Gå til innhold

Mistet for tredje gang, jeg er helt knust :`( Finnes det noe mer håp tror dere?


*Lucky-Baby*

Anbefalte innlegg

Jeg tror jeg hører til inne her nå. Vi mistet for tredje gang i helga :( Var 19 + 2 uker på vei, og fikk vite at hjertet på lillebror hadde sluttet å slå. Dette er tredje gang vi mister. Tidligere har vi mistet i uke 22 og 14. Jeg begynner å tenke at det ikke finnes noe håp for oss. Legene tok mange blodprøver av meg, men hva kan de finne ut gjennom de egentlig? Har ikke troa på at de skal klare å stille noen diagnose på meg, eller at det skal finnes medisiner som kan hjelpe oss :( Er så redd for at de bare skal konkludere med at de ikke finner noen ting, og at det er opp til oss å ta risikoen på nytt. 

Jeg har PCOS, og har tidligere gått på Metformin. Jeg håper så inderlig at det finnes noe jeg kan ta som kan gjøre at vi blir tobarnsforeldre en dag <3 

Lenke til kommentar

Fortsetter under...

Hei!

Så uendelig tris at dere mistet barnet deres! helt forferdelig å måtte gå gjennom! og så sent i svangerskapet, hjerteskjærende!!! håper du har et godt støtte nettverk av venner og familie rundt deg <3 <3 <3 <3

har du hvert på en ordentelig utreding, jeg ser du skriver at du har PCOS, men har du gått gjennom hele habituell utredingen? der tar de div blod prøver, titter inni livmoren (etter defekter) og tar gentest for å se om dere som parr "passer sammen"... det er lang ventetid, så jeg gjorde det privat, kostet ikke så mye.

min mor mistet også 4 ganger, to av de i midten av svangerskapet, hun klarte å få 3 friske barn tilslutt. ikke gi opp håpet! <3
 

Lenke til kommentar

Hei.så utrolig trist å lese! Tøft å miste så sent. Jeg har selv pcos og hadde 5 spontanaborter fra uke 4-9 før vi på sjette forsøk fikk en nydelig gutt nå i sommer! Etter å ha mistet 3 ganger ble jeg satt på ei lang rekke medisiner,pluss fikk utredning. Blodprøver viste noe forhøyet kardilipin som jeg da fikk blodfortynnende for i form av albyl e frem til uke 36 og klexane sprøyter frem til fødsel. Jeg har også gått på metformin hele svangerskapet( grunnet pcos). I tillegg fikk jeg prednison og crinone(progesterontilskudd) som ofte blir gitt til habituellabort pasienter ! Om det var medisinene som gjor at det gikk bra til slutt vet vi ikke, men er absolutt verdt å forsøke noe neste gang, om ikke annet for psyken sin skyld, at denne gangen gjør jeg noe annerledes! Sender deg mange gode tanker og lykke til på veien videre!

Lenke til kommentar

Tusen tusen takk for så utrolig varme og fine ord <3 Det hjelper masse å ha noen å snakke med her. 

Jeg har nok begynt å bli litt avflatet følelsesmessig. Under hele fødselen gråt og gråt jeg, og det virker som om jeg ikke har flere tårer igjen, for jeg gråter mindre enn det jeg hadde sett for meg nå når jeg er hjemme på dagtid helt alene. Går fremdeles og kjenner på magen min, men den er ikke lenger stor og fin og hard. Bare myk og "fettete" liksom. Savner mamma-buksa mi og de fine gravid-genserene mine. Men jeg må bare innse at det er over for denne gang også. 

 

Tusen takk for at dere har delt historiene deres, det gir meg litt håp. For eks. visste jeg ikke at det fantes medisiner som man kan ta i svangerskapet for å bedre sjansene til den lille. Jeg har ikke gått på noe annet enn folat i alle mine fire svangerskap, så det gir meg enorm oppløfting å få høre om det! 

 

Vi har bare vært til utredning for PCOS, men ikke en ordentlig utredning for habituell abort. Jeg håper de setter det i gang her. Håper jeg også kan få de medisinene som du fikk Håperpålykken! Og håper det vil funke for meg også en dag. Så utrolig godt at du har fått den lille gutten din, kos deg masse :)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Tusen tusen takk for så utrolig varme og fine ord <3 Det hjelper masse å ha noen å snakke med her. 

