Obduksjon etter SA (og MA)

[Lykke - mamma til 3]

Hei! Hører egentlig ikke til her inne, siden jeg har mistet "bare" 2 ganger på rad. Mistet i uke 12 i januar, og før helgen, da var jeg nesten 16 uker. Denne gangen fikk jeg tilbud om obduksjon av foster og morkake, noe jeg takket ja til. Men jeg glemte å spørre hvor lang tid det tar å få svar på obduksjonen. Er det noen som vet dette?

[embi]

Vi måtte vente i 3-4 mnd på rapporten fra Gades på Haukeland. Vet ikke om det går raskere andre steder.

 

Veldig trist at du må gjennom dette! Det finnes ingen ord som kan trøste, men jeg sender deg en stor klem og et ønske om at du/vi slipper å oppleve dette noen gang igjen❤️

[Lykke - mamma til 3]

Jeg hører også til Haukeland, så da er det bare å smøre seg med tålmodighet skjønner jeg...

 

Håpte på å få svar innen en måned- to, med forhåpentligvis et svar på hvorfor det skjedde, for å kunne gjøre avgjørelsen på om vi skal prøve igjen litt lettere... Akkurat nå vet jeg ikke om vi orker..

 

Takk for klem!

[embi]

Nei, tanken på noe nytt kan være veldig skummel! Til oss sa de at det var bare å prøve igjen så fort vi var klare for det, men ikke før vi var klare til å miste igjen... Det tok ikke lang tid før vi kjente at det kommer vi aldri til å bli! Det er ikke mulig! Så vi bestemte oss for å prøve igjen med en gang. Men det var fordi legene var ganske sikre på at det ikke kom til å skje igjen. (Dette var komplikasjoner med flerlinger i uke 25 og 27) vi spurte rett ut om de synes vi burde tørre å prøve igjen.

 

Håper dere blir godt fulgt opp fremover! Hvis dere får tilbud om sorggruppe kan jeg virkelig anbefale det!

 

Og be om gen-tester av deg og mannen din, og alt annet av tester! Det at man må oppleve tre aborter for å få utredning er altfor streng! Hvis legene på sykehuset eller fastlegen din ikke vil hjelpe dere så kan jeg anbefale dr Mortensen hos Sentrumslegene! Han sendte oss rett opp på labben på haukeland etter to tidlig MA'er.

Vi må jo gjøre alt vi kan for at dette ikke skal skje igjen, og om det er noe som kan gjøres for å hjelpe ved neste graviditet❤️

Men du vil nok uansett bli fulgt godt opp hvis dere skulle ønske å prøve igjen.

 

Ikke vær redd for å spørre legene på sykehuset om alt rundt barnet deres! Be om et møte for å gå gjennom alt hvis dere orker og trenger det.

 

Men dette har akkurat skjedd, så ta den tiden dere trenger! Det er ingenting av dette som haster! Håper dere har god trøst i hverandre og gode mennesker rundt dere❤️

[Lykke - mamma til 3]

Tusen takk for langt svar! Jeg har faktisk mistet 3 ganger, men siden jeg har 1 fullgått svangerskap mellom 1 og 2 aborten "teller det ikke". Kan også si at alle SA-ene mine har vært veldig forskjellig; den første skjedde alt kjapt og greit hjemme, andre startet hjemme med mye blødninger, og endte med utskrapning på sykehuset, og den siste startet ved at vannet gikk torsdag, og fosteret m.m. kom fredag. Hele morkaken kom ikke ut siste gangen, så jeg måtte ha utskrapning nå også. Så oppi mitt hode tror jeg kanskje at det var noe galt med morkaken, selv om det bare er mine tanker.

 

Syns det var en rar ting å si at dere ikke burde prøve før dere var klare til å miste igjen! For som du sier, det blir man jo aldri! Jeg har uansett bestemt meg for å vente til høsten med evt prøving, jeg har blitt gravid 2 ganger 1 pp etter SA (en mens, og så ble jeg gravid) og i begge de svangerskapene hadde jeg blødninger i løpet av første trimester. Ene gangen gikk det bra, andre gangen var på fredag... Tror selv jeg blødde fordi det var litt sårt "oppi der" etter SA rett før, så nå vil jeg prøve å la kroppen leges litt lengre. Kommer nok også til å bestille meg en legetime ja, vil ha en skikkelig sjekk før evt nytt svangerskap.

