Gå til innhold

Noen i det hele tatt som opplever et snev av det samme som meg??(Langt)


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er så utrygg på kjæresten min! Vi har et utrolig godt forhold når det er bra, men han har "sykdommen" notorisk utro! Tviler ikke på at han er glad i meg og at han ikke vil ha en annen kjæreste, men at han klarer å holde seg unna andre. Han har liksom en syk trang til å flørte, enten det er på byen, "hemmelige" sms mld, msn, eller på mail. Jeg har tatt han på fersken en gang da han klinte med en annen dame, (da var han riktignok i sjokkrus men det er ingen unnskyldning), samt at jeg vet at han var utro i et bryllup en gang. Vet også at da han var sammen med eks'n så hadde de et ganske åpent forhold og begge var utro mot hverandre i hytt og gevær. Har også avslørt at han har hatt en kontaktannonse på nettet, selv om vi ikke var sammen akkurat da han la den ut, var vi litt av og på. Jeg vil gjerne tro at siden han har rotet til livet sitt engang før, så ville han greie å legge sånt på hylla nå som vi faktisk venter barn, (ikke DERFOR vi skal ha barn bare for å presisere det altså), han har nemlig barn fra før og har hatt veldig mye samvittighet fordi barnet vokser opp som skilsmissebarn. Og jeg tror også at han gjerne vil, jeg tror bare ikke han greier det! Han er den typen som gjør ting bak ryggen min hele tiden, ting som det jeg nevnte ovenfor. Han blånekter tilogmed om jeg vifter klare bevis i ansiktet på ham, det blir bråk hvis jeg sier noe. Alikevel hadde vi jo kommet så langt før jeg ble gravid at han sverget på at det var bare meg etc, og at han virkelig hadde blitt voksen og var over sin lille "midtlivskrise". Alikevel forventer han at jeg skal omgås jenter som han har drevet og pult på da vi hadde en pause, og at vi skal ha henne på besøk når vennegjengen er over på vorspiel o.l.fordi hun har litt felles venner, vil nesten ikke si det, men her snakker vi om en liten "berte" som han kunne vært faren til viss han hadde startet litt ung. Det værste er at hun fremdeles sikler på ham og knapt tar øynene fra ham når hun er hos oss, respektløst, selv om hun har ny kjæreste. Jeg er sikkert vanskelig og nærtagende nå i graviditeten, men jeg vl ikke ha henne i hus! Men nok om henne, jeg ser henne egentli ikke som noen trussel, jeg er bare redd han ikke skal greie å være trofast, samme hvem han er utro med! Han VET at jeg tar ungen og drar med engang hvis han gjør noe! Men klarer han seg uten flørtingen og oppmerksomheten? Huff...jeg elsker ham, og vi har det bra når vi har det bra, men jeg har tom vurdert å oppdra ungen alene fordi jeg ikke vil at min sønn eller datter skal oppleve en eventuell situasjon. Men jeg gjør nok ikke det da, han har jo fremdeles sjansen sin! Det er bare så masse å tenke på! Ikke kan jeg nevne det så masse heller. Da blir han bare sint! Og ikke er jeg fan av drive å nekte ham ting og kontrollere ham hele tiden, da tror jeg nesten en oppfordrer til å gjøre noe galt. Ingen liker jo å bli overvåket! Det hadde uansett ikke gått heller...sorry at jeg klager, men har det så vondt inni meg og vet ikke hva jeg skal gjøre! Noen som har noen trøstende ord? gode råd? Eller aller helst noen som opplever det samme???

foretrekker å være anonym her jeg gitt...ikke så stolt av situasjonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette er MYE mer enn hva jeg hadde tålt. Hadde ikke giddi og hatt en sånn mann. En mann skal være snill og god og ikke minst trofast. Man skal ikke gå rundt og bekymre seg for hva mannen driver med. I mine øyne skal ikke det være nødvendig. Jeg er nok for voksen til å finne meg i sånne ting. Det finnes masse menn der ute som ikke er sånn.

