Redd for å miste

[Anonym bruker]

Ble akutt redd for å miste spiren.

Hvor vanlig er det at det går bra? 

 

er 5+1 idag og har ikke hatt noen blødninger. Har ømme pupper men det er alt.

 

Første gang jeg er gravid og klarer ikke roe meg ned.

Anonymous poster hash: 4bd88...b38

[S-Ka]

Har det på akkurat samme måte som deg nå.. Veldig redd for å miste, tror jeg kanskje har lest litt for mange historier her inne der det ikke har gått bra.. Så går jeg rundt med den følelsen hele tiden selv.. Har kanskje klart å slappe litt mer av det siste døgnet, for i natt har jeg klart å sove..

Jeg tror vi bare må prøve å slappe av, går det ikke bra i starten så er det jo fosteret som ikke utvikler seg som det skal, og da vil det heller ikke bli noe mer..

 

Jeg har ordnet meg med tidlig ultralyd om 1-2 uker (er 5+1 i dag).. Skal også på flere ultralyder før den ordinære og kjenner at det roer meg litt ned

 

Krysser fingrene for at det går bra med oss begge

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Huff. Nå håper jeg denne frykten slipper taket.

 

Jeg har bestilt meg tidlig ultralyd i uke 8 jeg også. Håper å se et hjerte som slår og forhåpentligvis klare å glede meg litt etter det

 

Idag føler jeg meg ikke gravid i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 4bd88...b38

[Kanskje snart <3 86]

Hei! Kjenner meg så godt igjen i redselen for å miste... Livredd for å miste jeg også etter 5 år som prøver og 6 SA/kjemiske bak meg. Men trøster meg med at denne gangen bærer jeg ikke på mine egne egg. Vet at det allikevel ikke er noen garanti, er bare 5+4 i dag men det hjalp litt å se to fostersekker på UL for 2 dager siden. Hos meg er symptomene litt varierende fra dag til dag, men ikke kjempe sterke. I går hadde jeg nesten ikke hovne og ømme pupper, i dag føler jeg meg litt mere gravid. Er en berg og dalbane dette, klarer ikke å slappe av og glede meg ennå, men hvis jeg ser bankende hjerter på UL om 1,5 uke så tror jeg at jeg tørr å juble litt:D Masse lykke til og vi får tenke på at de aller fleste som tester positivt går det bra med

[Anonym bruker]

Hei! Kjenner meg så godt igjen i redselen for å miste... Livredd for å miste jeg også etter 5 år som prøver og 6 SA/kjemiske bak meg. Men trøster meg med at denne gangen bærer jeg ikke på mine egne egg. Vet at det allikevel ikke er noen garanti, er bare 5+4 i dag men det hjalp litt å se to fostersekker på UL for 2 dager siden. Hos meg er symptomene litt varierende fra dag til dag, men ikke kjempe sterke. I går hadde jeg nesten ikke hovne og ømme pupper, i dag føler jeg meg litt mere gravid. Er en berg og dalbane dette, klarer ikke å slappe av og glede meg ennå, men hvis jeg ser bankende hjerter på UL om 1,5 uke så tror jeg at jeg tørr å juble litt:D Masse lykke til og vi får tenke på at de aller fleste som tester positivt går det bra med

Ikke egne egg? Trodde ikke slik ble gjort i Norge, har du fått det gjort i utlandet med mannens sæd? Masse lykke til! Krysser fingrene for deg.

 

Anonymous poster hash: 45c0a...6a2

[Kanskje snart <3 86]

 

Hei! Kjenner meg så godt igjen i redselen for å miste... Livredd for å miste jeg også etter 5 år som prøver og 6 SA/kjemiske bak meg. Men trøster meg med at denne gangen bærer jeg ikke på mine egne egg. Vet at det allikevel ikke er noen garanti, er bare 5+4 i dag men det hjalp litt å se to fostersekker på UL for 2 dager siden. Hos meg er symptomene litt varierende fra dag til dag, men ikke kjempe sterke. I går hadde jeg nesten ikke hovne og ømme pupper, i dag føler jeg meg litt mere gravid. Er en berg og dalbane dette, klarer ikke å slappe av og glede meg ennå, men hvis jeg ser bankende hjerter på UL om 1,5 uke så tror jeg at jeg tørr å juble litt:D Masse lykke til og vi får tenke på at de aller fleste som tester positivt går det bra med

Ikke egne egg? Trodde ikke slik ble gjort i Norge, har du fått det gjort i utlandet med mannens sæd? Masse lykke til! Krysser fingrene for deg.

 

Anonymous poster hash: 45c0a...6a2

 

 Stemmer, har vært i Barcelona for eggdonasjon:) Takk for det:)

[Tallah]

Jeg melder meg inn i "angst-gjengen".... Dette er fjerde gangen jeg er gravid på ett år. Mange sier at "denne gangen går det!" Men jeg har jo tenkt det gang på gang da    Men kan nesten ikke gjøre annet enn å vente... og håpe.

