symptomer på kronisk utmattelsessyndrom

[Anonym bruker]

At noen faker seg sykere enn de egentlig er kan jeg skrive under på, søster mi har googla seg til hva som er symptomer på fibromyalgi, og faktisk fått lurt legen til å tro henne! Hun omgir seg bare med venner som har samme diagnosen, så mye å lære der tydeligvis! Tar den helt ut med å søke på hjelpemidler og det ene og det andre så det skal virke reelt. Får til og med tilrettelagt hus for flere hundre tusen kroner!

 

Når nav nå får gått gjennom papirmølla, så står hun tilbake med 100% ufør i premie. Hun tror selv det er en premie i alle fall. Da kan hun gå hjemme å sulle, med ingen arbeidsgiver som stiller krav. Og siden hun har planlagt dette godt, og ordna seg uføreforsikring, så vil hun få utbetalt nærmere 30000 etter skatt. For å gå hjemme.

 

Malte huset sitt i fjor. Hadde da overbevist legen om at hun var for syk til å møte på tiltaket, så fikk sykmelding i fire uker. Men klarte å male huset. Det har nå begynt å summe i bygda, for folk reagerer jo på hvor frisk hun er når det er ting hun interesserer seg for..

 

Så ikke alle er så syke som de skal ha det til. Jeg gjennomskua henne for lenge siden, venterr bare på at nav og kommune skal gjøre det samme. Dessverre ødelegger hun jo for de som faktisk er syke, og har krav på bistand.

 

 

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

Folk som gjør sånt er jo ikke friske, regner med hun sliter psykisk på en eller annen måte..... Kanskje det er hun som har lurt deg, og ikke vil innrømme hva som egentlig feiler henne?

 

Anonymous poster hash: c88f6...570

[Luksusdyret]

At noen faker seg sykere enn de egentlig er kan jeg skrive under på, søster mi har googla seg til hva som er symptomer på fibromyalgi, og faktisk fått lurt legen til å tro henne! Hun omgir seg bare med venner som har samme diagnosen, så mye å lære der tydeligvis! Tar den helt ut med å søke på hjelpemidler og det ene og det andre så det skal virke reelt. Får til og med tilrettelagt hus for flere hundre tusen kroner!

 

Når nav nå får gått gjennom papirmølla, så står hun tilbake med 100% ufør i premie. Hun tror selv det er en premie i alle fall. Da kan hun gå hjemme å sulle, med ingen arbeidsgiver som stiller krav. Og siden hun har planlagt dette godt, og ordna seg uføreforsikring, så vil hun få utbetalt nærmere 30000 etter skatt. For å gå hjemme.

 

Malte huset sitt i fjor. Hadde da overbevist legen om at hun var for syk til å møte på tiltaket, så fikk sykmelding i fire uker. Men klarte å male huset. Det har nå begynt å summe i bygda, for folk reagerer jo på hvor frisk hun er når det er ting hun interesserer seg for..

 

Så ikke alle er så syke som de skal ha det til. Jeg gjennomskua henne for lenge siden, venterr bare på at nav og kommune skal gjøre det samme. Dessverre ødelegger hun jo for de som faktisk er syke, og har krav på bistand.

 

 

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

 

 

vi hadde også et par-tre slike i omgangskretsen. Og det ser man også på nett, her på DiB og andre steder. Når man stiller spørsmålet ved at uføre og folk med kraftig ME klarer å gå på fest, reise, trene og så videre, men ikke jobbe, får man til svar at man må jo få leve som alle andre selv om man er syk og ikke er på jobb. Vel, når jeg er syk så drar jeg ikke på fest. Jeg trener ikke flere ganger i uka, bygger ikke hus og reiser ikke på utenlandsferie. Hvis man klarer masse aktiviteter i uka så klarer man også å jobbe noe og heller kutte ned på aktiviteter. Jobb skal være obligatorisk for å kunne bidra til samfunnet, og fritidssysler er noe man bedriver hvis man har overskudd til det etter det obligatoriske. Mange har beklageligvis den oppfatningen at jobb er noe frivillig, men man har krav på å reise, trene, henge på kafe og gjøre det man har lyst til.

[Luksusdyret]

 

Folk som gjør sånt er jo ikke friske, regner med hun sliter psykisk på en eller annen måte..... Kanskje det er hun som har lurt deg, og ikke vil innrømme hva som egentlig feiler henne?