Mulig du takler dette greit, men det hadde ikke jeg gjort.

Jeg hadde ikke giddi og kasta bort tid på en sånn surrekopp.

En gang utro-alltid utro er det noen som sier. Ikke veit jeg.....

Ingen fortjener å bli behandla sånn i allefall.

Ikke gi han sjanse på sjanse. Synes han har fått mange nok allerede.

Kan være du klarer foreldrerollen bedre alene.

På sikt kan det nok hende det er en mann der ute som vil elske og respektere deg skikkelig for den du er.¨

Dette er sikkert ikke de trøstende orda du kansje var ute etter å lese,men......

Uansett, hva du enn gjør så ønsker jeg deg alt godt og lykke til videre.

 

Hilsen ei som lever i et stabilt og godt forhold fyllt med respekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da...

For det første, forstår jeg utroooooooolig godt at du ikke vil ha den "lille berta" i hus. Det hadde jeg også blånektet på. Samme om jeg var gravid eller ikke. Hun kunne holdt seg utenfor!!!

Det høres ikke lett ut å ha det sånn, men hvis du vil satse på forholdet er nok kommunikasjon det letteste. Det er selvfølgelig ikke lett, men jeg tror du må få ham til å forstå hvor engstelig du er. Han vet det kanskje allerede, men hvis du ikke er helt komfortabel med samlivet deres, må du fortelle ham det.

Når det er sagt, tror jeg at det er mulig å "vokse" utroskap fra seg. Jeg er ikke en av dem som tror "engang utro, alltid utro." Mannen min var utro mot x'en sin for 10 år siden, men jeg tviler ikke et sekund på at han aldri kommer til å være utro mot meg!

Jeg har vært utro selv også. Helt i begynnelsen av forholdet til mannen min. Jeg lærte mye av det, og kommer ALDRI til å gjøre det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Jeg er heller ikke enig i ordtaket "engang, alltid". Jeg har nemlig også vært utro selv da jeg var yngre, men etter at jeg møtte kjæresten min har det bare vært ham. Jeg har også hatt andre den perioden det var helt slutt, men det har jeg også vært ærlig om. Og når jeg først er sammen med, ham, bor med ham og ikke minst har en baby med ham, kunne det virkelig ikke falle meg inn! Så godt å høre at noen forstår at jeg ikke vil omgås hans "morro". Nekter ham ikke å hilse på henne og greier, men syns ikke han trenger og sosialisere heller. Å jeg tror deg virkelig når du sier at du lærte av å være utro og ikke kommer til å gjenta det! Det er jo derfor jeg har gitt ham en ny sjanse....Tviler bare på at han er en av dem som har lært noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff av meg, dette var ikke bra!!! føler sånn med deg, men må alikevel si at jeg føler det er godt å vite det er fler der ute! jeg har det på samme måte som deg. akkurat nå er det slutt og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... vi bor jo sammen enda, og tenker vel at vi sikkert prøver en gang til, men er så usikker! Må bare legge til at han ikke har vært utro med meg, så vidt jeg vet, men har et merkelig forhold til enkelte jenter. han sier til meg at siden jeg ikke liker de kutter han dem ut, men hva vet vel jeg...

 

jeg har desverre ingen bedre råd enn at du må følge hjertet ditt, og gjør det du føler! og du må vite at du har lov å si i fra!!!!

 

vet så veldig godt hvordan du har det, og for en utenforstående person vil det virke logisk og pakke og dra, men jegvet det er vanskelig!!!

 

ønsker deg all lykke i verden og masse mot!!!

 

klemmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff, jeg har desverre ikke noen bedre råd å komme me enn å si at jeg hadde nok garantert gjort det slutt. har vært i samme situasjon, og med en gang jeg innså dette gjorde jeg det slutt fort og brutalt. det var tøfft, men også herlig å bli kvitt alle bekymringene. nå syns jeg mye mer synd på deg siden dere venter barn sammen, da blir det hele 1000 ganger vanskeligere!! jeg ønsker deg bare lykke til, kjenner deg ikke, men vet at sannsynligvis fortjener du noe myyyye bedre:) jeg har absolutt nulltoleranse for utroskap ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

hei,vennen...