 

Ser når jeg skriver dette, at underbevistheten min ønsker å prøve igjen etter hvert. Så får vi se hva mannen mener om det etter hvert.

[embi]

Jeg fødte i desember, nå et halvt år siden allerede. Jeg kan love deg at det blir bittelitt lettere med tiden, men det blir aldri glemt og savnet vil nok alltid være sterkt tilstede❤️

 

Vi mennesker klarer å takle ufattelig mye når vi først må! Et steg og en dag av gangen... Håper dere får noen fine dager innimellom i sommer slik at kropp og hode føles bedre når høsten kommer!

[Lykke - mamma til 3]

Takk for gode svar embi!

[Lykke - mamma til 3]

Har et spørsmål til som går på obduksjonen; står det i rapporten hvilket kjønn fosteret/babyen hadde?

 

Jeg orket ikke å spørre på sykehuset, og er fortsatt ikke sikker på om jeg vil vite det, men om jeg vil, er det da en mulighet til å finne det ut?

 

Fortsatt mange tanker som svirrer her..

[embi]

Det vet jeg ikke, men hvis de finner ut av det så står det nok der. Men du velger helt selv hva du vil vite! Dere vil bli kalt inn på Haukeland når rapporten er klar, og da vil dere gå gjennom den med en lege/gynokolog, de leser den ikke opp for dere men gir dere hovedkonklusjonen hvis det er noen. Så blir rapporten lagt i din journal og du har da tilgang til den om du vil. Du får si i fra til de når møtet begynner hva du vil vite og ikke, så forholder de seg til det. Hvis du da senere vil vite mer, har du tilgang til rapporten via journalen din.

 

I vårt tilfelle visste vi kjønn på barna våre fra før, så vi slapp å ta noe standpunkt til det. Møtet i seg selv var helt ok, vi visste jo teorien til legene fra før og d var det samme som rapporten sa så vi slapp noen store sjokk. Men det er vondt, det er å rippe opp i alt igjen, men siden det er noen mnd til så er du sterkere da enn du føler deg nå og dere kommer til å klare det møtet helt fint! Bare vær klar over at veldig ofte finner de ikke noe svar! Men spørr og grav om alt dere lurer på så svarer de så godt de kan.

Vi hadde mange møter med legene etter fødselen, det var veldig godt! For det dukker opp spm hele veien, det er helt naturlig! Og så går man gjennom faser selv, med selvransakelser og sinne mot seg selv og sykehus og alt, da var det godt å få svar på en del ting så man kunne legge vekk de værste tankene...

[Lykke - mamma til 3]

Embi; tusen takk for enda en godt svar! Jeg er forberedt på at obduksjonen kanskje ikke viser noe, siden min spontanabort startet ved at vannet gikk. Tok ulike prøver ift det også, og venter på svar på de også. Fosteret levde i et døgn inni magen etterpå og det styrker jo teorien min om at de kanskje ikke finner noe galt med foster eller morkake.

 

Utfordringen er at jeg syns det er vanskelig å ta en beslutning på om vi skal prøve igjen eller ikke før jeg har fått noen svar. Jeg vil uansett ha en pause nå, så det blir ikke evt før på høsten. Vi har 2 flotte, friske barn sammen fra før, så vi vet jo at vi kan

Endret 2. juni 2015 av Lykke - mamma til 2

[embi]

Huff dere har virkelig opplevd marerittet! Forstår deg veldig godt at det er vanskelig å ta et valg på å prøve på nytt nå! Men det må jo ikke avgjøres med en gang!

Vi har ingen levende barn så for oss var det ikke noe alternativ å vente, pluss at legene forsikret oss om at sjansen for flerlinger og samme type komplikasjoner var små. De sa at vi måtte bare fortsette å prøve, det hjalp jo. Men vi og var ganske skeptiske til å tørre å prøve igjen, og det var skummelt å starte på igjen. Vår umiddelbare tanke etter fødselen var og å vente til vi fikk rapporten, men så gikk det tre uker og så tenkte vi helt annerledes.

Så gi det tid! Dette har jo akkurat skjedd❤️ Og hvis dere trenger å prate med legen deres på KK før rapporten kommer, så bare ring opp og spør, de setter det opp for dere. Da kan dere gå gjennom hendelsesforløpet og stille spm og be om råd og deres teorier. Jeg kan virkelig anbefale det!

