Gå til innhold

symptomer på kronisk utmattelsessyndrom


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Dere som har kronisk utmattelsessyndrom, hva var de første kjennetegnene? Jeg har hatt fibromyalgi siden jeg var 22 (29 år nå). Men noen ganger lurer jeg på om jeg har kronisk utmattelsessyndrom. Har disuktert det med legen et par ganger og det eneste jeg får til svar er "Ja det kan det være. Mange like symptomer på fibromyalgi og kronisk utmattelsessyndrom". Hun bryr seg ikke noe mere om det. Jeg er så ille at jeg har ikke noe liv utennom jobb og barn. Jeg har en del fravær fra jobb, men presser meg så å si på jobb hver dag. Jeg er totalt tom for energi hele tiden. Har sovnet mens jeg kjører bil, sovnet på jobb (jobber i bhg, så det burde ikke være mulig å sovne!!), sovner HVER kveld 2 min etter jeg har lagt barnet mitt. Mannen min får såvidt kontant med meg. Han sier jeg oppfører meg som en rusmisbruker. Jeg føler meg over grensen utbrent, fordi jeg har vært sånn i 6 år ca. 

 

Er det noen som kjenner seg igjen? Jeg presser og presser meg selv, men det krever så mye. Jeg bryter sammen innimellom, men klamrer meg fast for å holde ut..



Anonymous poster hash: 41073...343
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har fått den diagnosen samnen med bl.a. generell angstlidelse

Symptomer hver dag:

Hodepine

Muskulære smerter, dovner bort

Verkende og ømme ledd

Kvalme, svimmelhet, magesmerter

Uklart syn

Bomull i hodet - kognitive vansker

Sliten og trøtt

Frustrasjon fordi små ting blir så voldsomme å håndtere

Hjertebank og ekstrasystoler

Følelsen av å ha løpt 2 mil bare jeg går litt

Føle at man er tilskuer til livet man ikke orker å delta i

 

Jeg jobber ikke, men klarer då vidt å delta som mor. Klarer ikke huset.

 

 

 

Anonymous poster hash: 89d28...109

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått den diagnosen samnen med bl.a. generell angstlidelse

Symptomer hver dag:

Hodepine

Muskulære smerter, dovner bort

Verkende og ømme ledd

Kvalme, svimmelhet, magesmerter

Uklart syn

Bomull i hodet - kognitive vansker

Sliten og trøtt

Frustrasjon fordi små ting blir så voldsomme å håndtere

Hjertebank og ekstrasystoler

Følelsen av å ha løpt 2 mil bare jeg går litt

Føle at man er tilskuer til livet man ikke orker å delta i

 

Jeg jobber ikke, men klarer då vidt å delta som mor. Klarer ikke huset.

 

 

 

Anonymous poster hash: 89d28...109

 

Takk for svar. Kjenner meg i flere av punktene du skriver. Jeg går til psykolog og han sier jeg har angst. Hvordan fant du ut at du har kronisk utmattelsessyndrom? Spesialist? fastlege?

 

Anonymous poster hash: 41073...343

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kronisk utmattelsessyndrom eller rett og slett bare sånn livet er for mange en periode i livet med små barn? Jeg har vel omtrent alle symptomer som ramses opp her, men tenker da ikke diagnose! Man må godta at småbarnslivet er utmattende, og at man ikke har energi til annet enn jobb, barn og husarbeid- og knapt nok det! Men de fleste av oss innser at dette er også en del av livet, og så tar vi oss sammen og gjør det vi må. Problemet med den yngre garde er at de ikke er vant til verken å jobbe eller motstand. De har fått lagt alt oppi hendene, og når de skaffer seg familie og må ta ansvar, kaller de latskapen for ME eller fibromyalgi eller hva de nå kalles, alle disse såkalte "diagnosene".

 

Anonymous poster hash: 19742...820

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kronisk utmattelsessyndrom eller rett og slett bare sånn livet er for mange en periode i livet med små barn? Jeg har vel omtrent alle symptomer som ramses opp her, men tenker da ikke diagnose! Man må godta at småbarnslivet er utmattende, og at man ikke har energi til annet enn jobb, barn og husarbeid- og knapt nok det! Men de fleste av oss innser at dette er også en del av livet, og så tar vi oss sammen og gjør det vi må. Problemet med den yngre garde er at de ikke er vant til verken å jobbe eller motstand. De har fått lagt alt oppi hendene, og når de skaffer seg familie og må ta ansvar, kaller de latskapen for ME eller fibromyalgi eller hva de nå kalles, alle disse såkalte "diagnosene".