 

Anonymous poster hash: c88f6...570

 

 

 

Eller at de er late. Alt faenskap i verden kan ikke tilskrives diagnoser. Det finnes rett og slett psykisk friske kjeltringer og snyltere. Tviler på at samtlige navere er psykisk syke.

[Anonym bruker]

vi hadde også et par-tre slike i omgangskretsen. Og det ser man også på nett, her på DiB og andre steder. Når man stiller spørsmålet ved at uføre og folk med kraftig ME klarer å gå på fest, reise, trene og så videre, men ikke jobbe, får man til svar at man må jo få leve som alle andre selv om man er syk og ikke er på jobb. Vel, når jeg er syk så drar jeg ikke på fest. Jeg trener ikke flere ganger i uka, bygger ikke hus og reiser ikke på utenlandsferie. Hvis man klarer masse aktiviteter i uka så klarer man også å jobbe noe og heller kutte ned på aktiviteter. Jobb skal være obligatorisk for å kunne bidra til samfunnet, og fritidssysler er noe man bedriver hvis man har overskudd til det etter det obligatoriske. Mange har beklageligvis den oppfatningen at jobb er noe frivillig, men man har krav på å reise, trene, henge på kafe og gjøre det man har lyst til.

Jeg har ME og svinger fra mild til moderat til alvorlig. I milde perioder klarer jeg "alt", men legger inne mye hvile fordi jeg er redd for å bli dårlig. Du ser meg ikke i perioder der formen er moderat til alvorlig.

 

Skulle GJERNE jobbet litt jeg, når formen er "mild", men hvor?? Jeg vet jo aldri når formen svinger nedover igjen, og da kan jeg ikke jobbe..

 

Anonymous poster hash: e17c5...bdd

[Anonym bruker]

At noen faker seg sykere enn de egentlig er kan jeg skrive under på, søster mi har googla seg til hva som er symptomer på fibromyalgi, og faktisk fått lurt legen til å tro henne! Hun omgir seg bare med venner som har samme diagnosen, så mye å lære der tydeligvis! Tar den helt ut med å søke på hjelpemidler og det ene og det andre så det skal virke reelt. Får til og med tilrettelagt hus for flere hundre tusen kroner!

 

Når nav nå får gått gjennom papirmølla, så står hun tilbake med 100% ufør i premie. Hun tror selv det er en premie i alle fall. Da kan hun gå hjemme å sulle, med ingen arbeidsgiver som stiller krav. Og siden hun har planlagt dette godt, og ordna seg uføreforsikring, så vil hun få utbetalt nærmere 30000 etter skatt. For å gå hjemme.

 

Malte huset sitt i fjor. Hadde da overbevist legen om at hun var for syk til å møte på tiltaket, så fikk sykmelding i fire uker. Men klarte å male huset. Det har nå begynt å summe i bygda, for folk reagerer jo på hvor frisk hun er når det er ting hun interesserer seg for..

 

Så ikke alle er så syke som de skal ha det til. Jeg gjennomskua henne for lenge siden, venterr bare på at nav og kommune skal gjøre det samme. Dessverre ødelegger hun jo for de som faktisk er syke, og har krav på bistand.

 

 

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

Du må jo anmelde henne for trygdesvindel.

 

Anonymous poster hash: e17c5...bdd

[Anonym bruker]

Eller at de er late. Alt faenskap i verden kan ikke tilskrives diagnoser. Det finnes rett og slett psykisk friske kjeltringer og snyltere. Tviler på at samtlige navere er psykisk syke.

er nok ingen annen diagnose enn lat som stemmer med min søster.

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

[Anonym bruker]

Folk som gjør sånt er jo ikke friske, regner med hun sliter psykisk på en eller annen måte..... Kanskje det er hun som har lurt deg, og ikke vil innrømme hva som egentlig feiler henne? Anonymous poster hash: c88f6...570

nei, hun er lat, ingenting psykisk!

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

[Anonym bruker]

vi hadde også et par-tre slike i omgangskretsen. Og det ser man også på nett, her på DiB og andre steder. Når man stiller spørsmålet ved at uføre og folk med kraftig ME klarer å gå på fest, reise, trene og så videre, men ikke jobbe, får man til svar at man må jo få leve som alle andre selv om man er syk og ikke er på jobb. Vel, når jeg er syk så drar jeg ikke på fest. Jeg trener ikke flere ganger i uka, bygger ikke hus og reiser ikke på utenlandsferie. Hvis man klarer masse aktiviteter i uka så klarer man også å jobbe noe og heller kutte ned på aktiviteter. Jobb skal være obligatorisk for å kunne bidra til samfunnet, og fritidssysler er noe man bedriver hvis man har overskudd til det etter det obligatoriske. Mange har beklageligvis den oppfatningen at jobb er noe frivillig, men man har krav på å reise, trene, henge på kafe og gjøre det man har lyst til.

