PCOS - hvordan er din historie?

[lappeteppe]

Hei! Jeg fikk diagnosen PCOS for et par år siden nå, og skal nå i september til utredning for endometriose også - gynekologen sa sist at han regner med at jeg har det også. Med en sånn diagnose kom jo gjerne en del spørsmål - det var jo ikke akkurat sånn at hele vennegjengen hadde kommet så langt som eventuell fertilitetsutredning ennå, og det er ikke alltid så lett å finne noen å snakke med som faktisk vet hva man snakker om. Ikke det at det var noen fertilitetsutredning som ga meg diagnosen - men jeg må jo innrømme at det er den delen ved det som plager meg mest, og selv om samboeren min ikke sier det rett ut, så vet jeg at det plager ham litt også. Hva om vi ikke kan få barn uten IVF, er det et nederlag? Hva om vi ikke kan få barn i det hele tatt, er da adopsjon et alternativ for oss? Greier vi egentlig å ta stilling til den typen spørsmål før det faktisk er 100 % sikkert at det blir enten sånn eller sånn?

 

Hva vil jeg egentlig med denne tråden? Jeg er faktisk ikke helt sikker  Det var vel bare en måte å få skrevet ned noen tanker på. Fortell gjerne hva du/dere tenker, hva din/deres historie er, eller noe i den retning! 

[Anonym bruker]

Det er ganske greit for oss med PCOS å få lest andres historier, og kanskje få følge de litt. Derfor syns jeg det er fantastisk at du poster innlegg som dette, selv om ingen har svart deg.

 

Jeg har selv alltid vært svært overvektig, helt til våren 2010, når jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. Jeg hadde jo hatt svært uregelmessig mens, men tenkte at dette kom av overvekten og at det kom til å bli bedre. Det første som skjedde etter at jeg hadde gått ned noen kg var at det virket som om kroppen omtrent tok igjen for manglende mens fra tidligere år, noe som endte med mensen annenhver uke i ca to mnd. Jeg satt inn p-stav for å stoppe dette. Jeg ble selvfølgelig dårlig av p-staven og måtte ta den ut under et år etterpå, og ble gravid før det var gått en mnd! Men så mista jeg etter at jeg var gått 12 uker og fikk aldri tilbake mens.Fikk time hos gynekolog som sa at hun TRODDE at jeg hadde PCOS, men at hun var usikker. Fikk også beskjed om å slanke meg og så komme tilbake om et år..Det året er snart gått og jeg har hatt mens 1 gang bare. Nå er jeg ikke så gammel, men håper jo at ting ordner seg etterhvert:) Håper på å få en form for hjelp neste gang jeg skal dit. Jeg har jo kjempelyst på barn om noen år:)

 

Men jeg merker at jeg sitter med de samme spørsmålene som deg. Og jeg merker at jeg er redd for å ikke kunne få egne barn i fremtiden..

Anonymous poster hash: a02a2...316

[lappeteppe]

 

Det er ganske greit for oss med PCOS å få lest andres historier, og kanskje få følge de litt. Derfor syns jeg det er fantastisk at du poster innlegg som dette, selv om ingen har svart deg.

 

Jeg har selv alltid vært svært overvektig, helt til våren 2010, når jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. Jeg hadde jo hatt svært uregelmessig mens, men tenkte at dette kom av overvekten og at det kom til å bli bedre. Det første som skjedde etter at jeg hadde gått ned noen kg var at det virket som om kroppen omtrent tok igjen for manglende mens fra tidligere år, noe som endte med mensen annenhver uke i ca to mnd. Jeg satt inn p-stav for å stoppe dette. Jeg ble selvfølgelig dårlig av p-staven og måtte ta den ut under et år etterpå, og ble gravid før det var gått en mnd! Men så mista jeg etter at jeg var gått 12 uker og fikk aldri tilbake mens.Fikk time hos gynekolog som sa at hun TRODDE at jeg hadde PCOS, men at hun var usikker. Fikk også beskjed om å slanke meg og så komme tilbake om et år..Det året er snart gått og jeg har hatt mens 1 gang bare. Nå er jeg ikke så gammel, men håper jo at ting ordner seg etterhvert:) Håper på å få en form for hjelp neste gang jeg skal dit. Jeg har jo kjempelyst på barn om noen år:)

 

Men jeg merker at jeg sitter med de samme spørsmålene som deg. Og jeg merker at jeg er redd for å ikke kunne få egne barn i fremtiden..

