andre som lever i samboerskap der mannen ikke vil gifte seg?

[Anonym bruker]

Er det sårt for deg? Vurderer du å gå fra han?

 

Anonymous poster hash: 39d30...5e0

[Anonym bruker]

Vi skal gifte oss

Han ville ikke i starten

 

Anonymous poster hash: d21f3...810

[Anonym bruker]

Nei, jeg vurderer ikke å gå. Men den store forskjellen her er selvsagt at jeg ikke er så opptatt av å gifte meg, jeg heller.

Anonymous poster hash: b89a4...55d

[Anonym bruker]

Jeg ga mannen beskjed om at det var uaktuelt for meg å leve i et forhold med noen som ikke ville gifte seg. Så vi er nå gift. Men jeg hadde aldri gått inn i et forhold der den andre parten ikke delte mine verdier og hadde de samme ønskene. Hvis jeg først hadde gått inn i et forhold og fikk barn med en som ikke ville gifte seg hadde jeg nok tenkt meg godt om før jeg rusla, men jeg synes jo det er en god grunn til å gå hvis kjæresten din ikke er interessert i å gjøre deg lykkelig, og bryllup er det som er din store drøm. Uansett om man er gift eller ikke skal jo gode forhold til slutt handle om å gjøre hverandre lykkelige.

 

Anonymous poster hash: c5f30...9c5

[Anonym bruker]

Han skulle ALDRI gifte seg Vi giftet oss i sommer, og det var det til og med HAN som ville mest, hahahaha. Jeg tror menn kan forandre mening på en slikt område når han ser at det i praksis kun er goder som kommer ut av et giftermål og lite foranding.

 

Men om man er sammen med en anti-gifter må man forberede seg på at man ikke blir gift, for om han er klar i sin sak kan du jo egentlig ikke forvente at han skal endre mening

Anonymous poster hash: 8b498...f6f

[Anonym bruker]

Jeg er samboer paa niende aaret og vil ikke gifte meg. Om Han vile gatt fra Meg PGA det hadde jeg led hoeyt. Vi lever so men big happy family paa tross av at vi ikke er gift. Ring og papirer teenager jeg ikke for aa vaere lykkelig.

 

Og ja, Han vil gifte seg og har fridd tre ganger. Jeg skal bare ikke gifte meg!

 

Anonymous poster hash: dc36d...864

[Anonym bruker]

Jepp... men gjør meg ingenting. Trenger ikke være gift for å være lykkelig...

 

 

Anonymous poster hash: 78b5f...fa4

[Anonym bruker]

Har vert samboere i 23 år ser ingen problemer med det.

 

Vi deler alt det økonomiske og har alt på papiret at blir det slutt blir alt kløvd i 2.

 

Anonymous poster hash: 338fc...ca8

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 17 år. Kan ikke si jeg tenker over at vi ikke er gift.

 

Anonymous poster hash: 11960...fe6

[Leirha]

Vi har vært samboere i 8 år.
Og skal ikke gifte oss.
Men her er det jeg som setter ned foten.
Har overhodet ingen behov for å gifte meg av noen grunn.

Begynner ungene å mase så jo, da er muligheten dert, men veldig romantisk av meg? Nei tror ikke det.

Hva han tenker dypt inne om det vet jeg ikke, man han sier det er het ok.
Hadde ville t forlate meg pga av det? Ja da måtte vi diskutert det og funnet ut hvorfor han vil og hvorfor jeg ikke vil og så veie opp og for og imot tenker jeg.

Jeg vil viiiirkelig virkelig ikke gifte meg, elsker mannen min, ville aldri vært med noen andre, så det er ikke der det trykker.

Og jeg personlig skjønner ikke alt oppstyret rundt det  å gifte seg, Blir folk lykkeligere av det? Nei jeg tror faktisk ikke det.
Men det er vel individuelt.


Jeg har nå en historie bak meg som sikkert trigger giftermål for min del, uten at jeg skal legge ut om det.

Men bortsett fra jva jeg tenker om å gifte seg, så er jeg faktisk en ganske ok person
Selv om jeg sikkert går mot strømmen.

PS: sorry skrivefeilene.
 