Jeg skjønner tankegangen, og er forsåvidt enig, men dessverre er ikke verden så sort-hvit

 

Jeg skrev tidligere i tråden her at jeg hadde en mild form for ME, og jobbet 40%, fulgte opp ungene så godt jeg klarte osv, og endte med en mye alvorligere grad av ME, jeg ble sengeliggende fordi jeg presset meg sånn.

 

Nå er jeg ufør, og kan i gode perioder både bli med å ferie og delta i en en nevø sitt konfirmasjonsselskap, men det koster. Prisen jeg betaler ser selvfølgelig ikke du. Men fakta er at jeg må hvile godt og lade opp på forhånd, og regne med en betydelig forverring i symptomer et par uker i ettertid. Den prisen betaler jeg for å f.eks få være med i det familieselskapet, for den lille biten med sosialisering er så utrolig viktig for livskvaliteten.

 

Du mener vel ikke at de som er kronisk syke aldri skal være med på noe sosialt, aldri jobbe litt i hagen om de har en god dag, aldri bli med i et bryllup eller en konfirmasjon, de skal bare være hjemme og være syke siden de tross alt lever på nav?

 

Jeg reiser på ferie med familien en gang i året, bare en uke, for lenger ferie enn det blir for slitsomt. Den uken er tilrettelagt for meg. Som regel gjør vi det sånn at familien spiser frokost sammen og er sammen frem til lunsj. Da går jeg til hotellet/hytta og legger meg for å hvile. Fra lunsj til middag er mannen med ungene mens jeg hviler. Så spiser vi middag sammen som familie og er sammen etter middag, så går jeg og legger med sammen med barna. Det kan jeg klare i max en uke, men jeg er gjerne veldig dårlig i 1-3 uker etter at vi har kommet hjem fordi jeg har presset meg sånn.

 

Jeg kan ikke jobbe, for jeg trenger mye mer hvile enn aktivitet. Jeg ble sykere og sykere av å jobbe to korte dager i uken, for da fikk jeg ikke nok hvile mellom arbeidsslagene. Mener du virkelig at jeg ikke skal få delta i nevøen min sin konfirmasjon denne våren, eller ha en uke ferie i året med familien fordi jeg er ufør?

 

Fest med venner har jeg forøverig ikke vært på en eneste gang etter at jeg ble syk da, bare for å ha sagt det. Jeg fikk ME etter infeksjon for 7 år siden og har ingen venner igjen, det eneste jeg har er familien. Jeg har ikke kollegaer lenger, jeg har ikke venner lenger, men jeg har familien, de holder ut med meg selv om det er bare smuler jeg har å gi, nå sier du at de smulene også må fjernes for jeg er tross alt skulle brukt de på en jobb isteden....

 

Anonymous poster hash: c88f6...570

[Anonym bruker]

vi hadde også et par-tre slike i omgangskretsen. Og det ser man også på nett, her på DiB og andre steder. Når man stiller spørsmålet ved at uføre og folk med kraftig ME klarer å gå på fest, reise, trene og så videre, men ikke jobbe, får man til svar at man må jo få leve som alle andre selv om man er syk og ikke er på jobb. Vel, når jeg er syk så drar jeg ikke på fest. Jeg trener ikke flere ganger i uka, bygger ikke hus og reiser ikke på utenlandsferie. Hvis man klarer masse aktiviteter i uka så klarer man også å jobbe noe og heller kutte ned på aktiviteter. Jobb skal være obligatorisk for å kunne bidra til samfunnet, og fritidssysler er noe man bedriver hvis man har overskudd til det etter det obligatoriske. Mange har beklageligvis den oppfatningen at jobb er noe frivillig, men man har krav på å reise, trene, henge på kafe og gjøre det man har lyst til.

Men jeg feks da har ME og går på fest. Må jeg virkelig stå til rette for deg fordi jeg en eller kanskje to ganger i året prioriterer mine venner forran familie (jeg blir sengeliggende en uke min). Jeg gjør det for å beholde vettet fordi jeg ellers sjeldent ser venner/prater med de etc. Jeg gjør feks heller aldri rent hjemme, men det ser jo ikke du...