 

Anonymous poster hash: a02a2...316

 

Oi, der kom det til og med et svar! Takk for det - som du skrev selv så har det vært utrolig dårlig respons, til tross for at det ser ut som om interessen for innlegget har vært ganske stor. Men altså, det er vel ikke så mye å gjøre med det 

 

Jeg er selv normalvektig, og er så heldig at mensen aldri har "forsvunnet helt" - det har aldri gått mer enn to måneder mellom hver gang, selv om den var veldig ustabil i en lang periode. Gynekologen ga meg en resept på Metformin, og det har vært helt fantastisk for min del! Det var veldig slitsomt i begynnelsen, men jeg vil absolutt si at det var verdt det. Ved hjelp av Metformin og en app på mobilen som hjelper meg med å telle dager har jeg nesten stålkontroll på syklusen min, og det kjennes ut som et enormt skritt i riktig retning 

 

Det er forresten veldig interessant å høre at du også ble så dårlig av hormonell prevensjon, for det kjenner jeg ikke mange andre enn meg som har blitt! Jeg tror jeg fikk alle bivirkningene i boken minus blodpropp. Og enda mer interessant er det at du faktisk ble gravid, det er jo veldig lovende. Håper du føler at du får mer hjelp neste gang du er hos gynekologen 

[Puselurka]

Hei! Jeg fikk diagnosen PCOS for et par år siden nå, og skal nå i september til utredning for endometriose også - gynekologen sa sist at han regner med at jeg har det også. Med en sånn diagnose kom jo gjerne en del spørsmål - det var jo ikke akkurat sånn at hele vennegjengen hadde kommet så langt som eventuell fertilitetsutredning ennå, og det er ikke alltid så lett å finne noen å snakke med som faktisk vet hva man snakker om. Ikke det at det var noen fertilitetsutredning som ga meg diagnosen - men jeg må jo innrømme at det er den delen ved det som plager meg mest, og selv om samboeren min ikke sier det rett ut, så vet jeg at det plager ham litt også. Hva om vi ikke kan få barn uten IVF, er det et nederlag? Hva om vi ikke kan få barn i det hele tatt, er da adopsjon et alternativ for oss? Greier vi egentlig å ta stilling til den typen spørsmål før det faktisk er 100 % sikkert at det blir enten sånn eller sånn?

 

Hva vil jeg egentlig med denne tråden? Jeg er faktisk ikke helt sikker  Det var vel bare en måte å få skrevet ned noen tanker på. Fortell gjerne hva du/dere tenker, hva din/deres historie er, eller noe i den retning!

 

Hei! Jeg fikk beskjed om at jeg hadde PCO, etter å ha prøvd naturlig i 6mnd. Tok selv kontakt med en priv. gynekolog, som kunne se "sorte flekker" på eggstokkene mine, kombinert med at jeg har problemer med uren hud og uregelmessig mens etter p-pille slutt. Ellers er jeg normalvektig og uten andre symptomer.

 

Ble som deg veldig nervøs, og redd for hvilke konsekvenser dette kunne ha.. Tenk om jeg ikke kan bli gravid??

Heldigvis ble jeg godt ivaretatt av gynekologen som skrev en resept på Pergotime til meg, og ga meg beskjed om å komme tilbake innen tre mnd. dersom jeg ikke var blitt gravid.

 

På mnd. nr. 2 med Pergotime var testen positiv, og jeg er i dag gravid i uke 36 med liten gutt!