 

Jeg får et ekko i hjertet og følelsene mine når jeg leser om situasjonen din... Exen min var utro med 7 jenter mens vi bodde sammen i to år. Da jeg kastet ham ut var jeg bare klar over to av dem... Men, det var visst flere ganger med noen av dem også...

 

Så vondt som jeg hadde det på den tiden unner jeg ingen. Den utrolig usikre,såre og dype følelsen av at noe er galt,noe skurrer,-men samtidig ha masse dårlig samvittighet for å mistro ham... var grusomt. Det beste jeg gjorde var å kutte ham ut og karre meg opp til overflaten av meg selv og puste igjen.

 

Nå har jeg vært med mannen i mitt liv i snart 6 år, ingen av oss har et utro-gen og alt er fryd og gammen og stor mage... exen min er fortsatt notorisk utro og har såret mange fine jenter,-men han er heldigvis ikke mitt problem lenger.

 

Jeg føler med deg... Det må være så uendelig vanskelig situasjon å være i når man i tillegg har den derre magen vår.. Framtiden er usikker fra før av,- og det er ikke gøy å gjøre den enda utryggere. Men, utrygg er du jo allerede, så det kan jo kanskje ikke bli stort verre. Om du fremdeles føler at noe skurrer,at han ikke respekterer deg, så flytt ut.Eller dytt ham på dør. Du kan ikke få det vondere enn du har nå. En ting jeg lærte i det kjipe forholdet jeg hadde for de årene siden,- var å ikke ignorere de intuitive følelsene mine. Ja,man kan mistolke ting eller være for sjalu,-men når man dypt og lenge føler at noe skurrer så har man som oftest rett.

 

Snakk med ham, blir han sint så snakk mer. Fortell ham at av respekt for deg så inviterer han ikke den berten over til dere igjen. ( menn er ofte dumme som brød når det kommer til å innse andre damers sikkel)

Om han håner deg/blir sint/nekter å se din situasjon,- skubb ham ut døren. Du vil være lykkeligere alene.

 

Lykke til,vennen. Føler sååå masse med deg. Neste gang du er alene hjemme,sett på Diana Ross "I will survive", hør på teksten og føl deg tøff. Tenk deretter igjennom hvilken framtid du vil ha...

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke trøstende ord til deg!

jeg er barn av en slik drittsekk.

da han ble sammen med min mor var han sammen med eksen sin uten at mamma viste det. det var ikke slutt enda. mamma ble i gravidmed min bror ogda hunvar i 6 mnd. oppdaget hun dette. da avsluttet han forholdet til eksensin. siden mamma var gravid valgte hun å bli. noen år senere var hun grravidmed meg. må si atjeg vet om flere av pappas aferer enn mamma.

 

da jeg var tre år hadde pappa en ny og ville gå fra mamma. vel da sa mamma at han fikk ta oss ungene. pappa ble kjempeglad, han elsker barn. men dama hanslikteikke barnog stakk. hehe

 

gjennom hele min barndom har pappa hatt elskerinner rundtomkring. og hanskjulte det ikke for meg, jeg var med til flere damer. jeg trodde at det var slik det skullevære. helt til jeg fikk min første kjæresteoglærte at jegikkegodtokk å dele type.

 

neste gang jeg oppdagetpappa og en elsker, ble jeg sint og skuffet og konfronterte han med dette. og tvang hantil å si dette til mamma.

 

hanba om skilsmisse, mamma holdt på i over et år forå beholde pappa. jeg husker hun gråt om nettene. da de hadde vært fra hverandre i et år. husker jeg pappa var på besøkog jeg huskerjeg så de hadde sex, jeg ble så glad og trodde at de var sammen igjen. og ble sittende å se på i dørsprekken. da de var ferdig så jeg pappa reise seg ogsi jegfår komme meg hjem til ....... jeg kunne drept han. jeg såhvordanmamma krøp hun elsket han. tenk at han utnyttet dette.

