Gå til innhold

Helt tatt på senga.....


zebra-giraff

Anbefalte innlegg

Min mann og jeg er begge 40 år. VI fikk tvillinger (nå tre år) eter ISCI pga svært dårlig sædkvalitet. Legene sa at de nesten aldri hadde sett en mann med så dårlig sædkvalitet, og at han var tilnærme steril.

 

Etter et høyrisiko svangerskap med mye innleggelser pga ekstrem svangerskapskvalme, depresjon og en prematur fødsel (uke 32) med katastrofekeisersnitt etter massiv blødning / morkakeløsning,  var vi glad det var to barn, og at vi ble ferdig "i one go"

 

Jeg fikk satt inn hormonspiral et år etter fødsel, men måtte fjerne denne etter et par måneder, da jeg fikk så reaksjon på hormonene.

Min mann skulle dessuten på sykehus snart og "knyte igjen" for nå var vi ferdig - opplest og vedtatt!

 

Et liv med tvillinger gir ikke mye rom for tid til sex, og med en mann med skrekkelig dårlige svømmere (fant ikke frem de fire årene vi prøvde å bli gravide) tenkte vi at det er ikke så mye å måtte passe på.

 

 

Plutselig - utav det blå - kommer ikke mensen min klokken 14 på fredag slik som det skulle (var såpass regelmessig) . Jeg tenker det er stress pga jobben. Venter litt til. Igår kjenner jeg at det er noe "rart" i magen. Tar en test til idag - to streker........................

 

Hadde jeg ikke hatt et så tøft svangerskap, og hvis noen skulle si til meg at alt blir annerledes denne gangen, hadde jeg ikke tenkt et sekund.

Men den gnagende skrekken om at jeg vill forsvinne inn i en ny runde med sykehusinnleggelser, og at dette vil gå it over mine to deilige barn skremmer meg mer enn noen kan ane.

 

Jeg sitter her og er skuffet over meg selv, siden jeg før gråt fordi mensen kom (fire år med prøving gjør en koko - og alle følelsene det innebærer) og nå sitter jeg å gråter fordi den IKKE kom.....

 

I mitt hode tror jeg at en mulig totalbelastnign med et barn til og meg i et svangersvap til - kan bli noe som kanskje kan skape mer utro enn hygge for mine familie....... 

 

Det er rart å tenke abort som den eneste løsningen - men jeg vet ikke om min kropp og sjel klarer å gå gjennom dette en gang til.....Hvertfall når legene sa at du må tenke gjennom tinge nøye hvis du blir gravid igjen, for det er 90% sikkert at du vil havne i denne høyrisiko gruppen igjen, tvillinger eller ikke.

 

Noen andre som har vært i en liknende situasjon?

 

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Fortsetter under...

Min mann og jeg er begge 40 år. VI fikk tvillinger (nå tre år) eter ISCI pga svært dårlig sædkvalitet. Legene sa at de nesten aldri hadde sett en mann med så dårlig sædkvalitet, og at han var tilnærme steril.

 

Etter et høyrisiko svangerskap med mye innleggelser pga ekstrem svangerskapskvalme, depresjon og en prematur fødsel (uke 32) med katastrofekeisersnitt etter massiv blødning / morkakeløsning,  var vi glad det var to barn, og at vi ble ferdig "i one go"

 

Jeg fikk satt inn hormonspiral et år etter fødsel, men måtte fjerne denne etter et par måneder, da jeg fikk så reaksjon på hormonene.

Min mann skulle dessuten på sykehus snart og "knyte igjen" for nå var vi ferdig - opplest og vedtatt!

 

Et liv med tvillinger gir ikke mye rom for tid til sex, og med en mann med skrekkelig dårlige svømmere (fant ikke frem de fire årene vi prøvde å bli gravide) tenkte vi at det er ikke så mye å måtte passe på.

 

 

Plutselig - utav det blå - kommer ikke mensen min klokken 14 på fredag slik som det skulle (var såpass regelmessig) . Jeg tenker det er stress pga jobben. Venter litt til. Igår kjenner jeg at det er noe "rart" i magen. Tar en test til idag - to streker........................

 

Hadde jeg ikke hatt et så tøft svangerskap, og hvis noen skulle si til meg at alt blir annerledes denne gangen, hadde jeg ikke tenkt et sekund.

Men den gnagende skrekken om at jeg vill forsvinne inn i en ny runde med sykehusinnleggelser, og at dette vil gå it over mine to deilige barn skremmer meg mer enn noen kan ane.

 

Jeg sitter her og er skuffet over meg selv, siden jeg før gråt fordi mensen kom (fire år med prøving gjør en koko - og alle følelsene det innebærer) og nå sitter jeg å gråter fordi den IKKE kom.....

 

I mitt hode tror jeg at en mulig totalbelastnign med et barn til og meg i et svangersvap til - kan bli noe som kanskje kan skape mer utro enn hygge for mine familie....... 

 

Det er rart å tenke abort som den eneste løsningen - men jeg vet ikke om min kropp og sjel klarer å gå gjennom dette en gang til.....Hvertfall når legene sa at du må tenke gjennom tinge nøye hvis du blir gravid igjen, for det er 90% sikkert at du vil havne i denne høyrisiko gruppen igjen, tvillinger eller ikke.

 

Noen andre som har vært i en liknende situasjon?

Hei! Hvordan går det? Håper dere finner ut hva som er best for dere <3

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...