Vet ikke hva jeg vil mere:(

[Anonym bruker]

Etter at jeg ble gravid og dårlig(mye kvalm og trøtt) har jeg fått så stygga av samboer, dette blir vårt første barn. Alt ved han er feil, alt han gjør og alt han sier:/ Og pga det grubler jeg hver dag på om det er dette jeg vil og er blitt usikker på om jeg vil beholde:( Vet at dette er egoistisk, men vil ikke ha barn med en jeg kanskje ikke vil være sammen med. Tenker mye frem og tilbake på om hva jeg skal gjøre. Velger jeg å ta det bort er jeg redd for at jeg angrer, og om jeg velger å beholde er jeg også redd for at jeg blir å angre. Huff, denne usikkerheten sliter så mye på meg at jeg holder på å bli gal:( Vi hadde det fint ilag før jeg ble gravid, men nå er alt ved han bare ekkelt! Måtte bare lufte frustrasjon og tankene siden det ikke er noen andre jeg vil snakke med:)

 

Anonymous poster hash: f1554...3ba

[Anonym bruker]

Huff, for en vanskelig situasjon.. Klarer du å kjenne etter om det er hormonene som troller deg eller om du virkelig ikke tåler han da? Hormoner kan gjøre mye med hodet!

Anonymous poster hash: e06b8...920

[Anonym bruker]

 

Huff, for en vanskelig situasjon.. Klarer du å kjenne etter om det er hormonene som troller deg eller om du virkelig ikke tåler han da? Hormoner kan gjøre mye med hodet!

 

Anonymous poster hash: e06b8...920

Nei er akkurat det jeg ikke klarer, er det som gjør alt så vanskelig:(

 

 

 

Anonymous poster hash: f1554...3ba

[Anonym bruker]

Lag en liste over hva du føler er galt med han og så ser vi om det er hormonene eller reelle problemer  

Anonymous poster hash: 29502...222

[Anonym bruker]

 

Lag en liste over hva du føler er galt med han og så ser vi om det er hormonene eller reelle problemer

 

Anonymous poster hash: 29502...222

Det er måten han er på som er hvordan han snakker, hvordan han går, hver en bevegelse han gjør, at han er tynn i håret, alle spm han spør meg er dumme osv :/ Og pga alt det her er jeg blitt usikker på om det er han jeg vil dele livet mitt med:( Høres ut som en fjortis, mer er faktisk 28

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f1554...3ba

[Anonym bruker]

Klarer heller ikke noe nærkontakt eller kos, takler det bare ikke:(

 

Anonymous poster hash: f1554...3ba

[Mamman til Stella og Håkon]

det er faktisk ganske normalt når man er gravid har jeg hørt

hvis dere hadde det så fint som du sier før sangerskapet så tror jeg det bare er hormonene som tuller med deg

[Anonym bruker]

Jeg tror også dette kun er hormonene som snakker, med mindre dette plaget deg før du ble gravid. Er helt vanlig at man kan få noen mennesker eller dyr man bare ikke kan utstå når man er gravid visstnok. Veldig slitsomt, men det går over! Har lest om mange som plutselig ikke tåler trynet på mannen sin eller andre nære, til og med noen som plutselig ikke klarer ett av barna sine. Flere føler også det samme for dyr de har hatt og elsket i årevis, plutselig vil de ikke ha noe med det å gjøre mer. Men samtlige har sagt at det har gått over. Så du bør virkelig tenke nøye over dette her før du gjør noe drastisk. 

Anonymous poster hash: 29502...222

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det høres vanskelig ut! Jeg synes du skal snakke med legen din eller noe slikt. Synes det høres veldig hormonelt ut, da! Er han snill med deg? Er han engasjert i graviditeten? Hvor lenge har dere vært sammen?

 

Anonymous poster hash: 768dc...7f2

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det høres vanskelig ut! Jeg synes du skal snakke med legen din eller noe slikt. Synes det høres veldig hormonelt ut, da! Er han snill med deg? Er han engasjert i graviditeten? Hvor lenge har dere vært sammen?

 

Anonymous poster hash: 768dc...7f2

Han er verdens snilleste og gleder seg veldig til å bli pappa. Vi har ikke vært så lenge sammen, bare 1 år. Så dette var ikke planlagt akkurat.

 

 

Anonymous poster hash: f1554...3ba

[Anonym bruker]

En graviditet får virkelig hodet til å spinne rundt. Det gjør det også hos meg. Har selv vært mye dårlig, kvalm og oppkast. Det gjør noe med en. Jeg har selv stilt spørsmål til om det er en graviditet jeg virkelig vil ha. Hvordan er forholdet til mannen egentlig. Men jeg prøver å tenke på hvordan ting var FØR jeg ble gravid, da var det å bli gravid mitt høyeste ønske. Mannen var det ikke noe problem med heller (til tider selvfølgelig) men jeg valgte jo å bli gravid med han. 

 

Vanskelig å svare for deg hva du skal gjøre. Men ville forsøkt å tenke over hvordan ting var før graviditeten. Hormonene mine er også helt kaos. Har sittet kvelder og bare grått og vært lei meg (uten at grunnen har vært så stor i det hele tatt!). 