 

Anonymous poster hash: 19742...820

Du har virkelig misforstått.

Å få ME var for meg som å være i en bilulykke, det smalt så kraftig at jeg ikke kom meg opp av sengen på to år. Lat? Jeg hadde hjertesorg fordi jeg savnet jobben så fælt, var kjempeflau over diagnosen min og ville gjort ALT for å klare å ta en dusk i det minste (for ikke å snakke om å komme tilbake i jobb...)

 

Anonymous poster hash: e17c5...bdd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har virkelig misforstått.

Å få ME var for meg som å være i en bilulykke, det smalt så kraftig at jeg ikke kom meg opp av sengen på to år. Lat? Jeg hadde hjertesorg fordi jeg savnet jobben så fælt, var kjempeflau over diagnosen min og ville gjort ALT for å klare å ta en dusk i det minste (for ikke å snakke om å komme tilbake i jobb...)

 

Anonymous poster hash: e17c5...bdd

*dusj

 

Anonymous poster hash: e17c5...bdd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kronisk utmattelsessyndrom eller rett og slett bare sånn livet er for mange en periode i livet med små barn? Jeg har vel omtrent alle symptomer som ramses opp her, men tenker da ikke diagnose! Man må godta at småbarnslivet er utmattende, og at man ikke har energi til annet enn jobb, barn og husarbeid- og knapt nok det! Men de fleste av oss innser at dette er også en del av livet, og så tar vi oss sammen og gjør det vi må. Problemet med den yngre garde er at de ikke er vant til verken å jobbe eller motstand. De har fått lagt alt oppi hendene, og når de skaffer seg familie og må ta ansvar, kaller de latskapen for ME eller fibromyalgi eller hva de nå kalles, alle disse såkalte "diagnosene".

 

Anonymous poster hash: 19742...820

Nå er det jeg som svarte over her. Jeg har jobbet siden jeg var 15, jobbet, studert på høyskole og fått unger samtidig, nå er jeg passert 40. Jeg også tenkte litt som deg, for jeg har også vært kjempesliten i småbarnsperioden, og så gikk jeg på veggen, og jeg kan love deg at det føles annerledes! Min utmattelse er stressutløst fra barndommen. Noen lever normalt etter grov omsorgssvikt og seksuelt misbruk, min verden falt i grus da jeg var 35. Da innhentet fortiden meg. Jeg har gått til psykolog hver uke i 6 år, og det er ikke snakk på å lulle seg inn eller ikke gidde å ta seg sammen. Problemet er at man tar seg sammen så voldsomt og så lenge at det er helt tomt. 

Da jeg ble sykemeldt, trodde jeg at jeg skulle dø! Det var det jeg sa til legen. "Det er slik det er når man dør", og det var bare fysiske symptomer. Ikke angstanfall eller panikk. Jeg bare kjente at nå er det stopp, og det var helt greit. Jeg hadde ekstrasystoler hele tiden og hvilepuls på 125. Blodtrykket var på 225/115 og jeg har ikke høyt blodtrykk til vanlig... Pluss alle andre symptomer.

Jeg ba ikke om sykemelding, jeg sa jeg måtte tilbake på jobb, men da sa min lege høyt og tydelig nei. 

Kroppen min vil ikke samarbeide, jeg har ikke blitt noe særlig bedre. Enkelte dager føles det som om hjertet skal eksplodere bare jeg kler på meg. Det kjennes ut som om influensaen skal bryte ut stort sett hver dag. Jeg får diare bare jeg er litt sliten. Jeg gremmes når noen lurer på hvorfor jeg er syk, fordi de jeg møter er også slitne. Jeg jukser, snylter og vrir meg unna, der andre må stå i det. Eneste trøsten er at jeg med meg selv VET at det vi opplever ikke er det samme. 

