Nå trenger jeg brutalt ærlige råd...

[Anonym bruker]

I går fortalte jeg mamma at vi ventet en til. Vi har fem fra før (ett barn er felles) og dette var absolutt ikke planlagt. Det er fire som er hjemmeboende, og vårt felles barn er åtte. Aldersforskjellen er stor (21 år) og han er i øvre grense, kan du si, for å bli pappa. Han blir 55 når barnet er født.

 

Jeg regnet ikke med at mamma ville juble. Ikke fordi hun er egosentrisk, ikke liker barn eller er på noen som helst måte kald, men fordi hun er født bekymret. Og mammas reaksjon gjorde at jeg er helt ute av meg selv i dag. Mamma ble fryktelig bekymret for særlig de to som er mine. Minste vår var fryktelig mye dårlig som lita, jeg hadde to litt tøffe svangerskap og min eldste har fått mye ekstra ansvar og måttet gå i bakgrunnen mye. Jeg var mye alene med de fra minste var ett år til hun var 5, pga jobben til mannen min, og jeg slet forferdelig. Nå er jeg litt utafor jeg... Han er gammel... Er han FOR gammel? Det hjelper ikke så mye at han er en sprek mann, ser ti år yngre ut og er aktiv med ungene vi har, for jeg må jo stikke fingeren i jorda og innse at han vil være over 70 før den i magen flytter hjemmefra.

 

Hva tenker dere om situasjonen?

 

Anonymous poster hash: 51176...e22

[Bamsemams74]

Jeg tenker at dette er opp til deg og mannen din, ikke din mor eller andre. Dere to må sette dere ned og finne ut av hva dere har kapasitet til og hva dere ønsker. Et barn er mye arbeid, men det er også mye annet:) Vi venter vårt 7 barn i disse dager. Har ett felles fra før og skal nå ha vårt andre. Hans eldste er flyttet ut og min eldste flytter til høsten. Det er travle dager, men vi liker det sånn.

 

Det er bare dere to som kan finne ut av dette:)

[**Cayenne**]

Gratulerer, dette klarer dere om dere vil!

 

Alder er ikke som det en gang var, og ikke bry deg om hva din mor måtte mene.

[Jenta30]

Jeg gruer meg til å fortelle min familie at jeg venter nr. 3, og forventer ingen stormende jubel derfra.

 

Barnet derimot er høyt ønsket og VELDIG nøye planlagt ( måtte bruke dobbel pergo for å få eggløsning)

 

Jeg forbereder meg psykisk på at det ikke blir godt mottatt på min side, slik at skuffelsen ikke blir stor når jeg ikke får de reaksjonene som kanskje er vanlig.

 

Prøv å ikke ta deg nær av det og GLED deg over det kommende barnet <3

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg til å fortelle min familie at jeg venter nr. 3, og forventer ingen stormende jubel derfra.

 

Barnet derimot er høyt ønsket og VELDIG nøye planlagt ( måtte bruke dobbel pergo for å få eggløsning)

 

Jeg forbereder meg psykisk på at det ikke blir godt mottatt på min side, slik at skuffelsen ikke blir stor når jeg ikke får de reaksjonene som kanskje er vanlig.

 

Prøv å ikke ta deg nær av det og GLED deg over det kommende barnet <3

Så leit at det ikke blir jubel. Sånt burde jubles for! Skulle ønske alle kunne reagere som to av tantene - de ble kjempeglad. Men vi klarer dette, med eller uten jubel, ikke sant? ;-)

 

Anonymous poster hash: 0548b...eaf

[Anonym bruker]

Til Hi, gratulerer så masse med graviditeten! Så heldig du er. Jeg fikk barn da jeg var 42 og samboer var da 55 år. Det har gått strålende! Ingen av oss føler oss gamle. Vi er friske, aktive og superengasjerte i alt som dreier seg om barnet vårt. For vår del har det bare vært fordeler ved å være modne foreldre.

