Hvordan bli litt sosialt kompetent?

[Anonym bruker]

Jeg trenger konkrete tips! Jeg er helt uten sosial e antenner, forstår ikke kodene, og kommer på det-jeg-burde-ha-sagt aaalt for sent. Men jeg mangler absolutt ikke empati og jeg er veldig hyggelig, smiler og er grei og snill, men likevel går det stort sett galt i sosiale sammenhenger. Finnes det kurs?

 

Anonymous poster hash: 60cf8...848

[Anonym bruker]

Kan du være konkret omkring hva du mener med at du gjør ting feil?

 

Anonymous poster hash: 09576...4c9

[Anonym bruker]

Vær litt mer konkret, så kanskje vi kan hjelpe deg litt

 

Anonymous poster hash: 00c78...35f

[Anonym bruker]

Enklere, som nr. to er inne på, om vi vet hva du mener blir feil.

 

Jeg følte meg fullstendig klossete sosialt i mange år da jeg var yngre, men var visst ikke så håpløs som jeg følte meg selv. Det lå mye i min egen selvtillit. Ellers lærte jeg mye av å observere andre i sosiale situasjoner, analysere situasjoner i ettertid (uten å dømme meg selv!), tenke gjennom ting på forhånd for å være litt forberedt der jeg kunne forberede meg.

 

Ikke alle er like "kjapp i kjeften", så det at du kommer på i ettertid hva du kunne ha sagt, det trenger ikke bety at du ikke forstår kodene eller er klomsete sosialt.

Anonymous poster hash: 29b96...68b

[Anonym bruker]

Det ender alltid opp med at jeg kjenner meg dum. Leser ikke siuasjonen, er enten for "på" eller unnvikende. Folk trekker seg unna. Småpraten stagnerer. Jeg er egentlig veldig glad og humoristisk av meg, elsker gode komedier og slikt. Men på jobb klarer jeg aldri- lire av meg noe vittig og smart som de andre. En gang lo folk av meg i lunsjen, og da var det bare noe jeg sa som ikke var ment som en vits.. Det blir bare.. feil.

 

Anonymous poster hash: 60cf8...848

[Anonym bruker]

 

Enklere, som nr. to er inne på, om vi vet hva du mener blir feil.

 

Jeg følte meg fullstendig klossete sosialt i mange år da jeg var yngre, men var visst ikke så håpløs som jeg følte meg selv. Det lå mye i min egen selvtillit. Ellers lærte jeg mye av å observere andre i sosiale situasjoner, analysere situasjoner i ettertid (uten å dømme meg selv!), tenke gjennom ting på forhånd for å være litt forberedt der jeg kunne forberede meg.

 

Ikke alle er like "kjapp i kjeften", så det at du kommer på i ettertid hva du kunne ha sagt, det trenger ikke bety at du ikke forstår kodene eller er klomsete sosialt.

 

Anonymous poster hash: 29b96...68b

 

 

Er enig.

 

 

Anonymous poster hash: 8615c...30e

[Anonym bruker]

Det ender alltid opp med at jeg kjenner meg dum. Leser ikke siuasjonen, er enten for "på" eller unnvikende. Folk trekker seg unna. Småpraten stagnerer. Jeg er egentlig veldig glad og humoristisk av meg, elsker gode komedier og slikt. Men på jobb klarer jeg aldri- lire av meg noe vittig og smart som de andre. En gang lo folk av meg i lunsjen, og da var det bare noe jeg sa som ikke var ment som en vits.. Det blir bare.. feil.

 

Anonymous poster hash: 60cf8...848

 

Vanskelig å si om det handler om at du blir så usikker at du tråkker litt i salaten, eller om sosial kompetanse. Er det slik med de du anser som nære også, at du ikke føler at du leser dem godt?

 

 

Anonymous poster hash: 8615c...30e

[Anonym bruker]

Jeg lurer også på dette. Jeg skal i tillegg møte vennene til typen for første gang snart. Hvordan gjøre et godt inntrykk? Jeg kan være litt for på og prate mye og for høyt (eller ikke komme på noe å si). Bør jeg ligge litt bakpå være mer stille eller blir det feil siden de vil se meg senere og jeg sikkert blir usikker og snakke høyt og mye🙈🙉

 

Anonymous poster hash: 2a0b0...f13