 

Anonymous poster hash: 89d28...109

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nå er det jeg som svarte over her. Jeg har jobbet siden jeg var 15, jobbet, studert på høyskole og fått unger samtidig, nå er jeg passert 40. Jeg også tenkte litt som deg, for jeg har også vært kjempesliten i småbarnsperioden, og så gikk jeg på veggen, og jeg kan love deg at det føles annerledes! Min utmattelse er stressutløst fra barndommen. Noen lever normalt etter grov omsorgssvikt og seksuelt misbruk, min verden falt i grus da jeg var 35. Da innhentet fortiden meg. Jeg har gått til psykolog hver uke i 6 år, og det er ikke snakk på å lulle seg inn eller ikke gidde å ta seg sammen. Problemet er at man tar seg sammen så voldsomt og så lenge at det er helt tomt.

Da jeg ble sykemeldt, trodde jeg at jeg skulle dø! Det var det jeg sa til legen. "Det er slik det er når man dør", og det var bare fysiske symptomer. Ikke angstanfall eller panikk. Jeg bare kjente at nå er det stopp, og det var helt greit. Jeg hadde ekstrasystoler hele tiden og hvilepuls på 125. Blodtrykket var på 225/115 og jeg har ikke høyt blodtrykk til vanlig... Pluss alle andre symptomer.

Jeg ba ikke om sykemelding, jeg sa jeg måtte tilbake på jobb, men da sa min lege høyt og tydelig nei.

Kroppen min vil ikke samarbeide, jeg har ikke blitt noe særlig bedre. Enkelte dager føles det som om hjertet skal eksplodere bare jeg kler på meg. Det kjennes ut som om influensaen skal bryte ut stort sett hver dag. Jeg får diare bare jeg er litt sliten. Jeg gremmes når noen lurer på hvorfor jeg er syk, fordi de jeg møter er også slitne. Jeg jukser, snylter og vrir meg unna, der andre må stå i det. Eneste trøsten er at jeg med meg selv VET at det vi opplever ikke er det samme.

 

Anonymous poster hash: 89d28...109

Men det VET du jo strengt tatt ikke..for det er nettopp det - opplevelse.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c013...363

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det VET du jo strengt tatt ikke..for det er nettopp det - opplevelse.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c013...363

Jeg vet det i den forstand at jeg har også vært utrolig sliten og hatt for lite søvn også. Følt meg helt hjemme i alt travle småbarnsforeldre snakket om, før det eskalerte og alt føltes 100 ganger verre.

 

Hvordan er pulsen din, blodtrykket, har du svt (tachycardi) som må behandles med tabletter hver dag? Får du diaré når du tenker at i dag blir det mye? Har du kronisk hodepine, migrene og synsforstyrrelser? Hver dag altså... Kaster du opp når du stresser?

 

Leger, fysioterapeuter, revmatolog og nevrologer sier jeg har høy smerteterskel, men det føles som om jeg er begravd under sandsekker hele tiden, og jeg får ikke puste, det verker og murrer hele tiden. Bortsett fra at det ikke er noen ting i veien i følge tester.

 

Men hvis det får deg til å føle deg bedre fordi du i følge deg selv tåler livet bedre enn meg. Du tar deg samnen og klager ikke, mens jeg sykeliggjør ting vi alle må igjennom, så vær så god! Kos deg med det! Håper bare du slipper å våkne på den andre siden...

 

Anonymous poster hash: 89d28...109

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kronisk utmattelsessyndrom eller rett og slett bare sånn livet er for mange en periode i livet med små barn? Jeg har vel omtrent alle symptomer som ramses opp her, men tenker da ikke diagnose! Man må godta at småbarnslivet er utmattende, og at man ikke har energi til annet enn jobb, barn og husarbeid- og knapt nok det! Men de fleste av oss innser at dette er også en del av livet, og så tar vi oss sammen og gjør det vi må. Problemet med den yngre garde er at de ikke er vant til verken å jobbe eller motstand. De har fått lagt alt oppi hendene, og når de skaffer seg familie og må ta ansvar, kaller de latskapen for ME eller fibromyalgi eller hva de nå kalles, alle disse såkalte "diagnosene".

 

Anonymous poster hash: 19742...820

Det er på tide at dere som sammenlikner me med å være utslitt av jobb, barn og hus enten setter dere inn i hva me er eller holde kjeft!