 

 

Anonymous poster hash: 272e6...dc7

[Anonym bruker]

nei, hun er lat, ingenting psykisk!

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

Hvordan vet du det? Jeg har mange hemmeligheter for min familie og venner. Noen av de er feks overgrep i barndommen! Slutt og tro du vet alt om andre

 

Anonymous poster hash: 272e6...dc7

[Anonym bruker]

Men jeg feks da har ME og går på fest. Må jeg virkelig stå til rette for deg fordi jeg en eller kanskje to ganger i året prioriterer mine venner forran familie (jeg blir sengeliggende en uke min). Jeg gjør det for å beholde vettet fordi jeg ellers sjeldent ser venner/prater med de etc. Jeg gjør feks heller aldri rent hjemme, men det ser jo ikke du...

 

 

Anonymous poster hash: 272e6...dc7

Så lenge vi som gidder betaler kalaset med våre skattepenger, har vi alle grunn til å stille spørsmål ja! Og fest?? Nei, klarer man å gå på fest, så burde man heller brukt den energien til å forsørge seg selv!

 

Anonymous poster hash: 19742...820

[Anonym bruker]

Så lenge vi som gidder betaler kalaset med våre skattepenger, har vi alle grunn til å stille spørsmål ja! Og fest?? Nei, klarer man å gå på fest, så burde man heller brukt den energien til å forsørge seg selv!

 

Anonymous poster hash: 19742...820

Hvor er de jobbene der man kan jobbe ett par timer i kvartalet da?

 

Anonymous poster hash: e17c5...bdd

[Anonym bruker]

Det som er rart er jo at i Norge som det finnes så utrolig mange hjelpemidler, hjelpetiltak, stønader, godt helsevesen, bra tilgang på mat, medisiner og helsehjelp flommer vi over av ME, fibromyalgi og andre "moderne" sykdommer. Lurer på hvor mange damer i Afrika som legger seg ned med ME?

 

Anonymous poster hash: c421a...a2e

[Anonym bruker]

Det som er rart er jo at i Norge som det finnes så utrolig mange hjelpemidler, hjelpetiltak, stønader, godt helsevesen, bra tilgang på mat, medisiner og helsehjelp flommer vi over av ME, fibromyalgi og andre "moderne" sykdommer. Lurer på hvor mange damer i Afrika som legger seg ned med ME?

 

Anonymous poster hash: c421a...a2e

Men da er det snakk om ren overlevelse. De legger seg heller ikke "ned" med kreft, brekte armer , podagra eller tyfus. Syns jeg ser deg på jobb med ebola.

 

Anonymous poster hash: 9740d...489

[Anonym bruker]

Det som er rart er jo at i Norge som det finnes så utrolig mange hjelpemidler, hjelpetiltak, stønader, godt helsevesen, bra tilgang på mat, medisiner og helsehjelp flommer vi over av ME, fibromyalgi og andre "moderne" sykdommer. Lurer på hvor mange damer i Afrika som legger seg ned med ME?

 

Anonymous poster hash: c421a...a2e

ME finnes i Afrika også. Faktisk er det like vanlig der som i Europa og USA.

 

Anonymous poster hash: e17c5...bdd

[Anonym bruker]

Men da er det snakk om ren overlevelse. De legger seg heller ikke "ned" med kreft, brekte armer , podagra eller tyfus. Syns jeg ser deg på jobb med ebola.

 

Anonymous poster hash: 9740d...489

Har man alvorlig ME er man sengeliggende enten man lever fra hånd til munn i fattige Afrika eller blir latterliggjort som "naver" i rike Norge.

 

 

Anonymous poster hash: e17c5...bdd

[Anonym bruker]

Det som er rart er jo at i Norge som det finnes så utrolig mange hjelpemidler, hjelpetiltak, stønader, godt helsevesen, bra tilgang på mat, medisiner og helsehjelp flommer vi over av ME, fibromyalgi og andre "moderne" sykdommer. Lurer på hvor mange damer i Afrika som legger seg ned med ME?

 

Anonymous poster hash: c421a...a2e

ME finnes i hele verden, ikke bare her. Det er en annen kultur mange steder, man blir ikke ufør, men man ligger kanskje i en hytte og blir forsørget av storfamilien, man er kanskje den "svakelige" tanten som lager middag og passer barn men ikke klarer jobbe ute på jordene osv.

 

ME er ikke en skandinavisk sykdom altså, og det er minst like mange som er syke i f.eks Australia, England, USA, Japan osv.

