Gå til innhold

Trenger sårt noen råd:(


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hei! Jeg er en jente på 22 år som har en liten gutt på 5 mnd. Jeg og barnefar har vært sammen i 4,5 år. Vi har bodd sammen i 4 år, og kjøpte hus sammen for snart 1 år siden. Problemet mitt nå er at jeg har mistet omtrent alt som fantes av følelser for samboeren min.. dette tærer fryktelig på meg, da jeg selv har skilte foreldre (stygg slillsmisse, mamma og pappa hater hverandre) og ville gjort alt for at at sønnen min ikke skulle måtte oppleve det samme. Men jeg er rett og slett ikke lykkelig lenger. Har hatt det slik omtrent siden sønnen vår kom, har tenkt på om det muligens kan være barseldepresjon, men føler meg ikke noe lei meg utenom dette. Jeg har snakket med samboeren mye om hvordan jeg har det. Han sier at jeg må prøve mer. Han gir meg også ekstremt dårlig samvittighet i forhold til sønnen vår, da han sier "stakkars, skal han aldri få et søsken han" osv. Her kommer spørsmålene: jeg ønsker virkelig å få det til å fungere for babyens skyld, men klarer ikke helt å finne ut av hvordan/ hva som skal jobbes med, da det ikke er en spesiell hendelse som har utløst dette, men rett og slett mangel på følelser. Altså hva kan jeg gjøre for å redde forholdet? Vi har heller ikke fått i gang sexlivet ordentlig etter fødsel, mest på grunn av meg, da jeg absolutt ikke har lyst. Dette er ikke likt meg i det hele tatt. Jeg blir sur og irritert hvis han prøver seg. Jeg vil helst at han skal holde seg unna. Kjenner rett og slett ikke igjen meg selv.. neste spørsmål: når er nok nok? Når vet jeg at jeg kan bryte forholdet uten å sette igjen senere og lure på om jeg gjorde alt for å redde det? Og hvordan går jeg fram ved et evt brudd? Vi har jo barn og hus sammen så vet ikke hvordan jeg skulle gått fram i en evt brudd prosess. Håper jeg kan få noen svar eller evt noen tips og råd fra noen som har vært i liknende situasjon.. jeg har ikke hatt det bra i forholdet på lenge og dette tærer virkelig på hele meg :(

 

Anonymous poster hash: a0454...043

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Fortsetter under...

  • 2 uker senere...

Kansje det bare er på tide og trekke seg ut av forholdet? Sønnen din har det ikke bra om ikke du/dere har det...

Ingen vits og holde sammen for at han skal få søsken,det kan det være han får uansett!😊

Du har det jo tydeligvis ikke noe bra og spørsmålet blir jo bare hvor mye av tyve årene har du tenkt å kaste bort på å ikke ha det bra?🙄😏😐

Håper du finner ut av det😊

Endret av Tankefullelille
Lenke til kommentar

Annonse

Hei! Var tilfeldigvis her inne men fikk lyst å svare deg.

Da vi fikk vårt første barn ble d helt krise i forholdet. Vi kranglet dag og natt. Av og til hatet jeg samboeren min føltes d som. Mye av vår grunn skyldtes mangel på søvn og jeg hadde d vanskelig etter fødsel. Hadde nok en barseldepresjon som varte 3-4 mnd tid så tok lang tid å komme seg etter dette.

Så da lurer jeg litt på hvordan fødselen var og om dere får sove om natta? Jeg måtte ta alt av baby på natta og ble ikke akkurat i bedre humør av dette. Vi kunne like gjerne gått fra hverandre men har man barn er man liksom litt satt. Du er så ung og taper lite i livet av å prøve litt til for barnet sin del.

 

Jeg leste et sted at en psykolog sa at alle brudd før barna er fylt 2 år er meningsløse brudd som muligens kunne vært unngått. Jeg er enig. Det er ufattelig mye som faller på plass mens barna utvikler seg, sover mer og man kan dele gleder over fremskritt de gjør:)

 

Og mange starter ikke opp med sex før det har gått lengre tid enn 5 mnd. Gi det litt tid, mulig d ordner seg. Prøv å tenk positive tanker og ikke gå i felle med å tenke og klage på hvem som gjør mest i huset mens alt står på sitt verste. Her har d ordnet seg.men d tok litt tid og jeg tenker Av og til at å få første barn var d verste som har skjedd meg(men også d beste :)) men på personlig plan var det hardt å starte et liv med barn. Alt blir endret. Nå 5 år etter er jeg gravid med 3mann. Uplanlagt..men vi har d veldig bra!!tidvis kun gode venner( slik d blir i lange forholde) andre ganger lidenskapelig forelsket i hverandre ❤️ Når førstemann nærmet seg 1-2 år ble han en helt annen pappa og han er superflink å aktivisere dem. Andremann var lettere da jeg ikke ble deprimert og vi koser oss sammen nå. Og mannen min er veldig sånn at vi uansett bør holde sammen pga barna. Selvfølgelig ikke for enhver pris, men litt lengre enn 5 mnd syns jeg. Plutselig blir dere forelsket igjen ❤️ Jeg vet d ikke føles sånn men dere har lagt et barn sammen så noe kjærlighet må det jo være igjen der☺️ Jeg heier på dere!

 

Anonymous poster hash: a1773...8a8

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...