Gå til innhold

Trenger sårt råd!


Emily90

Anbefalte innlegg

Hei alle dere kloke, flotte damer (og kanskje menn) 

 

Jeg er i en litt vanskelig situasjon. Jeg har blitt uplanlagt gravid med min samboer, vi har vært sammen i to år og er så sikker man kan bli på at det er oss mot verden. Jeg begynner på mitt andre år på sykepleien til høsten og han er i full jobb. 

 

Problemet er vel at vi har et litt forskjellig standpunkt i forhold til graviditeten. Jeg vil innerst i hjertet mitt beholde, selvom jeg forstår det blir vanskelig med skole og økonomi, så har jeg allerede laget en plan som kan fungere og jeg er sikker på at jeg klarer å gjennomføre de neste to årene på skolen selvom jeg er gravid andre året og har barn tredje året. Jeg er heller ikke fremmed til å eventuelt ta permisjon tredje året om jeg trenger det. 

Mine tanker er at jeg har hatt fire spontanaborter før, og derfor er tanken på å ta abort nå veldig vond.. jeg tenker kanskje dette er min sjanse, jeg elsker han jeg er gravid med og jeg er voksen og klar for barn. 

 

Vi hadde ikke tenkt til å få barn enda, så dette kom naturligvis som et sjokk på min samboer. Hans umiddelbare reaksjon var at han holdt meg og at vi skulle finne ut av det. Han var veldig støttende. Men, han sier også at han egentlig ikke er klar, at han kunne ønske jeg var ferdig på skolen først, at vi hadde kjøpt oss noe, at han ikke er helt ferdig med å reise og være "egoistisk" på tiden sin osv. Han sier samtidig at han vil ha barn med meg, bare kanskje ikke akkurat nå? 

Jeg har sagt at jeg ønsker å beholde, men at jeg selvsagt respekterer alle hans tanker rundt dette. Han har bedt om noen dager å tenke på. 

 

Jeg er bare så redd for at han skal komme frem til at han ikke vil ha det. Jeg kan ikke få barn med han, om han ikke ønsker det, samtidig vil jeg bli såret om jeg må ta en abort jeg ikke ønsker å ta. Det er vondt å gå gravid med en som ikke ønsker det. 

 

Så, erfaringer? Råd? Tar imot alt med takk. 

Jeg er forresten 25 år, fyller 26 i år, han er to år eldre enn meg. Vi leier en stor flott leilighet, og har det helt midt på treet økonomisk (siden jeg er student) Men pengemessig er det ikke noe problem, da jeg faktisk får mer om jeg er gravid/har barn. Han sier at alt det praktiske finner vi ut av om vi velger å beholde. Vi må først finne ut om vi ønsker det (les han) jeg vet jeg vil ha det. 

Det er sårende at han ikke vet om han vil ha det. (er litt hormoner i bildet også) 

 

Er 5 uker på vei. 

 

Hilsen forvirret student

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har ingen erfaring, men tror du forholdet vil holde om du tar abort imot din vilje? Det er grusomt nok å ta abort når man selv ønsker det og sikkert mye verre når man egentlig ikke ønsker det :(

Håper virkelig han tar til fornuft, det er jo en veldig omstilling for dere, men tenk på alt det koselige man vil oppleve :) forklar han på en fin måte hva du virkelig ønsker og tenker, og hold oss gjerne oppdatert.. Lykke til ❤️

Tusen takk for at du svarer. Jeg er redd for at jeg vil "holde han ansvarlig" hvis jeg tar abort utelukkende fordi han ønsker det. Nå skal det sies at han ikke har kommet frem til verken eller enda.. (heldigvis) Så går bare å håper at han vil ta til fornuft. Han hadde blitt en fantastisk pappa og jeg tror egentlig han er klar for det.. han er en rolig type, er ikke sånn som flyr ute eller noe. Han liker hjemmekvelder, golfer en del og er blitt en rolig mann med åra.. Så, en baby hadde ikke ødelagt vår livsstil og prøver å si til han at reise kan vi gjøre med barn. Jeg har sagt at jeg ønsker det, og alle grunnen til hvorfor.. men nå i frykt for å skravle hull i hodet på han tenkte jeg heller å prøve å søke litt råd hos andre kloke mennesker. Kanskje det er en normal reaksjon for menn, når babyen ikke er planlagt? De blir redd for at livet skal forandre seg for mye! Takk for gode ord, skal holde dere oppdatert <3 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror egentlig det er en normal reaksjon hos de fleste menn og kvinner når man blir uventet gravid, mens kvinnen kanskje i de fleste tilfeller venner seg fortere til tanken og får følelser rundt barnet i magen :)

Syns du gjør helt rett i å gi han tid og ikke maser på han, men lar han få prossesere i eget tempo :) håper virkelig at det går din vei :)

Tusen takk. Ja.. føler det selv. Han er blid og fornøyd om dagen! Så er ikke sånn at han har gått inn i et mørke :P Det er jo mulig positivt. Håper virkelig det går min vei jeg også, hadde vært så godt å ha han på laget! Jeg vet det er mange her inne som prøver hardt for å bli gravide, og jeg har aldri prøvd.. men har mistet fire ganger som sagt.. og tenkt tanken at jeg kanskje aldri klarer å holde på et barn.. og nå som det virker som den sitter, så vil jeg jo gjerne ikke ødelegge det! <3 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke snakker om det så kanskje han glemmer det og vips så er du i uke 12 og må beholde, Hahaha.. Neida, bare tuller, men tror jeg hadde gjort det

Haha! Smart.. Neida :P men, virker som han begynner å venne seg til tanken.. så vi får se.. han ville ha litt tid til! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen menn trenger tid, så tror jeg hadde levd mest mulig normalt uten for mye endringer til han var mer positiv til tanken :P

Sant. Noen menn kan bli forvirret av sine egne tanker også, som vi også kan.. han er ikke en som typisk går å prater om følelsene sine. Så i går hadde vi en god prat hvor jeg utelukkende fortalte at det er helt normalt å være redd, og det må ikke bety at det er feil.. at mange menn blir ikke klare i det graviditetstesten er positiv, men det kommer etterhvert eller kanskje ikke engang før babyen er der.. men at det er normalt at man har mange tanker, kanskje ikke føler seg klar og synes det er skummelt. Jeg blir ikke lei meg av at du synes det er skummelt, men jeg ville bare at du skulle vite at det er helt greit.. og du er ikke den første mannen som har det sånn. Du kan både ha lyst på barnet og være livredd på samme tid. Men, bestemmer vi oss for å beholde så er jeg helt sikker på at du blir en fantastisk pappa! var det jeg sa sånn ish.. og så at det lettet noe hos han da! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal beholde! Han sa det idag.. han sa at han var ikke helt klar, men han så hvor mye det betydde for meg.. og at han ville bli klar med tiden! Men, nå trang han bare noen uker uten baby prat! så.. det skal jeg klare å gi han! :) Han sa at han var her 100 %. Jeg kjenner han så utrolig godt, og jeg vet at selvom han er redd nå.. så tror jeg at hvis han gir halvpraten så mye oppmerksomhet til den lille som til våre to katter og elsker den slik han elsker meg, så vil det være mer enn nok.. og det ble han glad for :D Tror vi fikser dette lett. Må bare ta en dag av gagen! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...