 

Hva tenker du om MS da, den sykdommen er det faktisk mer av her enn i resten av verden.... Uten at de har noen forklaring på hvorfor.

 

Anonymous poster hash: c88f6...570

[Anonym bruker]

Nå ble jeg overrasket over hvor mange som har svart på tråden min Trist at diskusjonen handler om "slitne" småbarnsmødre, Mener dere virkelig at mennesker med ME ikke burde ha et sosialt liv for å opprettholde livskvalitet? Når mennesker er syke så er det viktig å ta del i noe større. Det er STOR forskjell på delta på noe sosialt i et par timer som å jobbe en 8 timers arbeidsdag. 

Anonymous poster hash: 41073...343

[Anonym bruker]

Eller at de er late. Alt faenskap i verden kan ikke tilskrives diagnoser. Det finnes rett og slett psykisk friske kjeltringer og snyltere. Tviler på at samtlige navere er psykisk syke.

Fullstendig enig med deg i denne tråden. Bare vent til tappekrana inn til statskassa skrus mer og mer igjen så vil vi se mindre slike diagnoser også. Sverige har 80% lønn i sykeperioden og en karensdag, og samtidig halvparten av sykefraværet og 30% færre uføretrygdede. Er ikke mye som skal til. Latskapen må ikke koste for mye for den enkelte.

 

Anonymous poster hash: e4f45...ef0

[Anonym bruker]

Denne tråden er bare trist lesing. Så utrolig mange som mangler kunnskap om det de uttaler seg som eksperter om, så utrolig mange som er nedlatende overfor noe de ikke forstår.

 

Til deg som har en søster du "vet" snylter på Nav, til MrsRiddick og andre som vet om mange som liksom bare later som. Melder dere disse til Nav? Hvis dere virkelig er så sikre på at disse utnytter systemet, da må dere melde dem! Dere er pliktig til å melde dem. Dere kan ikke snakke om "vi som gidder å jobbe" og "vi som betaler for dere som ikke gidder", for hvis dere "vet" om mange som snylter systemet og ikke melder dem, da aksepterer og godtar dere slik snylting å fortsette!

Men det føles kanskje bedre å ha noen å rakke ned på for å føle seg bedre selv istedenfor å ta ansvar og melde dem?

 

Om man virkelig vet, da melder man.

Men man skal virkelig være sikker på at det er slik før man melder. Det er mange som ikke forteller riktig diagnose til omgivelsene, også til nær familie, pga. altfor mange fordommer som er ute og går.

Det er ikke alltid virkeligheten er slik dere tror den er.

 

Og til dere som tror det bare er å ta seg sammen når man har ME - dere har ikke forstått diagnosens karakter. Det er ikke mulig lenger å ta seg sammen når det har bikket over i en ME. Om man "tar seg sammen" og gjør noe man egentlig ikke greier når man har ME, så blir man fysisk syk av det. Fordi kroppen ikke tåler det. Det er noe helt annet enn å bli "dødsliten" og "sykt sliten" som flere har skrevet at de er. Alle kan være dødsliten og sykt sliten i kortere og lengre perioder. Men da greier man å holde seg på beina, man blir kanskje enda mer sliten av å stå på, men man kollapser ikke og blir fysisk syk på samme måte som en med ME. Når man "bare" er ekstremt sliten så greier man å ta seg noenlunde inn igjen på en helg eller en ferie, man får mer energi igjen. En med ME greier ikke ta seg inn på samme måte. Noen få timer med "utskeielse" kan føre til uker og månder med stor forverrring hvor det er fysisk umulig å "ta seg sammen". Det har ikke noe med å være sterkere eller mer robust, det har med å være fysisk syk å gjøre, og hvor fysisk syk man er.

 

Og til deg/dere som sammenligner kreft og ME og andre diagnoser. Det har ingen hensikt. To med identisk kreftsykdom og identisk behandling har likevel to ulike kroppen som kan reagere ulikt på sykdommen og behandlingen.