 

Me er en utmattelse som kroppen ikke klarer å hente seg inn igjen fra, selv om man sover eller slapper av så går kroppen på høygir hele tiden og man er mer sliten når man har sovet. Hjernen sender feil signaler til kroppen, den er i alarmberedskap hele tiden og dette stresser kroppen på en veldig helseskadelig måte. Mennesker med me dør tidligere enn friske fordi kroppen ikke klarer mer.

 

Nei, jeg har ikke me, jeg er bare forbanna lei av å lese useriøst oppgulp fra mennesker som ikke klarer å se at det finnes andre opplevelser av ting enn sine egne!

 

Hi, hva er den praktiske betydningen av å få denne diagnosen? Du har fibromyalgi, det å få en utmattelsesdiagnose i tillegg vil ikke ha noen praktisk betydning så lenge det ikke finnes noen behandlinger for noen av diagnosene... Det er nevrolog som eventuelt kan sette en slik diagnose, så du må ha henvisning til dette i tilfelle.

 

 

Anonymous poster hash: 7d900...e35

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan da ikke leve sånn.

Du må sette deg selv først.

Hvorfor ikke jobbe redusert?

Jeg er så lei av det utrykket " sette seg selv først". Nei, vi kan ikke alle sette oss selv først hele tiden. Da vil ikke samfunnet lengre gå rundt! Jeg, som veldig mange andre, blir sykt sliten av å jobbe og ha familie. Sykt sliten. Men det betyr ikke at jeg "kan sette meg selv først" og gjøre det kroppen min skriker etter, nemlig å hvile mer. Sån er ikke den virkelige verden.

 

 

Anonymous poster hash: 9bdba...ebc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så lei av det utrykket " sette seg selv først". Nei, vi kan ikke alle sette oss selv først hele tiden. Da vil ikke samfunnet lengre gå rundt! Jeg, som veldig mange andre, blir sykt sliten av å jobbe og ha familie. Sykt sliten. Men det betyr ikke at jeg "kan sette meg selv først" og gjøre det kroppen min skriker etter, nemlig å hvile mer. Sån er ikke den virkelige verden.

 

 

Anonymous poster hash: 9bdba...ebc

Du har helt rett. De fleste med me, fatigue eller utmattelse setter ikke seg selv først, de slutter bare å fungere. Det finnes ikke noe valg om å ta seg sammen...

 

Anonymous poster hash: 89d28...109

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er så lei av det utrykket " sette seg selv først". Nei, vi kan ikke alle sette oss selv først hele tiden. Da vil ikke samfunnet lengre gå rundt! Jeg, som veldig mange andre, blir sykt sliten av å jobbe og ha familie. Sykt sliten. Men det betyr ikke at jeg "kan sette meg selv først" og gjøre det kroppen min skriker etter, nemlig å hvile mer. Sån er ikke den virkelige verden.

 

 

Anonymous poster hash: 9bdba...ebc

Med å sette seg selv først innebærer det også å tilrettelegge livet sitt slik at det er forenelig med og leves.

Jobbe redusert, få vaskehjelp, bytte jobb, flytte i mindre leilighet osv osv.

En med ME vil sikkert ha det bedre i en bopel med mindre oppgaver/plikter og en redusert stilling.

Skal livet virkelig handle om at hver dag er et helvete slik HI beskriver?!

Nei, med tilrettelegging kan man øke sin livskvalitet og føle mening og verdi med livet, det virker det jo ikke som HI har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følelse er subjektivt. Noen blir tilsynelatende dødssliten av daglige gjøremål som hus, hjem, familie og jobb. Noen mener de er syke når de ikke har overskudd til venner, trening og andre fritidssysler i tillegg. Noen er arbeidsjern og stå-på-mennesker og noen ER hakke late! Noen mener det er kjedelig og slitsomt å måtte jobbe og ikke kunne bruke tiden til det de selv vil. Hvorfor er disse såkalte "diagnosene" blitt så utbredte? Tror noen at kvinner/småbarnsmødre hadde det enklere før i tiden? Er dagens småbarnsmødre blitt latere, mer storforlangende, mindre selvstendige, lite realitetsorienterte???

 

Jeg tror faktisk at de som påberoper seg disse "diagnosene" har mindre toleranse for hva som kreves av voksne.