Og så behøver dere ikke ta noen store avgjørelser i dag❤️

[Lykke - mamma til 3]

Mitt mareritt er ingenting ift deres! Har søkt litt rundt her på forumet for å prøve å finne litt mer svar, og kom da over noen av dine innlegg. Så at du har så mye forståelse for meg og min sorg, er jeg imponert over! For meg er jo dette helt forferdelig og veldig vondt, men i forhold til det du har gjennomgått....

 

Mannen har antydet at han kanskje ikke vil prøve igjen, jeg svarte at det må vi diskutere etter hvert. Akkurat nå er det som du sier, alt for ferskt.

 

Tenkte å bestille en time hos fastlegen min etterhvert, hun er super. Jeg vet at om hun ikke kan svare på det jeg lurer på, så gjør hun det hun kan for at jeg skal få så gode svar som mulig

[embi]

Jeg vet dessverre så altfor godt hvordan det er å miste ja, ikke vanskelig å ha medfølelse når andre står midt oppi det som jeg aldri trodde jeg skulle overleve selv...men jeg lever enda! Og det går bedre! Og det er så godt for andre å høre når det er som værst, jeg fant i hvert fall trøst i det selv. Og så ønsker man bare at noen skal si noe eller gjøre noe som tar bort smerten...det kan jeg dessverre ikke gjøre for deg, men å svare på noen spm som jeg faktisk har svaret på er jo det vi har forumet for! ❤️

 

Min værste vinter noensinne er over, men det kommer jo aldri til å bli glemt og jeg har mye som gjenstår for å fungere som normalt... Men det hjelper for meg å prate om det og, og kunne dele erfaringer med andre!

 

Nå får vi håpe vi aldri må oppleve noe sånt igjen noen av oss!

Jeg forstår godt mannen din, de stakkars gutta våre står helt hjelpesløse oppi dette, helt uten kontroll! Også de som er vant til å fixe alt for oss, denne gangen kan de ikke det, og d er kjempeskummelt!

 

Godt du har en bra fastlege! Det er viktig å ha gode folk rundt seg som vil hjelpe nå😊

[Lykke - mamma til 3]

Jeg er i alle fall takknemlig for at du deler dine erfaringer! Tusen, tusen takk for det!

Endret 2. juni 2015 av Lykke - mamma til 2

[Hannepålandet]

Hvordan går det? Har du fått vite noe?

[Lykke - mamma til 3]

Ikke hørt noe enda, og nå er det over 2 mnd siden jeg mistet.. Har legetime 28. August, og kommer til å spørre fastlegen min om hun har fått noe informasjon. Om jeg tester positivt før den tid, kommer jeg til å ringe sykehuset selv. (Har IKM ca 21. August)

[Lykke - mamma til 3]

Da har jeg vært hos legen, og hun kikket i journalen min, og sa at der sto det at jeg skal få beskjed når obduksjonsrapporten er klar. Så da er den tydeligvis ikke klar enda. Ved et nytt svangerskap skulle jeg ringe til fastlegen om det var noe, eller om jeg var redd/bekymret osv, så kunne hun henvise meg til Haukeland. Gruer meg til å gå gravid igjen, så jeg er glad for å ha en fastlege som tar meg på alvor.

[helixxx]

Huff. Dette er tungt! Eg miste/fødte i veke 15 (ma) og fosteret vart obdusert. Tok fleire månader for svar, og eg fekk vel egentleg kun ein telefonsamtale der dei sa at alt var ok. Prøvde å spørre kva som var gjort av testar (også av meg), men fekk svært overfladiske svar. Spurte om journalen, og fekk beskjed om at den kunne eg seff få, men måtte skrive på ein enkel søknad. Det vart ikkje gjort av div grunna. Og eg Angrar fortsatt på det.

Anng kjønn så spurte eg før obduksjon om eg kunne få vite det. Så gløymde eg det, og så tenkte eg at det vart for seint. Og no, 3 år etter, så tørr eg ikkje.

 

Men ikkje gje opp. Sorga er heilt vanvittig, men det går betre. Sjølv hoppa eg i det 2 mnd etter 'fødsel', og med div medisiner og hjelp frå dr Mortensen i Bergen så vart eg mor til tvillingar for 19 mnd sidan. Så plutseleg så kan alt snu.