[Smil123]

Hei :-) jeg fikk beskjed av gynekolog for ca ti år siden at jeg hadde PCOS. Jeg hadde gått på p-piller i mange år uten stopp men lagt på meg endel i løpet av denne tiden. Hadde alltid hatt regelmessig mens før p-pillestart, men det tok lang tid før den kom etter pillestoppen og den var veldig uregelmessig. Gyn så mange små cyster på eggstokkene mine men sa at når jeg ville bli gravid var det enkelt å få hjelp til dette. Prøvde en enkel kur med Pergotime uten resultat. Forholdet til min daværende samboer ble av andre grunner avsluttet. For ca 4.5 år siden ble jeg gravid med min nåværende mann. Vi brukte ingen prevensjon, men prøvde heller ikke direkte å bli gravide. Jeg trodde jo jeg måtte ha hjelp den dagen vi ønsket barn! I løpet av disse årene tok jeg av meg noen kilo og levde nok både sunnere og mer aktivt. Snuppa er nå snart 4 år og skal om et par uker bli storesøster! Denne gangen klaffet det på førsteåret forsøk igjen- helt utrolig. Uten hormoner til å hjelpe .. Så lykke til - det er håp :-) :-)

[lappeteppe]

Jeg må si jeg blir veldig glad av å lese historier som deres! Takk for solskinnshistoriene, de er det nok mange som setter pris på 

[Anonym bruker]

Hei! Jeg fikk diagnosen PCOS for et par år siden nå, og skal nå i september til utredning for endometriose også - gynekologen sa sist at han regner med at jeg har det også. Med en sånn diagnose kom jo gjerne en del spørsmål - det var jo ikke akkurat sånn at hele vennegjengen hadde kommet så langt som eventuell fertilitetsutredning ennå, og det er ikke alltid så lett å finne noen å snakke med som faktisk vet hva man snakker om. Ikke det at det var noen fertilitetsutredning som ga meg diagnosen - men jeg må jo innrømme at det er den delen ved det som plager meg mest, og selv om samboeren min ikke sier det rett ut, så vet jeg at det plager ham litt også. Hva om vi ikke kan få barn uten IVF, er det et nederlag? Hva om vi ikke kan få barn i det hele tatt, er da adopsjon et alternativ for oss? Greier vi egentlig å ta stilling til den typen spørsmål før det faktisk er 100 % sikkert at det blir enten sånn eller sånn?

 

Hva vil jeg egentlig med denne tråden? Jeg er faktisk ikke helt sikker Det var vel bare en måte å få skrevet ned noen tanker på. Fortell gjerne hva du/dere tenker, hva din/deres historie er, eller noe i den retning!

Hej - ser at det er en stund siden du skrev men svarer allikevel.

 

Jeg er 25 år, og tåler ikke noen previnsjon.

Ble gravid naturlig 2 ganger, men jeg var ung og bestemte å ta abort. (Ikke dømm meg) heller var ikke disse mennene stabile derfor falt valget på abort.

 

Med tiden så møtte jeg på en gutt som gjorde meg lykkelig, vi prøvde i 5 år uten hell.

De fant aldri ut hva som feilet meg, kanskje ikke så rart når de ikke brukte riktig utstyr heller.

Bytter gynokolog han tok UL på meg og han fant Cyster, dermed fikk jeg diagnosen PCOS. Har alltid hatt mensen, men mye blødninger og utrolig mye smerte.

Har en del hårvekst i deler av kroppen som jeg ikke synes noe om. Ansiktet, halsen, rundt brystvortene, altså håndflaten og fotflaten min må være de eneste stedet jeg ikke har hår. Har til å med hår på tærne. Forderdlig spør du meg! Har ikke verdens beste selvtillit for å si det sånn. Appåtil har jeg alltid hatt problemer med uren hud/kviser kunn i ansiktet. De forsvinner aldri. Men nok om det.

Jeg fikk tre kurer hos gynio, første pergotime kuren min tok jeg i august.

Nå er jeg snart 16 uker på vei og venter en liten en :-) er lykkelig som bare det!