[Unilon]

Melder meg også inn i angst klubben. Er 7 uker på vei, og har nå fått min andre blødning. Den første varte i to dager for ei lita uke siden. Var hos legen, og var fortsatt gravid i hvert fall. Er også mye kvalm og trøtt om dagen, men ble ganske bekymret da det kom blod igjen i kveld.

 

Må det gå bra med oss alle!

[Bocla]

Heihei!

 

Kjenner meg så igjen idet dere skriver. Jeg tenker det er helt naturlig å være bekymret! I det sekundet spiren sitter i magen, så venter et liv fullt med bekymringer. Prøv å finne noe positivt i hverdagen, la dagene og ukene passere, mister man så er det gjerne noe galt likevel, og det får man ikke gjort noe med. Reis på tidlig UL hvis dere føler det hjelper! Jeg er nå snart i 2. trimester, og har vært på 2 ul allerede. Det senker bekymringene en stund:)

 

Lykke til! Alt ordner seg <3

[Puncky med nr tre i magen]

Huff, der er jeg og. Mistet en i MA for mange år siden, og jeg kjenner etter masse symptomer hele tiden. Det hjalp litt å lese denne tråden - det er flere av oss! Blant annet kjenner jeg bare symptomer innimellom. Jeg reiste hjem fra jobb nå fordi at i dag har alt gått over styr. Jeg kaldsvetter, er stresset og føler meg helt utenom meg selv. Men jeg har ADHD og går vanligvis på medisiner. Siden jeg er gravid og har sluttet på de, så merker jeg nok det. Men nå ligger jeg på sofaen noen minutter, og i morgen skal jeg ikke på jobb.

 

Vi blir her inne alle sammen, ikke sant? Ingen som skal miste nå, vel!

[Kanskje snart <3 86]

Jeg har så og si ikke hatt symptomer de siste dagene og jeg så to bankende hjerter i dag<3<3 Så mangel på symptomer er ikke negativt her ihvertfall;)

[Jenta30]

Jeg er 5+5 idag og er også ganske redd, må jeg innrømme.

 

Enda jeg har ikke hatt noen blødninger eller noe, men jeg syns jeg har så vanvittig lite symptomer. Er nesten bare ømme pupper innimellom.

 

Skal heldigvis på tidlig ultralyd 21. oktober  og gleder meg til å få "dommen"

 

Har lovet mannen å slappe av og nyte dette hvis vi ser at alt er i orden på tidlig UL.

 

Godt vi er fler som er redde. Det er nok helt naturlig. Spiren er jo så høyt ønsket <3

[Minsin1]

D e naturlig å Være redd for å miste. Best å finne på ting å gjøre å ikke la tankan ta over. Husk at følelsan påvirker barnet..

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Jeg er 8 uker på vei i morgen, har de samme tankene som dere. Er glad hver eneste gang jeg er kvalm eller puppene er ømme

[4barns mor]

Kjenner meg igjen i det dere skriver. Ikke mange symptomer her heller. Vil så gjerne det skal gå bra. Har prøvd siden mars, ble gravid men mistet. Håper det går bedre denne gangen.

[Bethlisa]

Huff, kjenner meg så godt igjen jeg også. Er 4+1 idag og veldig lite symptomer. Eneste jeg har er mens murringer, så jeg flyr på toalettet hele tiden for å se om jeg blør. Ikke hatt antydning til blod så langt iallefall. 

[Ma Lin]

Henger meg på at de som mener at det er helt normalt å være redd de første ukene.

 

Her var ikke graviditeten direkte planlagt (selv om vi ikke gjorde noe for å unngå at det skulle skje, så..), forholdet er nytt og "ingenting" er på plass - likevel fant jeg meg selv kjemperedd og bekymra når jeg blødde litt flere dager på rad, i tillegg til at jeg hadde hatt mye menslignende smerter en god uke på forhånd.

Jeg våknet en fredag etter en spessielt vond natt og fant mørkt blod på papiret, og jeg var sikker på at nå hadde jeg mista. Dette var mot slutten av uke 6. Følte meg helt tom og kjempetrist. Utover dagen klarte jeg heldigvis å snu tankene litt og det ble bedre, men bestilte legetime for å måle hcg stigningen på mandag. Jeg fortsatt å blø, men veldig lite, og ikke friskt blod, men nervene var ikke så i høyspenn. Smertene begynte også å avta i uke 7, og ved 2. blodprøve var det egentlig ikke noe mer blod å snakke om, mer noe som lignet litt brunlig utflod. Svaret jeg fikk i går var positivt - hcg verdien var stigende

 

Det forundret meg litt å observere min egen reaksjon, mye fordi jeg generelt forsøker å se på alt som skjer meg i livet som noe jeg kan lære noe av og at alt er en del av en større sammenheng - altså at det er mening i det som skjer. Man vet jo også at om man mister i løpet av de 12 første ukene så er det ofte fordi det er noe galt med fosteret.