Jeg kjenner en som nå har en uhelbredelig kreftdiagnose og jeg kjenner en som har ME. Den med kreft er tilbake i full jobb, har masse energi tross behandlinger, trenger og er sterk - men selvfølgelig, han vet ikke når det ev. sier stopp. Den andre har "bare" ME, er ikke fysisk i stand til å jobbe, reagerer med feber på de minste anstrengelser (anstrengelse kan da være å dusje eller lage seg litt mat) og immunsystemet får seg bestandig en knekk etter det (sjekket med blodprøver). Han første er i full jobb, har familie og barn, er veldig aktiv. Han andre greier knapt å delta i noe familieliv, er avhengig av en utrolig god kone og barn. Hvem er sykest? Har det noen hensikt å sammenligne slik? Jeg kjenner også to andre med samme diagnosene. Hun ene kreftbehandlet for flere år siden, er erklært frisk fra kreft. Hun fikk imidlertid kronisk fatigue etter behandlingen og er ikke i stand til å jobbe i dag. Hun andre har mildere ME og greier å jobbe 40 %. Hvem er friskest og sykest av dem? Spiller det noen rolle? De gjør alle det de er fysisk i stand til. Alle disse har alltid vært arbeidsjern, alltid stilt opp og likt å være i aktivitet, de har hatt sunt kosthold og livsstil, gode relasjoner til sine nære, psykisk sykdom er utelukket hos alle.

 

Igjen - til dere som påstår dere vet om så mange som snylter på Nav. Meld fra eller hold kjeft!

 

Og til dere som synser uten å ha faktakunnskap om det dere uttaler dere om - logg av forumet og bruk heller tiden til å lese dere opp på det dere ønsker å uttale dere om. For slik det er nå så sprer dere bare negativitet for å føle dere bedre selv. Og helt uten faktakunnskap.

Anonymous poster hash: 2e2be...f2c

[Anonym bruker]

Hi, denne tråden din har sporet helt av, og jeg bidro til det nettopp med mitt lengre svar nr. 70.

 

Det jeg leser i hovedinnlegget ditt som jeg reagerer mest på, det er det at du sovner på steder man normalt har ekstremt store sperrer fra å sove - når man kjører bil og når man er på jobb. Det kan nesten virke som om du har en søvnsykdom, for det er ikke normalt å sovne i slike sammenhenger som du gjør! Har du fortalt legen din at du sovner slik du gjør? Eller har du bare fortalt at du er ekstremt sliten?

 

Hvis du bare har fortalt at du er ekstremt sliten, da synes jeg du må tilbake til legen og fortelle henne at du sovner slik som du gjør! Og egentlig - siden legen ikke synes å ta deg og dine plager på alvor, så kan det være en idé å bytte lege.

Selv om en lege kanskje ikke kan gjøre noe bestandig, så vil en god lege likevel kunne få pasienten til å føle seg sett og forstått, og det virker ikke som om din lege greier å gjøre det for deg.

Om du har fortalt legen at du sovner slik du gjør, da mener jeg legen er udugelig som ikke har tatt det på alvor, for en slik søvnforstyrrelse kan gi alvorlige konsekvenser (i bil kan du jo skade eller ta livet av deg selv eller andre!).

 

Tok du svineinfluensavaksinen? Hvis problemene dine med søvn og fatigue kom etter det så bør du vurdere om det kan være en sammenheng. Også voksne har fått søvnforstyrrelser/narkolepsi etter den vaksinen.

 

Ellers - din sykdom er en betennelsessykdom. Hva gjør du selv for å optimalisere helsen din?

Med en slik diagnose så må gjøre alt du kan for å redusere betennelse i kroppen. Det aller viktigste da er å ha et kosthold som ikke trigger betennelse - dvs. unngå sukker og raske karbohydrater og begrense også andre karbohydrater, få i seg masse grønnsaker, bruke mer bær enn frukt, og ikke minst få i seg riktige og nok fettsyrer, spesielt minimere inntak av omega6 og øke inntak av omega3.

Ellers er bevegelse og riktig trening og stressreduksjon også viktig for å redusere betennelse. Og det samme er nok søvn.

Om du ikke har tatt ordentlig tak i kostholdet ditt, gjør dette nå. Det er det viktigste.

 

Om legen din ikke tar deg på alvor, bytt lege. Som andre har påpekt, fatigue kan være en del av sykdomsbildet til fibromyalgi, men det er heller ikke sikkert at det bare er det som er ditt problem, spesielt med de søvnproblemene som du synes å ha, de virker mer alvorlige enn "bare" fatigue.

 

Anonymous poster hash: 2e2be...f2c

[Anonym bruker]

Så lenge vi som gidder betaler kalaset med våre skattepenger, har vi alle grunn til å stille spørsmål ja! Og fest?? Nei, klarer man å gå på fest, så burde man heller brukt den energien til å forsørge seg selv!