Jeg har nok begynt å bli litt avflatet følelsesmessig. Under hele fødselen gråt og gråt jeg, og det virker som om jeg ikke har flere tårer igjen, for jeg gråter mindre enn det jeg hadde sett for meg nå når jeg er hjemme på dagtid helt alene. Går fremdeles og kjenner på magen min, men den er ikke lenger stor og fin og hard. Bare myk og "fettete" liksom. Savner mamma-buksa mi og de fine gravid-genserene mine. Men jeg må bare innse at det er over for denne gang også. 

 

Tusen takk for at dere har delt historiene deres, det gir meg litt håp. For eks. visste jeg ikke at det fantes medisiner som man kan ta i svangerskapet for å bedre sjansene til den lille. Jeg har ikke gått på noe annet enn folat i alle mine fire svangerskap, så det gir meg enorm oppløfting å få høre om det! 

 

Vi har bare vært til utredning for PCOS, men ikke en ordentlig utredning for habituell abort. Jeg håper de setter det i gang her. Håper jeg også kan få de medisinene som du fikk Håperpålykken! Og håper det vil funke for meg også en dag. Så utrolig godt at du har fått den lille gutten din, kos deg masse :)

Utrolig trist å lese at du har mistet:(... Jeg har ikke mistet så sent som deg, men har 6SA/kjemiske bak meg og måtte virkelig nesten grine meg til utredning for habituell abort. Heldigvis fikk jeg det igjennom, og ble skikkelig utredet. Fikk vite at jeg har kromosomfeil i eggene mine (Balansert Translokasjon) som trolig er årsaken. Vi valgte og avslutte IVF da jeg møtte veggen etter 6 SA. Dette er ca 1 år siden, nå er jeg gravid på første forsøk med eggdonasjon:) Er selvfølgelig ingen garanti at det går bra, men jeg har det mye bedre nå. Ønsker deg all lykke i fremtiden. Og ta den tiden du trenger å sørge, det trenger du<3

Lenke til kommentar

Du har jo mistet så sent. Da er det muligens en ting de kan finne på en utredning. Finner de noe kan de gjøre noe også.

De aller fleste får aldri vite hvorfor det går galt. Selv har jeg hatt 4 sa/MA og flere kjemiske jeg ikke teller. Jeg er nå halvveis med nr to. Trøsten er at de aller fleste klarer det til slutt. Og hvis du ikke har det enda. Finn deg en flink gyn med avtale og få oppfølging gratis.

 

Så vil jeg bare avslutte med en klem. Det du går igjennom må være så forferdelig. Håper dere klarer å være gode med hverandre i sorgen. Klem

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Annonse

Kjære deg, så ufattelig leit. Jeg har ikke noe fornuftig å komme med, men ville bare dele min medfølelse. Og ja, sørg for å få en grundig utredning. Det er uvanlig å miste flere ganger såpass sent, så her kan man vel tro at det er en eller annen form for systematisk "svikt".

 

Har som Kanskje snart også blitt diagnostisert med balansert translokasjon. Seks aborter, en frisk sønn. Og i etterkant nå også tvillinger med eggdonasjon, som ble født i sommer. Det var flott å gå gravid med donoregg og vite at forutsetningene for dette svangerskapet for aller første gang var annerledes. Hvis du finner ut av hva som har gått galt hos deg kan du kanskje også gjøre noe for å beholde det etterlengtede barnet i magen helt fram til fødselen. 

 

Stor klem til deg. 

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Tusen takk for støttende ord og klemmer fra dere! :) Lenge siden jeg har logget meg på, men det er veldig koselig å lese svarene deres <3 Tusen takk!

 

September i fjor rett etter at vi mistet, ble veldig hard for meg. Ble fysisk dårlig også, og møtte opp hos legen min med mistanke om infeksjon i kroppen, for jeg hadde høy feber og følte meg elendig. Legen tok prøver av meg, og spurte meg til slutt, hvordan sover du om natta? Jeg svarte at jeg ikke har sovet en eneste sammenhengende natt siden jeg mistet, og at jeg stort sett ligger oppe om natta og gråter. Hun skrev kjapt ut sovemedisiner til meg og beordret meg til å ta de hver kveld en uke fremover så jeg fikk kommet meg. Det funket veldig bra. I tillegg fikk jeg en god psykolog, som jeg hadde ukentlige samtaler med i starten, og deretter annen hver uke.