 

Anonymous poster hash: 19742...820

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så lei av det utrykket " sette seg selv først". Nei, vi kan ikke alle sette oss selv først hele tiden. Da vil ikke samfunnet lengre gå rundt! Jeg, som veldig mange andre, blir sykt sliten av å jobbe og ha familie. Sykt sliten. Men det betyr ikke at jeg "kan sette meg selv først" og gjøre det kroppen min skriker etter, nemlig å hvile mer. Sån er ikke den virkelige verden.

 

 

Anonymous poster hash: 9bdba...ebc

Du må få deg litt kunnskap om de forskjellige diagnosene før du kommer med masse oppgulp! Jeg er 40 år og har stått under høyt press, lite søvn og mye ansvar i 20 år. Jeg er alene med tre barn på 6, 8 og 10 år. Jeg har bygd opp en bedrift som ble solgt for litt over ett år siden og da hadde bedriften 30 ansatte og 100 millioner i omsetning pr år, jeg er engasjert som trener for to fotballag, er en pådriver med dugnad mm og sitter i FAU. Jeg har vært kjempesliten i lang tid, men etter litt hvile var jeg klar for nye oppgaver og utfordringer. Slik har livet mitt vært lenge, men for 9 måneder siden våknet jeg opp og kroppen min var en helt annen. Jeg klarer ingenting lenger. Dusjer jeg så tilbringes resten av dagen i sengen. Min mor har måtte flytte inn til oss fordi jeg ikke klarer hus og barn. Min mann døde for tre år siden så han kan ikke steppe inn. Jeg har gått ned 35 kg og selvom jeg veide for mye i utgangspunktet er jeg nå et levende skjelett. Den maten jeg klarer å spise kaster jeg opp med engang, jeg har dobbeltsyn, svimmel på den måten at jeg faller hele tiden den lille tiden jeg er oppe. Og listen er eviglang. Men det jeg iallefall vet er at det er en enorm forskjell på å være sliten pga småbarnstiden mm som jeg var før og å være syk med utmattelse og fatigue, det er faktisk ikke slik at man bare kan ta seg sammen. Jeg er etter 9 måneder ikke i nærheten av å kunne prøve meg i jobb igjen og går om 3 måneder over på aap. Jeg er heldig ettersom jeg solgte firmaet og er sikret økonomisk resten av livet og kan betale min mor lønn da hun har måtte ta ubetalt permisjon. Men utover det økonomiske er det en stor sorg å ikke kunne være til nytte mer, ikke kunne delta i mine barns liv mm.

 

 

Anonymous poster hash: c126b...9f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det i den forstand at jeg har også vært utrolig sliten og hatt for lite søvn også. Følt meg helt hjemme i alt travle småbarnsforeldre snakket om, før det eskalerte og alt føltes 100 ganger verre.

 

Hvordan er pulsen din, blodtrykket, har du svt (tachycardi) som må behandles med tabletter hver dag? Får du diaré når du tenker at i dag blir det mye? Har du kronisk hodepine, migrene og synsforstyrrelser? Hver dag altså... Kaster du opp når du stresser?

 

Leger, fysioterapeuter, revmatolog og nevrologer sier jeg har høy smerteterskel, men det føles som om jeg er begravd under sandsekker hele tiden, og jeg får ikke puste, det verker og murrer hele tiden. Bortsett fra at det ikke er noen ting i veien i følge tester.

 

Men hvis det får deg til å føle deg bedre fordi du i følge deg selv tåler livet bedre enn meg. Du tar deg samnen og klager ikke, mens jeg sykeliggjør ting vi alle må igjennom, så vær så god! Kos deg med det! Håper bare du slipper å våkne på den andre siden...

 

Anonymous poster hash: 89d28...109

Du TROR at du har det så mye verre en andre, og full av skadefryd når noen andre går på en smell, for da ser de endelig hvordan du har det?

Det er nok godt mulig at jeg takler livet bedre en deg ja, men det er ikke snakk om at jeg ser på meg selv som flinkis av den grunn. Det er du som tror at de som takler ting bedre tror de er bedre mennesker en deg. Og det handler kun om deg selv.

 

Ja, jeg har alt du snakker om minus tachycardi. Jeg har i steden rytmeforstyrrelser. Men jeg jobber og deltar på fritidsaktiviteter for barna, har verv o.l.