 

Anonymous poster hash: 19742...820

Haha, du er jo bare latterlig 😂 All ekspertise anbefaler at du er med på alt hva du klarer av normale ting når du blir kronisk syk for ikke og bli deprimert i tillegg. Men gi meg gjerne den arbeidsgiveren jeg kan jobbe noen timer for en gang i året 👍 Om det forsørger meg og ungene mine er det jo helt fantastisk 👏👏👏 Forøvrig mulig du fester annerledes enn meg. Jeg drikker sjeldent alkohol og er ofte hjemme innen midnatt. Altså, en til to ganget i året.

 

 

Anonymous poster hash: 272e6...dc7

[Anonym bruker]

 

Denne tråden er bare trist lesing. Så utrolig mange som mangler kunnskap om det de uttaler seg som eksperter om, så utrolig mange som er nedlatende overfor noe de ikke forstår.

 

Til deg som har en søster du "vet" snylter på Nav, til MrsRiddick og andre som vet om mange som liksom bare later som. Melder dere disse til Nav? Hvis dere virkelig er så sikre på at disse utnytter systemet, da må dere melde dem! Dere er pliktig til å melde dem. Dere kan ikke snakke om "vi som gidder å jobbe" og "vi som betaler for dere som ikke gidder", for hvis dere "vet" om mange som snylter systemet og ikke melder dem, da aksepterer og godtar dere slik snylting å fortsette!

Men det føles kanskje bedre å ha noen å rakke ned på for å føle seg bedre selv istedenfor å ta ansvar og melde dem?

 

Om man virkelig vet, da melder man.

Men man skal virkelig være sikker på at det er slik før man melder. Det er mange som ikke forteller riktig diagnose til omgivelsene, også til nær familie, pga. altfor mange fordommer som er ute og går.

Det er ikke alltid virkeligheten er slik dere tror den er.

 

Og til dere som tror det bare er å ta seg sammen når man har ME - dere har ikke forstått diagnosens karakter. Det er ikke mulig lenger å ta seg sammen når det har bikket over i en ME. Om man "tar seg sammen" og gjør noe man egentlig ikke greier når man har ME, så blir man fysisk syk av det. Fordi kroppen ikke tåler det. Det er noe helt annet enn å bli "dødsliten" og "sykt sliten" som flere har skrevet at de er. Alle kan være dødsliten og sykt sliten i kortere og lengre perioder. Men da greier man å holde seg på beina, man blir kanskje enda mer sliten av å stå på, men man kollapser ikke og blir fysisk syk på samme måte som en med ME. Når man "bare" er ekstremt sliten så greier man å ta seg noenlunde inn igjen på en helg eller en ferie, man får mer energi igjen. En med ME greier ikke ta seg inn på samme måte. Noen få timer med "utskeielse" kan føre til uker og månder med stor forverrring hvor det er fysisk umulig å "ta seg sammen". Det har ikke noe med å være sterkere eller mer robust, det har med å være fysisk syk å gjøre, og hvor fysisk syk man er.

 

Og til deg/dere som sammenligner kreft og ME og andre diagnoser. Det har ingen hensikt. To med identisk kreftsykdom og identisk behandling har likevel to ulike kroppen som kan reagere ulikt på sykdommen og behandlingen.

Jeg kjenner en som nå har en uhelbredelig kreftdiagnose og jeg kjenner en som har ME. Den med kreft er tilbake i full jobb, har masse energi tross behandlinger, trenger og er sterk - men selvfølgelig, han vet ikke når det ev. sier stopp. Den andre har "bare" ME, er ikke fysisk i stand til å jobbe, reagerer med feber på de minste anstrengelser (anstrengelse kan da være å dusje eller lage seg litt mat) og immunsystemet får seg bestandig en knekk etter det (sjekket med blodprøver). Han første er i full jobb, har familie og barn, er veldig aktiv. Han andre greier knapt å delta i noe familieliv, er avhengig av en utrolig god kone og barn. Hvem er sykest? Har det noen hensikt å sammenligne slik? Jeg kjenner også to andre med samme diagnosene. Hun ene kreftbehandlet for flere år siden, er erklært frisk fra kreft. Hun fikk imidlertid kronisk fatigue etter behandlingen og er ikke i stand til å jobbe i dag. Hun andre har mildere ME og greier å jobbe 40 %. Hvem er friskest og sykest av dem? Spiller det noen rolle? De gjør alle det de er fysisk i stand til. Alle disse har alltid vært arbeidsjern, alltid stilt opp og likt å være i aktivitet, de har hatt sunt kosthold og livsstil, gode relasjoner til sine nære, psykisk sykdom er utelukket hos alle.