 

Vi ble utredet for veldig mye i oktober og november, og det ble ikke funnet noen avvik, bortsett fra noe forhøyet risiko for blodpropp hos meg. I starten av desember var obduksjonsrapporten klar, og vi møtte opp på sykehuset for samtale. Legen var forsinket, så jeg ble sittende i 45 minutter i et venterom, stappfult av høygravide, og med et undersøkelsesrom ved siden av meg, hvor studenter øvde seg på å finne foster-hjertelyd, og døren ikke var igjen. Jeg ble så knust, og begynte å gråte diskret for meg selv. Da vi endelig fikk kommet inn til legen, fikk jeg nesten ikke frem en lyd. Obduksjonsrapporten viste at det var noedefekt ved morkaka, noe med blodårene til den. Så det ble bestemt at jeg kunne få Albyl-e i neste svangerskap.

 

I juleferien stusset jeg over at det var lenge siden mensen hadde kommet. Faktisk hadde jeg ikke hatt den siden 10. november. JEg tok en test på lillejulaften, og den var POSITIV! :D Jeg er så glad, dette er første gangen at vi ikke har slitt med å bli gravide.

 

Var på UL i går, og såg et nydelig lite bankende hjerte, jeg er 7+4 uker på vei :)

 

Nå gjenstår det å krysse fingrene og håpe at denne gangen går det riktige veien  :)

Lenke til kommentar

Kjære deg "lucky baby" for en historie! Gratulerer med ny graviditet, denne gangen måååå det gå bra! Håper du får god og tett oppfølging i dette svangerskapet, med blodfortynnende i alle ender og bauger og kanter!! Krysser alt jeg har for deg! For oss! Jeg finner så mye håp i din historie, mistet sent selv i desember, 27 uker på vei... Håper du holder oss oppdatert om hvordan det går med deg😊

Lenke til kommentar

Åååååå, gratulere så ufattelig mye <3 skal be og krysse fingrene for dere,at det går bra denne gangen<3 så kjekt å lese noe positivt isteden for den triste historien din :( masse lykke til å hold oss oppdatert :)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Tusen tusen hjertelig takk embi og sl2010 :) 

 

Jeg glemte å skrive at jeg også tar Klexane-sprøyter i tillegg til Albyl-e, og håper virkelig at det går riktige veien og at jeg også får dra fra føden med en levende baby denne gangen :) 

 

Jeg får ukentlige UL, og er nå 8+4 uker på vei. Tiden går sååå sakte!

 

Trist å høre at du mistet så sent som i uke 27 embi :( Jeg kan ikke vite akkurat hvordan du har det, men jeg vet hvor tungt det er å miste sent. Sender deg en kjempestor klem, og håper at det klaffer for dere neste gang. Ikke gi opp! 

Lenke til kommentar

Kjære Lucky-Baby. 

Sitter her med tårer i øynene etter å ha lest historien din. 

Utrolig tøft det du har vært igjennom, og utrolig sterkt og fint å høre at du er gravid nå! 

Så godt at du ble møtt av en klok og flink lege i høst, som hjalp deg å få sove og henviste deg til psykolig for samtale. 

Å miste setter spor, og å miste såpass sent som du gjorde, må ha vært veldig tøft. Viktig å få bearbeidet, slik at du kan glede deg over den nye graviditeten uten å bli alt for redd. 

 

For meg var tredje spontanabort en blanding av det verste og punktet der det snudde til mer håp. 

Det verste fordi jeg en stund mistet helt håpet om at det skulle gå bra å få et søsken til sønnen vår.

Men etter en god legetime og oppfølging hos gynekolog, snudde det i det vi endelig hadde rett til oppfølging. 

De fant ingenting galt med oss, men jeg fikk progresterontilskudd, ekstra sykemelding og ekstra oppfølging da jeg ble gravid i høst. Nå er jeg snart 24 uker på vei og kjenner liv hver dag. En fantastisk følelse! 

