Gå til innhold

Alenemødre(eller fedre) -hvordan er det egentlig?


Tidfortro

Anbefalte innlegg

Hei! Jeg lurte på om dere som er alene med barn kunne skrevet litt om hvordan det faktisk er? Ville vært veldig hjelpsomt å vite litt om hvordan fremtiden kan se ut for oss som skal/kanskje skal bli alene med barn, kjenner at jeg er veldig nervøs for å si det sånn...

 

Vil gjerne vite om Både oppturer og nedturer, hva som er vanskelig osv, rett og slett hva en burde forberede seg på.

 

Takker på forhand for alle svar, betyr veldig mye for meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er veldig koselig og fint :-) Men noen ganger kan det være ensomt, så det er fint å ha nær familie eller venner man kan finne på ting sammen med. Man får mange beundrende ord, men også "dumme" spørsmål som feks: skal dere reise på ferie alene? Ja, hvem ellers ;-) Også kan man bli ekstra stolt på foreldresamtaler når alt går fint, fordi man har klart det alene. Lykke til, du vil ikke angre :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble gravid alene, fødte alene, og har vært alene med barnet mitt så å si alle årets 365 dager i 10 år nå. Det går fint, men det kan være lurt å være bevisst på at du blir alene med barnet , og derfor sette noen grenser i forhold til hvor mye barnet får "eie" deg helt fra starten av. Jeg har hatt ukentlig avtale med barnepike (moden, flink skolejente, helst min. 16 år) siden barnet mitt var 1 år, uansett om jeg skulle ut på noe planlagt eller ikke. Godt for meg å ha litt tid for meg selv, og godt for barnet å ha mer enn en omsorgsperson i livet sitt. Har erfart det samme som Mary Lou, og har ofte vært glad for at vi ikke har noen krangler om barneoppdragelse eller hvem som må "ofre seg" til fordel for barnets behov hjemme hos meg. Barnet mitt har vært tryggere og mer selvstendig enn mange kjernefamiliebarn hele tida. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Tusen takk for vakre og gode svar! Dere bekrefter veldig det jeg har tenkt og følt på selv, så det var veldig godt å høre!

 

Jeg kjenner at jeg bekymrer meg en del for respons fra familie og kjente, har dere følt at folk er positive eller negative når de hører at en er alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for vakre og gode svar! Dere bekrefter veldig det jeg har tenkt og følt på selv, så det var veldig godt å høre!

 

Jeg kjenner at jeg bekymrer meg en del for respons fra familie og kjente, har dere følt at folk er positive eller negative når de hører at en er alene?

Jeg fortalte det til mine nærmeste da jeg var 8 - 12 uker på vei. Bare noen få, nære venninner visste om at jeg forsøkte å bli gravid alene. Reaksjonene i familien var positiv, også hos gamle tanter på over 80 år. Men de trengte nok litt tid til å fordøye det.

 

Jeg har hele tida vært åpen overfor omverdenen (inkludert barnehagepersonell og min sønns kamerater med foreldre) om at barnet ble unnfanget på Stork Klinik og ikke har noen far, men jeg ventet til barnet var født før jeg snakket om til "utenforstående". Mens en er gravid, kan en være sårbar, og noen folk er utrolig uhøflige og tenker ikke før de uttaler seg om andre menneskers valg. Men når barnet først var født og alt var bra, var jeg helt åpen om det til alle. Og det har fungert kjempefint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...