Endret 18. september 2014 av Leirha

[Anonym bruker]

Nei omvendt. Han vil og jeg ikke . Han har godtatt det

 

Anonymous poster hash: e7daf...159

[Anonym bruker]

går veldig fint. muiigens fordi jeg ikke vil gifte meg heller?? vi er reistrerte samboere, har testamente og alt av papirer i orden. Vi har to barn og jeg tror aldri han vil forlate meg. Da hadde jeg besvimt av sjokk.

Anonymous poster hash: bc906...b70

[Anonym bruker]

Takk for svar. Spør fordi jeg synes det er sårt.... men må kanskje bare cende meg til tanken... har kanskje med selvtillit å gjøre... er jeg ikke god nok...på en måte. .hi

 

Anonymous poster hash: 39d30...5e0

[Anonym bruker]

Her er det motsatt, jeg vil ikke. Ser ikke poenget, dersom man ser på statistikken, har vi bedre sjanse som samboere, enn som gift. 
Jeg liker kriblingen i magen og følelsen av å ikke bli "eid" av en mann, som ekteskapet tilsier fra gammelt av....

Anonymous poster hash: 9f9cc...483

[Anonym bruker]

Ja, etter 9 år sammen og snart tre barn, vil han fortsatt ikke gifte seg. Og jeg synes det er litt sårt og vondt. Jeg vil ikke ha et stort bryllup, kunne aldri falt meg inn å bruke flere hundretusener på det. Men jeg vil kalle han mannen min og jeg vil kalle meg kona hans. Synes det er en trygghet og et signal om vår kjærlighet.

 

Anonymous poster hash: fe0a1...4e3

[Jezebel]

 

Her er det motsatt, jeg vil ikke. Ser ikke poenget, dersom man ser på statistikken, har vi bedre sjanse som samboere, enn som gift. 

Jeg liker kriblingen i magen og følelsen av å ikke bli "eid" av en mann, som ekteskapet tilsier fra gammelt av....

 

Anonymous poster hash: 9f9cc...483

 

Oi, eier mannen meg? Det var nytt for meg. Æsj, nå angrer jeg på at giftet meg. Ikke rart at han gikk med på å gifte seg...."Hvis det er viktig for deg"....Hah! Han skal faen meg få høre når han kommer hjem. Takk for infoen. Tenk at jeg ikke har eid meg selv de siste årene...skummelt å tenke på.

[Frøken Ubesluttsom]

Ja. Men det plager meg i grunn ikke. Har et like godt forhold uten å være gift. Klarer man ikke bo sammen uten å være gift, kan man like gjerne la vær.

[Anonym bruker]

Her var det jeg som ikke ville gifte meg, mens det var viktig for mannen. Etter lange diskusjoner over flere år ble vi vel enige om at hans ønske om å være gift = høre sammen, kanskje ikke var så rasjonelle, men likevel betydde mye for ham.

Jeg utforsket mine holdninger til bryllup også. Og fant ut at jeg ikke for alt i verden ønsket en svær bryllupsfest, men at å stikke innom tinghuset for å gifte oss var ok. Så da ble det sånn. Vi har gifteringer, og samme etternavn (mitt+hans), og vi har vært innom tinghuset en tur. Ellers er alt som det alltid har vært

 

Anonymous poster hash: a1168...2ae

[Anonym bruker]

Nå har jeg bare kjæreste. Men jeg vil ikke gifte meg av økonomiske årsaker. Jeg har lav inntekt og 2 barn. Gifter jeg meg med han, mister jeg en ekstra barnetrygd og barna vil ikke få stipend på videregående. Og det er ikke lenge til mitt største barn begynner på videregående. Jeg er opptatt av å klare meg økonomisk selv, g trenger de ekstra ordningene man får som aleneforsørger. Selv om jeg gifter meg, skal jo ikke han forsørge mine barn.

Anonymous poster hash: b2946...6cf

[Anonym bruker]

Ja, og det er veldig-veldig sårt

MEN nå har jeg begynt å snu litt på flisa og nå merker jeg at han er litt mer intressert i å gifte seg. Har sagt flere ganger at; "Nei, her skal det ikke noe ekteskap". Bruk litt kvinnelist så kanskje du får han med deg

Anonymous poster hash: 5b067...4fe

[Anonym bruker]

 

Nå har jeg bare kjæreste. Men jeg vil ikke gifte meg av økonomiske årsaker. Jeg har lav inntekt og 2 barn. Gifter jeg meg med han, mister jeg en ekstra barnetrygd og barna vil ikke få stipend på videregående. Og det er ikke lenge til mitt største barn begynner på videregående. Jeg er opptatt av å klare meg økonomisk selv, g trenger de ekstra ordningene man får som aleneforsørger. Selv om jeg gifter meg, skal jo ikke han forsørge mine barn.

