etter at barna har kommet.

 

Uansett hva du velger å gjøre, Lykke til!