Gå til innhold

Dere som har vært tre i søskenflokken:


ønsker en liten en til

Anbefalte innlegg

Vi lurer på om vi ønsker en til, og leser mye om hvordan de opplever det de som har tre, men hvordan har det egentlig vært å være tre for søskenflokken?

 

Jeg sitter og lurer på mange ting som: Synes du det var gøy/ikke gøy gjennom oppveksten? Var det mye krangling? Fikk du nok oppmerksomhet fra foreldre/besteforeldre/andre viktige personer? Ble to av dere tettere i forholdet enn med den siste? Har dere godt forhold nå? Har du fortsatt foreldrene dine/er de fortsatt sammen? Andre ting du kan nevne av fordeler/ulemper?

 

Og hvem var forresten du i rekkefølgen? Og hva var aldersforskjellen?

Endret av ønsker en liten en til
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Var nr. 2 i rekkefølgen. Jente, jente, gutt. Har hatt en fantastisk oppvekst. Ikke fått for lite oppmerksomhet, har bare vært fint å være flere søsken. Har alltid hatt noen å leke med. Lekte mer med storesøster enn lillebror, men lekte med lillebror også. Alle har godt forhold nå, men er litt nærere min søster nå også. Er 3 år mellom søster og meg, og 20 mnd mellom meg og broren min. Kranglet nok litt, men ikke noe mer enn søsken som er 2 vil jeg tro. Foreldrene mine er fortsatt sammen, har godt forhold til dem. 

 

Nå har jeg 2 søsken til, men de er 5 og 13 år yngere enn meg igjen, så vi har på en måte hvert 3 søsken i størsteparten av oppveksten. Så har bare positivt å si om å være 3 stk egentlig!! Gi for it! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et veldig grundig svar :-) Jeg har egentlig hatt lyst på en til siden sistemann ble født (følte liksom ikke at dette skulle bli den siste...) Mens nå når mannen totalt uventet sa at det kunne vært koselig, og har lyst til å sette igang prøving med en gang; så har jeg selvsagt fått litt kalde føtter...

 

Setter stor pris på om flere vil ta seg tid til å gi meg sin erfaring og opplevelse av oppveksten, veldig gjerne både positive og negative.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er 4 søsken :) 2 jenter og 2 gutter. Jeg er eldst 31 år min søster 28 år min lillebror 25 år og min andre lillebror er 17 år. Alle fire har super godt forhold til hverandre :) Vi snakkes og møtes OFTE :) :) Elsker og være en "stor" søsken flokk. Vurderer å få fjerdemann selv :) Jeg sier bare hopp i det 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til deg også. Ei jeg ble kjent med for ikke lenge siden prater hele tiden om at tre er for mange og at moren stadig glemte bursdagen hennes... Men kjenner henne ikke godt nok til å spørre og grave uten at hun blir mistenksom, så da er det lettere å spørre her :)

 

Tar gjerne imot flere svar om erfaringer fra begge sider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er to, har en eldre bror. Jeg har alltid ønsket meg flere søsken, det var liksom noe som manglet. Kjenner det nå også, etter at jeg ble voksen. Så her i huset venter vi nå nummer fire :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi er 6 søsken og jeg elsker å ha mange søsken! Vi er så gode venner nå alle sammen, og det er kjempe koselig! Er så glad for at jeg har alle sammen! Tenker på hvor sårbar man kan være med bare 1 søsken... Tenk om det ene søskenet flytter til Amerika og dere ser hverandre en gang i året f.eks.. 

Ønsker derfor at mine barn skal oppleve å ha flere søsken også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke normalt å glemme bursdagen til sine egne barn?! Har du tre barn så er det snakk om 3 av 365 dager i året å huske! Da vil jeg si du er for selvopptatt 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Vi ble enige om å STARTE prøvingen 1. mai, og det gikk over all forventning så den satt visst litt raskere enn vi hadde beregnet.., så vi er gravid ;-)

 

Angående oppmerksomhet og oppfølging så tror jeg det skal ordne seg helt fint, i følge våre foreldre så er vi svært engasjerte i de to vi har, det er nok forhåpentligvis heller unntaket å ikke klare å følge opp slike merke dager...

 

Det var også ekstra koselig å høre min mor si en dag, kort tid etter at vi hadde bestemt oss for å prøve på en til, at hun var sikker på at vi ville hatt fler hvis vi hadde startet å få barn tidligere. I tillegg fortalte en eldre kollega av meg for bare et par dager siden at hun angret litt på at de gikk for nummer tre.

 

Dette føles bare så riktig ut nå :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var tre.
Jeg er eldst, så har jeg en søster som er knappe 4 år yngre og en bror som er 5 år yngre.
Vi hadde det veldig fint som barn, mye inkludering og leking og krangling og slossing. Spes meg og bror min.

I ungdomstiden gled vi litt fra hvernadre, men jeg be tidlig gravid så det har nok litt å si, jeg var en helt annen plass en de i livet.

Nå i voksen alder har vi lite med hverandre å gjøre, men det har med valg å gjøre og hva som har hendt oppgjennom som ikke har noe med  gjøre at vi er 3 søsken, vi kunne vært 2 eller 7 søsken å det hadde nok endt likt.
Slike ting kan en ikke forutse.

Mankan ikke forutse at barn flytter til andre siden av kloden, eller blir rusmisbrukere.
Det kan skje uansett hvor mange barn du har og hvor enn god oppdragelse og barndom de har.

Men i oppveksten så var det perfekt med 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...