 

Lykke til

Anonymous poster hash: ef8d8...d36

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg har hatt det på akkurat samme måte for mange år siden da jeg hadde en kjæreste jeg ble gravid med. Etter ca 8 uker ut i graviditeten så jeg plutselig både forholdet og han i et nytt lys. Jeg fikk en oppvekker og fikk tenkt igjennom hva jeg egentlig ville og realiteten i det hele. Kan du tenke deg å være sammen med han resten av livet/veldig lenge i fremtiden? Å være bundet til han uansett om dere er sammen eller ikke resten av livet pga dere har et barn sammen? Jeg hadde heller ventet med å få barn med han akkurat nå. Dette kan heller planlegges og diskuteres senere når alt av følelser og tanker er avklart. Kontakt evt. også jordmor/fastlege for å snakke hvis du har behov for det. Jeg følte ihvertfall stor lettelse etter å ha tatt valget om abort og har aldri angret siden på den avgjørelsen. Mulig det høres veldig kynisk ut, men sånn var det for meg.

Anonymous poster hash: 80db3...924

[Anonym bruker]

 

Hei,

Jeg har hatt det på akkurat samme måte for mange år siden da jeg hadde en kjæreste jeg ble gravid med. Etter ca 8 uker ut i graviditeten så jeg plutselig både forholdet og han i et nytt lys. Jeg fikk en oppvekker og fikk tenkt igjennom hva jeg egentlig ville og realiteten i det hele. Kan du tenke deg å være sammen med han resten av livet/veldig lenge i fremtiden? Å være bundet til han uansett om dere er sammen eller ikke resten av livet pga dere har et barn sammen? Jeg hadde heller ventet med å få barn med han akkurat nå. Dette kan heller planlegges og diskuteres senere når alt av følelser og tanker er avklart. Kontakt evt. også jordmor/fastlege for å snakke hvis du har behov for det. Jeg følte ihvertfall stor lettelse etter å ha tatt valget om abort og har aldri angret siden på den avgjørelsen. Mulig det høres veldig kynisk ut, men sånn var det for meg.

 

Anonymous poster hash: 80db3...924

Er akkurat det som har skjedd med meg å, har begynt å se på han og forholdet i nytt lys. Skjønner ikke hvorfor, for han er jo bare snill og god, men likevel har jeg blitt veldig usikker på om jeg vil dette. Er litt over 10 uker nå og det er i det siste disse tankene har kommet. Tidligere har jeg gledet meg. Det som gjør det vanskelig er at jeg ikke vet om det er hormonene eller ikke som gjør det sånn:( Tenker på det her hver eneste dag, hver eneste time og nesten hvert eneste minutt..blir så langt nede av alle disse tankene:( Er akkurat det jeg ikke vet, om jeg kan tenke meg å være sammen med han. Før graviditeten kunne jeg det, men nå vet jeg ikke :/ Er du enda sammen med han du var gravid med?

 

 

 

Anonymous poster hash: f1554...3ba

[Anonym bruker]

 

En graviditet får virkelig hodet til å spinne rundt. Det gjør det også hos meg. Har selv vært mye dårlig, kvalm og oppkast. Det gjør noe med en. Jeg har selv stilt spørsmål til om det er en graviditet jeg virkelig vil ha. Hvordan er forholdet til mannen egentlig. Men jeg prøver å tenke på hvordan ting var FØR jeg ble gravid, da var det å bli gravid mitt høyeste ønske. Mannen var det ikke noe problem med heller (til tider selvfølgelig) men jeg valgte jo å bli gravid med han.

 

Vanskelig å svare for deg hva du skal gjøre. Men ville forsøkt å tenke over hvordan ting var før graviditeten. Hormonene mine er også helt kaos. Har sittet kvelder og bare grått og vært lei meg (uten at grunnen har vært så stor i det hele tatt!).

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: ef8d8...d36

Prøver å tenke tenke tenke, men kommer ingen vei:/ Blir bare deprimert av det føles det som:(

 

 

Anonymous poster hash: f1554...3ba

[☆amazon☆]

Hei igjen,

Jeg som svarte deg sist. Kan du sende meg pm så kan jeg svare deg tilbake privat?

[Anonym bruker]

Hei igjen,

Jeg som svarte deg sist. Kan du sende meg pm så kan jeg svare deg tilbake privat?

Har sendt pm nå

 

 

Anonymous poster hash: f1554...3ba

[Gjest Me2u]

Det er faktisk helt normalt. Akkurat som om mange menn mister all sexlyst mens dama er gravid fordi de føler at baby "ser" dem.

 

Jeg elsker mannen og han er fantastisk på alle måter og jeg har heldigvis ikke fått avsmak for han, men jeg er mer utålmodig med han og visse ting han gjør kan plutselig irritere vettet av meg! Heldigvis ta mannen det med en god klype humor når jeg plutselig kortslutter (Han har lest om gravide hormonelle kvinner som har kastet ut mannen fordi han kom hjem med feil iskrem, så han synes jeg er en mild versjon )