Nå er det jo ikke sånn at jeg ikke tillater meg selv å føle i situasjoner som er vonde eller vanskelige, det går nok mer på hvor raskt jeg klarer å minne meg selv på hva jeg egentlig står for og tror på, og jeg er roligere nå selv om jeg har en nesten konstant murrende liten frykt inni meg - fordi jeg VET at ingenting er sikkert - å tro noe annet er jo bare en illusjon. Alt som oppstår vil bli borte, alt som blir født vil dø, og alt der i mellom vet vi svært lite om.

Og det er litt godt også å kjenne at jeg er redd,- at selv om jeg er mildt sagt skrekkslagen med tanke på alt det ukjente som venter, så vil jeg likevel ikke miste..

[Huleboer]

Synes også det er tøft å gå gravid. Er 4+5. Er mer sliten, vært i sengen i hele dag og ømme pupper. Hatt en SA og ble englemamma før jul, så er til tider ganske pessimist. Men håper vi klarer det denne gangen. Heldigvis ikke tegn til blod enda...

[Ma Lin]

D e naturlig å Være redd for å miste. Best å finne på ting å gjøre å ikke la tankan ta over. Husk at følelsan påvirker barnet..

 

Reagerer litt på at du skriver "husk at følelsene påvirker barnet".. Det man føler, det føler man, og nå kanskje mer enn noen gang er man jo i en følelsesmessig berg-og-dalbane. Man skal ikke sitte og få dårlig samvittighet fordi man er redd, det vil jo bare skape mer av de "negative" følelsene.

Men at man kan forsøke å ikke fyre opp under de dårlige følelsene, det er jeg selvfølgelig med på.

[solamora]

Jeg melder meg inn i engstelse. Jeg er førstegangsgravid 5+1. Har voldsomt ømme pupper, men bare litt murringer og ingen kvalme (enda). Har lest at kvalme liksom skal minke risikoen for SA.

[Rose04]

Skjønner dere veldig godt. Jeg trodde jeg skulle være roligere for hvert svangerskap for jeg har jo tross alt to barn nå. Men er likevel like redd for å miste nå som med førstemann. :-/ Men her er litt statistikk for å berolige dere.

 

Her er prosentsjansen for at det går bra:

• 75-80% fra unnfangelse 
• 85% sjanse fra ca. uke 3. 
• 92% sjanse fra uke 6. 
• 95% sjanse fra uke 8 
• 98% sjanse fra uke 9 
• mer enn 99% sjanse fra 12 uke.

Endret 12. oktober 2014 av Rose04

[Jenta30]

Det var dagens gladmelding for min del !!!

 

Tusen takk!

Nå skal jeg prøve å senke skuldrene med mine 6+3 uker og 8 dager til UL <3

[Anonym bruker]

 

Ble akutt redd for å miste spiren.

Hvor vanlig er det at det går bra? 

 

er 5+1 idag og har ikke hatt noen blødninger. Har ømme pupper men det er alt.

 

Første gang jeg er gravid og klarer ikke roe meg ned.

 

Anonymous poster hash: 4bd88...b38

 

Jeg tror du må prøve å tenke som så; at sannsynligheten for at det skal gå bra er mye større enn at det ikke gjør det. Det tjener deg ingenting å gå og bekymre deg. Dessverre er det å være gravid ofte forbundet med en del bekymringer, men du kan selv velge å tenke positivt og ikke dvele for mye med hva som kan skje, og da blir graviditeten så mye lettere.

 

 

Anonymous poster hash: be471...ce6

[solamora]

Jeg blør   Legevakten sier ta det med ro, men burde jeg dra til fastlegen og ta noen blodprøver?

[Tallah]

Blødninger bør sjekkes uansett. Så dra til fastlegen din Solamora! Vet ikke hvor langt på vei du er, men er det før 6 uker så tar de blodprøver. Etter 6 uker så bør du få henvisning til UL.

 

Det er fint å lese den statistikklisten over her. Men når man har vært på "feil side" av den, så er det vanskelig å tro at den stemmer for meg *blææ* (mistet i uke 14 i vinter)

MEN i dag har jeg vært på UL og sett et fint lite knøtt (uke 9), så det hjelper veldig... tar et skritt av gangen. Jubler på ingen måte, for som sagt... jeg har mistet i uke 14 for bare under ett år siden. Men enn så lenge så går det riktig vei, og det er jeg glad for!