 

Lykke til!

[Vinterblomst]

Da har jeg vært hos legen, og hun kikket i journalen min, og sa at der sto det at jeg skal få beskjed når obduksjonsrapporten er klar. Så da er den tydeligvis ikke klar enda. Ved et nytt svangerskap skulle jeg ringe til fastlegen om det var noe, eller om jeg var redd/bekymret osv, så kunne hun henvise meg til Haukeland. Gruer meg til å gå gravid igjen, så jeg er glad for å ha en fastlege som tar meg på alvor.

jeg mistet også i uke 16, og hadde tidlig vannavgang som årsak. jeg har ikke fått noen svar på at noe var galt, men jeg vet det selv da lille var altfor liten i lengde og vekt. Måtte også i narkose for å få ut morkake. En tung opplevelse, jeg fikk ha ham hos meg til jeg skulle reise hjem, og de var kjempesnille med meg <3 har ikke lykkes å bli gravid igjen men håper masse lykke til. 

[Lykke - mamma til 3]

Tusen takk, helixxx og vinterblomst <3 For min del hjelper det å vite om flere som har opplevd ca det samme <3

 

Nå er det over 4 månder siden, og jeg har enda ikke hørt noe... Vi har begynt å prøve igjen, men jeg tror nok ikke kroppen er helt klar enda. Vi som "alltid" har blitt gravid på 1 forsøk, er nå inne i 4pp. Syklusen har vært på 21-24 dager etter senaborten, og jeg har bestemt meg for å teste etter EL dersom det ikke går denne pp. Nå er jeg på dag 28, og ingen TR, men får bare negative tester, så nå er jeg spent på hva som skjer, om kroppen er helt på villspor eller om den er på vei inn i normal syklus igjen

[Lykke - mamma til 3]

Denne uken kom det brev om at jeg har fått time til samtale på poliklinikken for gravide i begynnelsen av desember. Det må jo være for å gå igjennom obduksjonen, er ikke noen annen grunn til at jeg skulle få time. Så da tok obduksjonen 5 mnd...

 

Kjenner at jeg både gruer og gleder meg, skal bli godt å få noen svar samtidig som jeg er litt engstelig både for at de kanskje har funnet noe, men også for at de kanskje ikke har funnet noe... Men vi får ta det som det kommer... <3

[Hannepålandet]

Så greit med litt informasjon. Selv om det er tøft å ta den samtalen.

Vi venter fortsatt på svar. Selv om det var mer en biopsi enn obduksjon. Er bare å vente.

[embi]

Det er tøfft, men for oss var det godt med et svar og en gjennomgang av alt igjen❤️

Du får jo nå også mulighet til å stille alle spørsmål du måtte ha, og det kan være bra.

Det er forferdelig vondt å rippe opp i alt igjen, men det er også et steg på veien til å komme seg litt videre og prøve å få det bra igjen❤️ Vi glemmer jo aldri og savnet vil alltid bo i oss, men forhåpentligvis har vi mye fint å oppleve foran oss også💕

[Lykke - mamma til 3]

Så er samtalen unnagjort, og de har ikke funnet noen grunn til at det gikk galt. Hverken prøvene av meg eller av den lille jenta vår viste noe som kunne utløst vannavgangen... Det var som jeg hadde forventet. Legen sa at jeg skulle få litt ekstra oppfølging ved et nytt svangerskap, med et noen ekstra kontroller på sykehuset samt at jeg skal bli sykemeldt om jeg ønsker det. Følte meg godt ivaretatt, og jeg håper det klaffer med en baby som holder ut inni magen til termin snart

[embi]

Hatt en tøff dag i dag du da ❤️

Håper du fikk svar på noe av d du lurte på, selv om det ikke var to streker under svaret på vannavgangen til den lille jenta di💕

I hvert fall veldig bra at du føler deg ivaretatt!! Neste gang du får to streker så setter du i gang med jordmor, lege og oppfølging med en gang. Det blir nok et langt og tøft svangerskap, men med gode folk rundt deg så skal det gå fint! En dag av gangen.

Vi er to uker unna termin nå med lillesøster og har fått all opfølging vi ville ha og mer til👍 så håper vi å komme oss helt i mål denne gangen!

Ønsker deg en fredelig førjulstid og en spire i magen❤️ Håper dere fikk litt fred etter dagens møte.