 

Igjen - til dere som påstår dere vet om så mange som snylter på Nav. Meld fra eller hold kjeft!

 

Og til dere som synser uten å ha faktakunnskap om det dere uttaler dere om - logg av forumet og bruk heller tiden til å lese dere opp på det dere ønsker å uttale dere om. For slik det er nå så sprer dere bare negativitet for å føle dere bedre selv. Og helt uten faktakunnskap.

 

Anonymous poster hash: 2e2be...f2c

Den som er sykest er den som FØLER seg sykest. Det er nettopp det. Og som jeg har sagt hele tiden, det er helt greit. Noen mennesker tåler mindre og de tar en så lenge velferdsamfunnet vare på. Jeg snakker ikke om snylterne.

Men jeg har en kommentar til det også. Hvordan mener du man skal melde slikt? Si at jeg vet at de lyver, for det har de selv fortalt? Man bør jo ha noe håndfast når man melder, tror du NAV har ressurser til å undersøke slikt? Og hvordan verifiserer de i så fall påstanden? Tull!

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c013...363

[Anonym bruker]

Fullstendig enig med deg i denne tråden. Bare vent til tappekrana inn til statskassa skrus mer og mer igjen så vil vi se mindre slike diagnoser også. Sverige har 80% lønn i sykeperioden og en karensdag, og samtidig halvparten av sykefraværet og 30% færre uføretrygdede. Er ikke mye som skal til. Latskapen må ikke koste for mye for den enkelte.

 

Anonymous poster hash: e4f45...ef0

For meg har latskapen som du kaller det kostet mye. Før jeg ble syk hadde jeg en lønn på 1,6 millioner. I det året jeg var syk hadde jeg sykelønn på i overkant av 550000 noe som gjør at pengesekken ble redusert med over 60 %. Og nå som jeg går på aap er jeg nede i ca 366000 i året, noe som gjør at inntektsreduksjonen er på rundt 75 %. Den inntektsreduksjonen svir og jeg skulle veldig gjerne jobbet igjen, men som du sier er jeg for lat eller kanskje er jeg faktisk syk selvom du nekter å innse at folk kan bli syke.

 

 

Anonymous poster hash: c126b...9f5

[Anonym bruker]

Den som er sykest er den som FØLER seg sykest. Det er nettopp det. Og som jeg har sagt hele tiden, det er helt greit. Noen mennesker tåler mindre og de tar en så lenge velferdsamfunnet vare på. Jeg snakker ikke om snylterne.

Men jeg har en kommentar til det også. Hvordan mener du man skal melde slikt? Si at jeg vet at de lyver, for det har de selv fortalt? Man bør jo ha noe håndfast når man melder, tror du NAV har ressurser til å undersøke slikt? Og hvordan verifiserer de i så fall påstanden? Tull!

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c013...363

 

Men det er jo ikke bare føleri slik det virker som om du tror at det er!

Det trenger ikke ha noe som helst med psyken å gjøre.

 

De sykdommene som er nevnt over arter seg fysisk forskjellig fra person til person. Vet ikke om du uttrykker deg uklart, eller om du faktisk mener at det da bare er føleri som spiller inn på hvem som faktisk er sykest, men det er det inntrykket du gir.

 

Om man har en kropp som reagerer dårligere på en sykdom enn naboen som kanskje har eksakt samme sykdom og grad, da er ikke det nødvendigvis noe man kan endre selv. Man kan endre veldig mye med tankene, skaffe seg kunnskap om sykdommen og hvordan kroppen reagerer, hva som er farlige signaler og hva som er helt ok, at smerte i seg selv ikke er farlig osv. osv. Men det er ikke alle som kan gjøre noe mer og likevel faktisk er langt sykere enn hva naboen kanskje er.

Det må da vel du også være enig i? Hvis ikke så tror jeg du har for lite kunnskap om kropp og sykdom.

 

Og jo, man melder til Nav. Nav sjekker de sakene de kan sjekke. En tidligere i tråden (hun med søsteren?) at en hevdet til legen sin å være altfor fysisk syk til å møte til et møte hos Nav - mens hun egentlig var hjemme og malte huset. Slike ting kan Nav ofte sjekke opp. Om man mener man helt sikkert vet om trygdemisbruk, da melder man.

 

Anonymous poster hash: 2e2be...f2c