 

Masse lykke til med graviditeten!! 

Sender mange gode tanker! 

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Kjære Lucky-Baby. 

Sitter her med tårer i øynene etter å ha lest historien din. 

Utrolig tøft det du har vært igjennom, og utrolig sterkt og fint å høre at du er gravid nå! 

Så godt at du ble møtt av en klok og flink lege i høst, som hjalp deg å få sove og henviste deg til psykolig for samtale. 

Å miste setter spor, og å miste såpass sent som du gjorde, må ha vært veldig tøft. Viktig å få bearbeidet, slik at du kan glede deg over den nye graviditeten uten å bli alt for redd. 

 

For meg var tredje spontanabort en blanding av det verste og punktet der det snudde til mer håp. 

Det verste fordi jeg en stund mistet helt håpet om at det skulle gå bra å få et søsken til sønnen vår.

Men etter en god legetime og oppfølging hos gynekolog, snudde det i det vi endelig hadde rett til oppfølging. 

De fant ingenting galt med oss, men jeg fikk progresterontilskudd, ekstra sykemelding og ekstra oppfølging da jeg ble gravid i høst. Nå er jeg snart 24 uker på vei og kjenner liv hver dag. En fantastisk følelse! 

 

Masse lykke til med graviditeten!! 

Sender mange gode tanker! 

Tusen tusen takk for fine ord <3

Veldig gode nyheter å høre at det går så bra med deg også, sender deg mange gode tanker tilbake, og håper at du om ikke så lenge får den lille babyen din i armene dine :)

 

Lykke til med innspurten :)

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Annonse

Hei.

Uff kondolerer så mye med den lille<3

Jeg har vært igjennom 5 spontanaborter og en graviditet utenfor livmor. Men jeg har da mistet i uke 7.

Jeg er ikke lege el fagperson, men vet at det kan være forskjellige grunner til at man mister. En grunn kan være små blodpropper i morkaka som gjør at fosteret ikke får næring og dør. I den varianten kan man gå på blodfortynnende albyl e f eks igjennom hele graviditeten for og forhindre det. En annen ting er kromosonfeil, det er ikke noe man kan gjøre noe med og kroppen ordner opp selv. En annenting er ungen kan få navlestrengen rundt halsen. Og noen ganger har utviklingen ikke gått som den skulle og det er da ikke meningen at det skulle leve:( Vet at det er veldig tøft for deg dette. Men jeg regner med at legene tok de prøvene de kunne av fosteret og morkaka for og finne ut grunnen til at det skjedde.

Det jeg ville si med dette er at det finns håp. Jeg er nå gravid uke 23 og trodde ikke det skulle gå veien for oss heller. Ønsker deg så innmari lykke til og håper og ber om at du aldri opplever dette igjenn<3

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Tusen tusen hjertelig takk embi og sl2010 :)

 

Jeg glemte å skrive at jeg også tar Klexane-sprøyter i tillegg til Albyl-e, og håper virkelig at det går riktige veien og at jeg også får dra fra føden med en levende baby denne gangen :)

 

Jeg får ukentlige UL, og er nå 8+4 uker på vei. Tiden går sååå sakte!

 

Trist å høre at du mistet så sent som i uke 27 embi :( Jeg kan ikke vite akkurat hvordan du har det, men jeg vet hvor tungt det er å miste sent. Sender deg en kjempestor klem, og håper at det klaffer for dere neste gang. Ikke gi opp! 

 

 

 

Leste gjennom det første innlegge ditt å kjente tårene komme.. Så mye vondt du har måtte gå gjennom.

Har selv måtte avbryte et svangerskap i uke 21, og har hatt to SA i uke 8. Men du har mistet så sent.. Jeg vet ikke om jeg hadde hatt hjerte til å prøve igjen etter noe sånt. Du er virkelig en sterk kvinne. Sender deg mange klemmer<3

Ble så inderlig glad for deg når jeg leste lengre nede at du er gravid igjen. Gratulerer så mye kjære deg. Ønsker deg lykke lykke til. Denne skatten skal du få i armene dine<3

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...