Vanlig å bli invitert i konfirmasjon uten barn?

[Anonym bruker]

Vi er invitert til en konfirmasjon, men uten barn. Konfirmanten er fra en vennefamilie vi alltid er sammen med med barna tilstede. Deres barn blir alltid invitert med sine foreldre ved større tilstelninger hos oss, som da vi giftet oss og da vi hadde navnedag.

 

Vår femåring står ikke på invitasjonen - og jeg må innrømme at jeg synes det er kjipt å tilbringe hele søndagen uten henne. Jeg jobber mye for tiden og det er bare helgene som er fri.

 

Dette er første gangen vi inviteres til noe sånt uten barn - alle andre konfirmasjoner, også til venners barn, har hele familien blitt invitert.

 

Hva er vanlig?

 

Anonymous poster hash: 73356...4dc

[Anonym bruker]

Alt er vanlig, det er opp til de som inviterer.

Hos oss var det vanlig å ikke invitere barn som ikke var konfirmert.

 

Anonymous poster hash: c7423...f21

[Anonym bruker]

Vanlig hos oss. Kan hende de blir så mange at barna ikke blir invitert.

 

 

 

Anonymous poster hash: 57117...3c6

[Anonym bruker]

Veldig vanlig

Anonymous poster hash: 6b369...f81

[Anonym bruker]

Her er barn over 12 invitert.

 

 

Anonymous poster hash: 59154...25f

[Anonym bruker]

Det er vanlig ja. Jeg har også opplevd å bli invitert uten både mann og barn, men da gadd jeg ikke å dra. De inviterte kun 1 fra hver familie, virket som de var ute etter mest mulig gaver for minst mulig utgifter.

Anonymous poster hash: 7ab73...71c

[Anonym bruker]

Ikke vanlig i min familie/ vennekrets.konfirmasjon er familiefest ikke et bryllupsparty med alkohol...

 

Anonymous poster hash: 533b8...14e

[Anonym bruker]

Takk for svar folkens.

Det er ikke vanlig i min familie heller - heller da vanlig å ikke bli invitert i det hele tatt hvis plassmangel er et argument.

Og siden vi bare er vanlige venner, så hadde det i mine øyne vært mer naturlig.

 

Men vi har takket ja altså, konfirmanten fortjener å feires uavhengig av min mening oppe i dette.

 

Anonymous poster hash: 73356...4dc

[Anonym bruker]

I min familie og omgangskrets er det ikke vanlig, her er det en familiefest (ganske uhøytidlig).

 

Men jeg vet det er familier som ferirer konfirmasjon som en mer høytidelig voksenfest og bare inviterer familie og venner som er over konfirmasjonsalder.

 

Anonymous poster hash: da4cb...724

[MammantilNurket]

Vi er invitert til en konfirmasjon, men uten barn. Konfirmanten er fra en vennefamilie vi alltid er sammen med med barna tilstede. Deres barn blir alltid invitert med sine foreldre ved større tilstelninger hos oss, som da vi giftet oss og da vi hadde navnedag.

 

Vår femåring står ikke på invitasjonen - og jeg må innrømme at jeg synes det er kjipt å tilbringe hele søndagen uten henne. Jeg jobber mye for tiden og det er bare helgene som er fri.

 

Dette er første gangen vi inviteres til noe sånt uten barn - alle andre konfirmasjoner, også til venners barn, har hele familien blitt invitert.

 

Hva er vanlig?

 

Anonymous poster hash: 73356...4dc

Det er helt vanlig.

Jeg forstår godt at de ønsker en "barnefri" dag. Dersom du opplever det som problematisk foreslår jeg at du holder deg hjemme og tilbringer dagen med din datter.

Jeg, for min del, liker mitt eget barn og kan (hvis jeg må) tolerere andres barn. Når jeg ikke er på jobb vil jeg, med all respekt å melde, helst slippe å forholde meg til andres barn. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene om det.

[Anonym bruker]

HVA? Jeg visste ikke at noen engang tenkte på det alternativet, engang.

 

Hvorfor? En av de få anledningene til at hele storfamilien treffes, og søskenbarn kan møtes, leke og bli kjent. Det må da være morsomt? Slike storfamilieselskap er en svært viktig grunn til at vi føler oss som en sammensveiset familie. Presset er heller andre veien her: Barna forventes å delta, og dette brukes som grunn overfor større barn som protesterer.

 

Med andre ord: Dette er overhodet ikke vanlig her jeg kommer fra. Som er nord for Dovre. Her er vi i grunnen fortsatt litt sjokkerte over at bryllup er i ferd med å bli stive voksenselskap. Jeg blir oppriktig lei meg om konfirmasjonen skal gå samme vei. Hva blir det neste? Barnedåp uten barn og babyen selv satt bort til au-pairen?

Anonymous poster hash: 579c9...402

[Anonym bruker]

 

Vi er invitert til en konfirmasjon, men uten barn. Konfirmanten er fra en vennefamilie vi alltid er sammen med med barna tilstede. Deres barn blir alltid invitert med sine foreldre ved større tilstelninger hos oss, som da vi giftet oss og da vi hadde navnedag.

 

Vår femåring står ikke på invitasjonen - og jeg må innrømme at jeg synes det er kjipt å tilbringe hele søndagen uten henne. Jeg jobber mye for tiden og det er bare helgene som er fri.

 

Dette er første gangen vi inviteres til noe sånt uten barn - alle andre konfirmasjoner, også til venners barn, har hele familien blitt invitert.

 

Hva er vanlig?

 

Anonymous poster hash: 73356...4dc

Det er helt vanlig.