Det gjør meg ikke bedre en deg, men kanskje sterkere eller mer robust. Hvis du klarer å ta inn over deg at det faktisk er folk på den andre siden med deg som klarer seg bedre en deg? Eller har du det verst av alle kanskje? Ser at jeg er litt krass, men kjenner jeg blir irritert..

 

 

Anonymous poster hash: 9c013...363

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du TROR at du har det så mye verre en andre, og full av skadefryd når noen andre går på en smell, for da ser de endelig hvordan du har det?

Det er nok godt mulig at jeg takler livet bedre en deg ja, men det er ikke snakk om at jeg ser på meg selv som flinkis av den grunn. Det er du som tror at de som takler ting bedre tror de er bedre mennesker en deg. Og det handler kun om deg selv.

 

Ja, jeg har alt du snakker om minus tachycardi. Jeg har i steden rytmeforstyrrelser. Men jeg jobber og deltar på fritidsaktiviteter for barna, har verv o.l.

Det gjør meg ikke bedre en deg, men kanskje sterkere eller mer robust. Hvis du klarer å ta inn over deg at det faktisk er folk på den andre siden med deg som klarer seg bedre en deg? Eller har du det verst av alle kanskje? Ser at jeg er litt krass, men kjenner jeg blir irritert..

 

 

Anonymous poster hash: 9c013...363

Jeg fryder meg ikke, hvor har du det fra?

Det er du som mener at vi med diagnoser som ikke tar oss samnen, son ikke tåler livet og det andre lever med hver dag. Hvordan kan du vite bedre at det du sier stemmer. Jeg mener at jeg har erfaring fra begge sider. Der jeg gikk på skole, jobbet, fikk barn, hadde aktiviteter, fritid, hus og hage og deretter 100% jobb til å kutte utvfritid, jobb 80%, jobb 50%, slutt på aktiviteter, slutt på bidrag i huset, slutt med å følge ungene til venner og avslutninger, sove fra 14-08, ikke et liv utenom 50% jobb til det smalt.

Nå går det lille jeg har av energi på å følge opp unger, trene og fysio. Aldri med venner, aldri på ferier osv. Si meg... Hva ville du gjort i mine sko? Har vært igjennom hele helsevesenet. Ingen hjelp.

 

Tachykardi og ekstrasystoler er også rytmeforsryrrelser. Jeg må gå på 100 mg Metoprolol hver dag for å ha det litt i sjakk. Resultat er lavt for lavt blodtrykk. På dårlig dager (de fleste) har jeg masse svt og ekstrasystoler selv med behandling. Hva gjør jeg når jeg går 150 i puls når jeg går på do? Biter tenna sammen?

 

Det er du so. Later som du sitter med fasiten, men det er noe mangel på erfaring gjør med en (og nei, det er heller ikke et ønske om at du skal bli dårlig).

 

 

Anonymous poster hash: 89d28...109

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fryder meg ikke, hvor har du det fra?

Det er du som mener at vi med diagnoser som ikke tar oss samnen, son ikke tåler livet og det andre lever med hver dag. Hvordan kan du vite bedre at det du sier stemmer. Jeg mener at jeg har erfaring fra begge sider. Der jeg gikk på skole, jobbet, fikk barn, hadde aktiviteter, fritid, hus og hage og deretter 100% jobb til å kutte utvfritid, jobb 80%, jobb 50%, slutt på aktiviteter, slutt på bidrag i huset, slutt med å følge ungene til venner og avslutninger, sove fra 14-08, ikke et liv utenom 50% jobb til det smalt.

Nå går det lille jeg har av energi på å følge opp unger, trene og fysio. Aldri med venner, aldri på ferier osv. Si meg... Hva ville du gjort i mine sko? Har vært igjennom hele helsevesenet. Ingen hjelp.

 

Tachykardi og ekstrasystoler er også rytmeforsryrrelser. Jeg må gå på 100 mg Metoprolol hver dag for å ha det litt i sjakk. Resultat er lavt for lavt blodtrykk. På dårlig dager (de fleste) har jeg masse svt og ekstrasystoler selv med behandling. Hva gjør jeg når jeg går 150 i puls når jeg går på do? Biter tenna sammen?