 

haner gift men hun han gikk fra mamma for men jeg klarer ikke slå meg til ro med at en kronisk utro mann slutter, uten behandling.

 

jeg sierdette for jeg har problemer med å stole på menn i dag. pappa er den som skulle vist meg.men han.... ja jeg vet ikke jeg.

 

 

mitt rådtildeg er tenk over hvilket liv du ønsker degogsattser du viderepåhanså skaff han hjelp. han klarer ikke dettte selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare takke alle som svarer, godt at noen bryr seg, men ditt svar satte jeg spesielt pris på! Du har vært gjennom det selv, og forstår at det ikke er så enkelt som å pakke å dra! Jeg har jo gjort det også, er jo derfor det var slutt mellom oss en stund, men jeg klarte likevel ikke å glemme han. Hvis det finnes noe som heter soulmate, så er han min! Jeg har visst siden dag 1 at dette var mannen i mitt liv! Men hva gjør man når man har dette genet? Er akkurat likedan, den som bidro med sædcellen som skapte ham, så jeg tror ofte dette er arvelig også. Men jeg vet også at enkelte tilslutt klarer å slutte. Men hvordan vet jeg når han greier det? Har han greid det allerede? Jeg vet jo ikke....det bruker å være noe i det når jeg får en "feeling" liksom, men kanskje har jeg blitt paranoid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

denne mannen hadde fått ny adresse. jeg hadde ikke orket å la hans liv styre mitt. glad i eller ikke. du skal leve ditt liv!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei igjen :)

 

Hvordan følte du deg da dere hadde pausen deres? Savnet du ham hvert sekund,eller var du igrunnen litt lettet... Og fant deg selv igjen? Hvor lenge varte bruddet forresten?

 

Jeg må få si at jeg og exen min prøvde igjen noen mnd etter at jeg hev ham ut,- jeg ville så gjerne tro at han hadde skjerpet seg og at han elsket meg like sterkt tilbake,- men vi var sammen i en måned tils. og jeg hev ham ut igjen. Terskelen min for hvor mye tull jeg ville tolerere fra ham var mye mindre gang nr to,- han nektet å bryte kontakten med damen han var mest utro med,- så da kuttet jeg tvert. Det var vanskelig, sårt, etc... Vi hadde også et par netters tilbake-fall her og der,- men til slutt fikk jeg ham ut av systemet og følte det herlig. Jeg var også overbevist om at han var mannen i mitt liv,- og at jeg kunne klare å leve med ham og "fixe" ham. Men dette bare dro meg ned. Husker tider hvor jeg satt fortvilet -under- salongbordet og gråt, hjertet var til de grader knust.

 

Greien er at,- så lenge du er sammen med mannen din nå,- så utestenger du muligheten for at verdens herligste mann finner deg... For så lite som han respekterer deg er ikke et godt tegn. Du fortjener respekt og å bli hørt, gravid eller ikke,- og han burde jobbe alt han kunne for at du nå skal føle deg trygg og ha det bra...

 

Min forlovede er en slik mann. Jeg var så mistenksom og følelsesmessig vrak da jeg traff ham,- og dette tok han helt hensyn til hele veien. Nå finnes det ikke et snev av sjalusi eller usikkerhet igjen i meg. Og det er så deilig. Han lar meg aldri få grunn til å mistenke noe som helst og ingen verdens ting skurrer. Vi har kun kranglet 2 ganger på snart 6 år. Jeg kan kun kjenne ekko etter knuste følelser hvis jeg prøver å huske dem. Og det er sånn du fortjener å ha det. Finne en bra mann til deg og barnet ditt, som tar hensyn ( neida, mener ikke en tøffel) til dere begge.

 

Tro meg,etter en vond tid med brudd etc... så hever du haken og har det uendelig mye bedre :)

 

Lykke til så masse :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...