 

Anonymous poster hash: b2946...6cf

 

 

 

Du mister barnetrygda uansett når dere har bodd sammen i 12 måneder, er det ikke det? Og hvorfor vil ikke barna få stipend på videregående hvis de ikke er adoptert av din samboer/mann? Ingen hjemmeboende barn får stipend uansett?

 

Anonymous poster hash: e31b8...cd5

[Anonym bruker]

 

 

Nå har jeg bare kjæreste. Men jeg vil ikke gifte meg av økonomiske årsaker. Jeg har lav inntekt og 2 barn. Gifter jeg meg med han, mister jeg en ekstra barnetrygd og barna vil ikke få stipend på videregående. Og det er ikke lenge til mitt største barn begynner på videregående. Jeg er opptatt av å klare meg økonomisk selv, g trenger de ekstra ordningene man får som aleneforsørger. Selv om jeg gifter meg, skal jo ikke han forsørge mine barn.

 

Anonymous poster hash: b2946...6cf

 

 

 

Du mister barnetrygda uansett når dere har bodd sammen i 12 måneder, er det ikke det? Og hvorfor vil ikke barna få stipend på videregående hvis de ikke er adoptert av din samboer/mann? Ingen hjemmeboende barn får stipend uansett?

 

Anonymous poster hash: e31b8...cd5

 

 

Godt mulig jeg mister barnetrygden uansett. Vi har bare vært sammen i 1 år, så bor ikke sammen ennå. Men siden jeg har så lav inntekt, så vil mitt barn få 1900 kr i måneden i stipend på videregående. Dette vil da dekke busskort, utgifter til skole, lommepenger og klær. Det er da en utgift jeg slipper. Er jeg gift får ikke barnet dette, for da ser lånekassen på min mann sin inntekt også. Og da blir stipend beregnet ut fra begges inntekt, da får barnet ingenting.

 

Anonymous poster hash: b2946...6cf

[Anonym bruker]

Jeg vurderer ikke å gå fra han.. Når han ikke vil gifte seg med meg, så vil no ingen andre det heller..

 

 

 

Det er klart at det er sårt at han ikke vil, men kan ikke tvinge han til å gifte seg, eller la det gå for mye innpå meg.

Anonymous poster hash: b402e...f50

[Anonym bruker]

Jeg visste at jeg gikk inn i ett forhold hvor han ikke var så interessert i å gifte seg - han liker ikke oppmerksomheten. Men jeg har vært veldig klar på at det er viktig for meg. Her for litt siden la jeg frem at jeg ville at ungene skulle skifte navn og ha mitt etternavn som mellomnavn, for jeg ønsket ikke å ha ulikt navn som den resten av livet. De fikk hans fordi det var naturlig for meg at vi etterhvert giftet oss. Da viste det seg at han faktisk hadde snudd i saken og ønsket å gifte seg allikevel - se på det du 😝 så nå venter jeg i grunn bare på en ring 😉 etter elleve år så syns jeg det er på tide! Skjønner godt du syns det er sårt 😔

 

Anonymous poster hash: dfab2...585

[Fandens Oldemor]

 

Nå har jeg bare kjæreste. Men jeg vil ikke gifte meg av økonomiske årsaker. Jeg har lav inntekt og 2 barn. Gifter jeg meg med han, mister jeg en ekstra barnetrygd og barna vil ikke få stipend på videregående. Og det er ikke lenge til mitt største barn begynner på videregående. Jeg er opptatt av å klare meg økonomisk selv, g trenger de ekstra ordningene man får som aleneforsørger. Selv om jeg gifter meg, skal jo ikke han forsørge mine barn.

 

Anonymous poster hash: b2946...6cf

Pr def klarer du deg jo ikke økonomisk selv når de inntektene du refererer til er fra offentlige støtteordninger.