 

Det er du so. Later som du sitter med fasiten, men det er noe mangel på erfaring gjør med en (og nei, det er heller ikke et ønske om at du skal bli dårlig).

 

 

Anonymous poster hash: 89d28...109

Du skjønner fortsatt ikke poenget - jeg ER dårlig. Det er bare utenkelig for deg at jeg kan være like dårlig som deg, for da MÅTTE jeg jo bare lagt meg ned?

Jeg biter tenna sammen ja. Men er ikke en martyr av den grunn. Jeg klarer å håndtere hverdagen til tross for mine plager.

Kanskje jeg til og med er sykere en deg?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c013...363

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skjønner fortsatt ikke poenget - jeg ER dårlig. Det er bare utenkelig for deg at jeg kan være like dårlig som deg, for da MÅTTE jeg jo bare lagt meg ned?

Jeg biter tenna sammen ja. Men er ikke en martyr av den grunn. Jeg klarer å håndtere hverdagen til tross for mine plager.

Kanskje jeg til og med er sykere en deg?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c013...363

Er det en konkuranse?

 

Anonymous poster hash: 444be...d4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skjønner fortsatt ikke poenget - jeg ER dårlig. Det er bare utenkelig for deg at jeg kan være like dårlig som deg, for da MÅTTE jeg jo bare lagt meg ned?

Jeg biter tenna sammen ja. Men er ikke en martyr av den grunn. Jeg klarer å håndtere hverdagen til tross for mine plager.

Kanskje jeg til og med er sykere en deg?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c013...363

Og for deg er det helt utenkelig at jeg kan ha rett. Sikker på at du ikke bare er bitter fordi du tror jeg koser meg og gjør akkurat som jeg vil, mens du er den ansvarsfulle som ofrer deg for samfunnet?

Men så lenge illusjonene funker for deg...

 

Anonymous poster hash: 89d28...109

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for deg er det helt utenkelig at jeg kan ha rett. Sikker på at du ikke bare er bitter fordi du tror jeg koser meg og gjør akkurat som jeg vil, mens du er den ansvarsfulle som ofrer deg for samfunnet?

Men så lenge illusjonene funker for deg...

 

Anonymous poster hash: 89d28...109

Spør du og. Er det en konkuranse?

 

Anonymous poster hash: 444be...d4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Er det en konkuranse?

 

Anonymous poster hash: 444be...d4f

Det er ingen konkurranse, men for de med utmattelse som virkelig ikke har livskvalitet, er det så frustrerende når noen er sikker på st de ofrer seg for samfunnet. At de tar seg samnen der vi andre legger oss ned og lar velferdssystemet lose oss gjennom et liv med fri og høy sigarføring.

 

Anonymous poster hash: 89d28...109

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skjønner fortsatt ikke poenget - jeg ER dårlig. Det er bare utenkelig for deg at jeg kan være like dårlig som deg, for da MÅTTE jeg jo bare lagt meg ned?

Jeg biter tenna sammen ja. Men er ikke en martyr av den grunn. Jeg klarer å håndtere hverdagen til tross for mine plager.

Kanskje jeg til og med er sykere en deg?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c013...363

I huleste? Hvor kommer dette behovet for å sparke nedover på den måten du gjør. Du har ikke gått i hennes sko. Du kjenner henne ikke. Hvordan kan du sammenlikne deg selv med henne? Ro deg ned!

 

 

Anonymous poster hash: 83f84...a29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I huleste? Hvor kommer dette behovet for å sparke nedover på den måten du gjør. Du har ikke gått i hennes sko. Du kjenner henne ikke. Hvordan kan du sammenlikne deg selv med henne? Ro deg ned!

 

 

Anonymous poster hash: 83f84...a29

Min kommentar var nettopp til det at hun skrev at hun VET at vi ikke har det like ille som henne. Så ro deg ned selv.

 

Jeg har også poengtert at det ikke er en konkuranse selv om man takler ting forskjellig - men det kan faktisk være slik at noen tåler mer. Og det er selvfølgelig helt greit, det ser man jo i mange sammenhenger. Og da er vel ikke det så usannsynlig at det samme gjelder for difus sykdom?

 

 

Anonymous poster hash: 9c013...363

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...