 

Gi selvfølgelig blaffen i hva du moren din sier. Dette er ditt liv og ditt barn!

 

Å, det var fint å høre! Hvor gammelt er barnet i dag?

 

Anonymous poster hash: 0548b...eaf

[Anonym bruker]

Gratulerer, dette klarer dere om dere vil!

Alder er ikke som det en gang var, og ikke bry deg om hva din mor måtte mene.

Takk <3

 

Anonymous poster hash: 0548b...eaf

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette er opp til deg og mannen din, ikke din mor eller andre. Dere to må sette dere ned og finne ut av hva dere har kapasitet til og hva dere ønsker. Et barn er mye arbeid, men det er også mye annet:) Vi venter vårt 7 barn i disse dager. Har ett felles fra før og skal nå ha vårt andre. Hans eldste er flyttet ut og min eldste flytter til høsten. Det er travle dager, men vi liker det sånn.

 

Det er bare dere to som kan finne ut av dette:)

Takk for ordene. Jeg ville klart der alene og, jeg, hvis jeg må det ;-)

 

Anonymous poster hash: 0548b...eaf

[Jenta30]

 

Jeg gruer meg til å fortelle min familie at jeg venter nr. 3, og forventer ingen stormende jubel derfra.

 

Barnet derimot er høyt ønsket og VELDIG nøye planlagt ( måtte bruke dobbel pergo for å få eggløsning)

 

Jeg forbereder meg psykisk på at det ikke blir godt mottatt på min side, slik at skuffelsen ikke blir stor når jeg ikke får de reaksjonene som kanskje er vanlig.

 

Prøv å ikke ta deg nær av det og GLED deg over det kommende barnet <3

Så leit at det ikke blir jubel. Sånt burde jubles for! Skulle ønske alle kunne reagere som to av tantene - de ble kjempeglad. Men vi klarer dette, med eller uten jubel, ikke sant? ;-)

 

Anonymous poster hash: 0548b...eaf

 

Ja, det er jo en enormt stor begivenhet i vårt liv, noe vi har ønsket lenge, så de burde juble  

men jeg har lovet meg selv å la reaksjonene "prelle av"  

 

Vi klarer dette på strak arm! <3 Masse lykke til <3

[Anonym bruker]

 

 

Jeg gruer meg til å fortelle min familie at jeg venter nr. 3, og forventer ingen stormende jubel derfra.

 

Barnet derimot er høyt ønsket og VELDIG nøye planlagt ( måtte bruke dobbel pergo for å få eggløsning)

 

Jeg forbereder meg psykisk på at det ikke blir godt mottatt på min side, slik at skuffelsen ikke blir stor når jeg ikke får de reaksjonene som kanskje er vanlig.

 

Prøv å ikke ta deg nær av det og GLED deg over det kommende barnet <3

 

Så leit at det ikke blir jubel. Sånt burde jubles for! Skulle ønske alle kunne reagere som to av tantene - de ble kjempeglad. Men vi klarer dette, med eller uten jubel, ikke sant? ;-)Anonymous poster hash: 0548b...eaf

Ja, det er jo en enormt stor begivenhet i vårt liv, noe vi har ønsket lenge, så de burde juble  

men jeg har lovet meg selv å la reaksjonene "prelle av"  

 

Vi klarer dette på strak arm! <3 Masse lykke til <3

Klart vi gjør. Lykke til tilbake <3

 

Anonymous poster hash: 0548b...eaf

[magica fra tryll]

Min mor klarte heller ikke å dele vår glede da vi fikk vårt 6.barn som 44 og 47-åringer. Det er snart 4 år siden, og det går strålende. Og min mor har blitt vant med det, og er ikke mer bekymret enn hun ville vært for et eller annet uansett...Du vet,-noen mennesker finner noe å bekymre seg for uansett:) Lykke til!!