Jeg forstår godt at de ønsker en "barnefri" dag. Dersom du opplever det som problematisk foreslår jeg at du holder deg hjemme og tilbringer dagen med din datter.

Jeg, for min del, liker mitt eget barn og kan (hvis jeg må) tolerere andres barn. Når jeg ikke er på jobb vil jeg, med all respekt å melde, helst slippe å forholde meg til andres barn. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene om det.

 

Lykke til med barnet ditt når det blir eldre og vil ha vennene sine hengende rundt deg hjemme da.

 

For ikke å snakke om hvis du får et par barn til, og alle tre har masse venner som henger rundt deg i ditt eget hjem.

 

 

Anonymous poster hash: 579c9...402

[Anonym bruker]

ikke vanlig, og den den forskrudde ideen til mammaentilnurket om å "tolerere" andres barn i merkedager for familie er IKKE gjengs! I det området jeg bor ville man blitt "beryktet" om man inviterte til en familiefest, dåp, konfirmasjon og bryllup og unnlot å invitere ALLE i familien, og ja for oss normale så inkluderer det altså barn!

 

Nå kommer det frem at du ikke er i nær relasjon til konfirmant, og sånn sett kan det jo tenkes at det er derfor de ikke har invitert ditt barn, men rart ER det og normalt er det IKKE!

Anonymous poster hash: 793c1...12e

[Anonym bruker]

 

Vi er invitert til en konfirmasjon, men uten barn. Konfirmanten er fra en vennefamilie vi alltid er sammen med med barna tilstede. Deres barn blir alltid invitert med sine foreldre ved større tilstelninger hos oss, som da vi giftet oss og da vi hadde navnedag.

 

Vår femåring står ikke på invitasjonen - og jeg må innrømme at jeg synes det er kjipt å tilbringe hele søndagen uten henne. Jeg jobber mye for tiden og det er bare helgene som er fri.

 

Dette er første gangen vi inviteres til noe sånt uten barn - alle andre konfirmasjoner, også til venners barn, har hele familien blitt invitert.

 

Hva er vanlig?

 

Anonymous poster hash: 73356...4dc

Det er helt vanlig.

Jeg forstår godt at de ønsker en "barnefri" dag. Dersom du opplever det som problematisk foreslår jeg at du holder deg hjemme og tilbringer dagen med din datter.

Jeg, for min del, liker mitt eget barn og kan (hvis jeg må) tolerere andres barn. Når jeg ikke er på jobb vil jeg, med all respekt å melde, helst slippe å forholde meg til andres barn. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene om det.

Det er temmelig spesielt! "Tålerere andres barn"? I en konfirmasjon, som gjerne er en familiefest er det som regel snakk om barn du er tante til, søskenbarna til barnet ditt!

 

Ikke så veldig kjærlig og engasjert tante du? Lurer på hvordan du skal bli med vennene til barnet ditt...

 

Anonymous poster hash: da4cb...724

[Nyttårs barn]

Dette er ganske vanlig og bunner el i plassmangel og kanskje behovet for en dag med fullt fokus på konfirmanten.

Vi er tidligere bedt i et par konfirmasjoner uten barn, dette var riktig ikke i nærmeste familie.

Ser ikke helt problemet.

[Blondzilla]

Vanlig

[Iiiiik]

I min omgangskrets er det vanlig å invitere også barn i konfirmasjon. Det er ikke sikkert det er så gøy for barna, men de inviteres med og finner seg i å kjede seg litt ved bordet.

 

Å ikke invitere dem, avspeiler vel en holdning "Det er konfirmantens dag. Ingenting skal ødelegge hennes sjanse til å være 100% i fokus" og gir meg en litt ekkel smak i munnen. Det er for meg rart at den holdningen uttrykkes uten skam, men det viser seg jo stadig i tråder om bursdager uten "drittungen i klassen" og brudens behov for å definere hele bryllupet 100%.

 

"Jeg elsker mitt eget barn, men tolerer andre" er en side av samme sak for meg. Jeg synes det er ufattelig å gjøre alle små mennesker til en ensartet gruppe som kan tolereres. For meg avspeiler det en egosentrisme som er lite sympatisk. Kan ikke skjønne annet enn at det handler om manglende nyskjerrighet på hvem disse små menneskene er og en manglende evne til å sette egne interesser til side. Enkelte små mennesker er krevende og vanskelige å like, akkurat som store. Er omtrent som å si at "Jeg elsker mannen min, men liker egentlig ikke menn ellers så veldig godt. Jeg tolererer kollegene mine, men andre menn vil jeg ikke forholde meg til på fritiden". Ikke veldig sosialt kompetent egentlig...

[Anonym bruker]

Ikke vanlig her, og jeg hadde ikke dratt. Helgene er "hellige" for meg, så det hadde blitt en prioriteringsak.

Konfirmantene hadde selvfølgelig fått gave da.

 

Anonymous poster hash: ccae7...863

[Superdolly]

Jeg har aldri opplevd det selv, men hver eneste vår og høst dukker det opp tråder her inne om dette så jeg antar at det er (i ferd med å bli) ganske vanlig.

 

For øvrig er jeg enig med Iiik.

[Anonym bruker]

Jeg ville dobbelsjekket at de mener at barna ikke er invitert. Jeg har fått bryllupsinvitasjoner uten barnas navn der det har vist seg at brudeparet mente at de var en selvfølge når vi voksne var invitert.

 

Jeg har begge gangene tenkt at vi var invitert uten barn siden de ikke stod på invitasjonen, men dette er ikke en selvfølge for alle...

 

Anonymous poster hash: 93f98...798

[Gjest Sekretøsa]

Her ble vi invitert uten, og det er helt greit.