3 barn eller ikke????

[<3 Prinsesse <3 og <3 prins <3]

Vi har 2 barn som er 8 og 6 år. Vi har i det siste lurt på om vi skal få en liten skatt til. Det er en del ting som følger med et 3.barn som for eksempel ny bil, og ombygging av soveroms etg så vi får 4 soverom:-) En annen ting er at aldersforskjellen blir stor. Vi er selv 32 og 33 år. Er det noen som har noen erfaringer med 3 barn og ca den aldersforskjellen? Jeg blir helt kokko- tenker så det knaker🙉

[Gjest Sekretøsa]

Våre var 6 og 9 når 3.mann kom til verden. Jeg har en mann som jobber ekstremt mye borte, og fikk et barn som var veldig mye syk frem til han var halvannet år. Feber annenhver uke og antibiotika omtrent hver mnd. Hadde jeg visst hvor slitsomt det skulle bli så hadde jeg latt det være. Babyen fikk ikke noen egen rytme, han måtte bare finne seg i å bli vekket midt i en lur f.eks for å kjøre de andre ungene på det de skulle på.

Så kjenner jeg de som har fått 3 barn som ikke har det sånn...

Har du tid/ork/overskudd til å begynne på nytt så kjør på. Har du en mann som er hjemme til middag hver dag så er det null stress.

Nå er han 3 år og det blir heldigvis enklere! Jeg elsker han over alt på jord, men han veltet lasset betraktelig. Men, han blir eldre og det kommer til å gå seg til! :-) så du må bare se på hva du faktisk orker... man angrer ikke på de barna man får! :-)

[Sabelfisk]

Vi fikk 3.mann når de var 6 og 7 år. For oss har det gått over all forventning, vi er på samme alder som dere:) Jeg merket at opp om nettene var litt tyngre nå enn når de andre var små, og vi har også hatt endel sykdom spesielt fra 1-1,5 år. Slitsomt innimellom men aller mest bare moro. De store forguder minste og lille ser veldig opp til de store. 

 

Kan virkelig ikke se for oss livet uten minste, han er en gledesspreder uten like og jeg merker jeg er mye roligere denne gangen, stresser mindre og nyter mer. Vi må dele oss litt, de store skal jo på treninger og kamper og noen ganger krasjer det med lille sin sovetid osv. Men ofte er han bare med på lasset;) 

 

Vi syntes faktisk det har gått så fint at vi vurderer en liten til. Her gikk vi til innkjøp av 7 seter og skal bygge litt på huset etterhvert:) Men det praktiske ordner seg. Anbefaler forresten 7 seter da har de store plass til å ha med seg venner hjem fra skolen, ha med venner på aktiviteter osv. Vi syntes iallefall det er superpraktisk:)

[meg og mine <3]

Jeg er i samme tenkeboks, skal vi ha en til? Her har vi en gutt på 9 år og ei jente på snart 2 år. Syns det er en del utfordringer med at aldersforskjellen er så stor, minste krever en del og det går utover tiden storebror får. Og det er ikke alltid like lett å gjøre ting sammen med barna alene. Vi var i badeland i dag og noe var eldste mann for liten til å ta alene, mens lillesnupp er for liten til bli tatt med på. Så de fikk han ikke tatt. Det lillesøster syntes er gøy og kan gjøre,synes ikke storebror er gøy, og det storebror synes er gøy er lillesøster for liten til.

Har alltid ønska meg tre barn, men dette har bydd på mange utfordringer og med en liten som ikke sover så mye. Det er vel egentlig mannen som er mest skepsis til en tredjemann, og jeg tenker at hvis jeg skal ha en til må det bli nå, før aldersforskjellen mellom de to minste blir for stor, for det orker jeg ikke en gang til😂

[<3 Prinsesse <3 og <3 prins <3]

Tusen takk for svar. Noen andre erfaringer der ute?

[meg og mine <3]

Men selvfølgelig kan det hende du ikke merker så godt til den aldersforskjellen som jeg har gjort, siden du har to barn som er tettere i alder, de har kanskje en del glede av hverandre og kan leke sammen.

 

Jeg føler jeg har to enebarn som har helt forskjellige behov. Jeg skjønner godt hvordan du har det med tenking. Jeg tenker så det knaker. Og ønsker svært gjerne to som ikke har så stor aldersforskjell, samtidig er det mye som sier meg at to barn er flott, for som du sier; det er en del ting som følger med å få et tredje barn. Bil, hus og økonomi.

[<3 Prinsesse <3 og <3 prins <3]

Tusen takk for svar! Vi syntes dette er så vsnskelig. Den ene dagen har vi ikke lyst i det hele tatt og føler vi har nok, den andre dagen skulle jeg helst vært høygravid.

Jeg har dårlige hofter- ikke vondt nå, men vet med sikkerhet at jeg ikke holder meg på beina igjennom et svangerskap til. ( det er legen sine ord) Jeg selv føler at jeg skal tåle det, men er selvsagt redd for å gå fra å være fullt bevegelig, aktiv og sprek til å bli delvis invalid, for da er det bedre å kose seg med de to msn har. Herre min jeg blir helt crazy av alle tankene!!! Spiralen må ut i august(5,5 år) - skal/ skal ikke sette inn ny??