 

det var min historie

 

Anonymous poster hash: de446...be0

[lappeteppe]

 

Hei! Jeg fikk diagnosen PCOS for et par år siden nå, og skal nå i september til utredning for endometriose også - gynekologen sa sist at han regner med at jeg har det også. Med en sånn diagnose kom jo gjerne en del spørsmål - det var jo ikke akkurat sånn at hele vennegjengen hadde kommet så langt som eventuell fertilitetsutredning ennå, og det er ikke alltid så lett å finne noen å snakke med som faktisk vet hva man snakker om. Ikke det at det var noen fertilitetsutredning som ga meg diagnosen - men jeg må jo innrømme at det er den delen ved det som plager meg mest, og selv om samboeren min ikke sier det rett ut, så vet jeg at det plager ham litt også. Hva om vi ikke kan få barn uten IVF, er det et nederlag? Hva om vi ikke kan få barn i det hele tatt, er da adopsjon et alternativ for oss? Greier vi egentlig å ta stilling til den typen spørsmål før det faktisk er 100 % sikkert at det blir enten sånn eller sånn?

 

Hva vil jeg egentlig med denne tråden? Jeg er faktisk ikke helt sikker Det var vel bare en måte å få skrevet ned noen tanker på. Fortell gjerne hva du/dere tenker, hva din/deres historie er, eller noe i den retning!

Hej - ser at det er en stund siden du skrev men svarer allikevel.

 

Jeg er 25 år, og tåler ikke noen previnsjon.

Ble gravid naturlig 2 ganger, men jeg var ung og bestemte å ta abort. (Ikke dømm meg) heller var ikke disse mennene stabile derfor falt valget på abort.

 

Med tiden så møtte jeg på en gutt som gjorde meg lykkelig, vi prøvde i 5 år uten hell.

De fant aldri ut hva som feilet meg, kanskje ikke så rart når de ikke brukte riktig utstyr heller.

Bytter gynokolog han tok UL på meg og han fant Cyster, dermed fikk jeg diagnosen PCOS. Har alltid hatt mensen, men mye blødninger og utrolig mye smerte.

Har en del hårvekst i deler av kroppen som jeg ikke synes noe om. Ansiktet, halsen, rundt brystvortene, altså håndflaten og fotflaten min må være de eneste stedet jeg ikke har hår. Har til å med hår på tærne. Forderdlig spør du meg! Har ikke verdens beste selvtillit for å si det sånn. Appåtil har jeg alltid hatt problemer med uren hud/kviser kunn i ansiktet. De forsvinner aldri. Men nok om det.

Jeg fikk tre kurer hos gynio, første pergotime kuren min tok jeg i august.

Nå er jeg snart 16 uker på vei og venter en liten en :-) er lykkelig som bare det!

 

det var min historie

 

Anonymous poster hash: de446...be0

 

Så godt å høre at det ordnet seg til slutt, selv om veien ble litt lenger enn planlagt! Lykke til med graviditeten 

[29Larvik]

Hei! Jeg fikk diagnosen PCOS for et par år siden nå, og skal nå i september til utredning for endometriose også - gynekologen sa sist at han regner med at jeg har det også. Med en sånn diagnose kom jo gjerne en del spørsmål - det var jo ikke akkurat sånn at hele vennegjengen hadde kommet så langt som eventuell fertilitetsutredning ennå, og det er ikke alltid så lett å finne noen å snakke med som faktisk vet hva man snakker om. Ikke det at det var noen fertilitetsutredning som ga meg diagnosen - men jeg må jo innrømme at det er den delen ved det som plager meg mest, og selv om samboeren min ikke sier det rett ut, så vet jeg at det plager ham litt også. Hva om vi ikke kan få barn uten IVF, er det et nederlag? Hva om vi ikke kan få barn i det hele tatt, er da adopsjon et alternativ for oss? Greier vi egentlig å ta stilling til den typen spørsmål før det faktisk er 100 % sikkert at det blir enten sånn eller sånn?

 

Hva vil jeg egentlig med denne tråden? Jeg er faktisk ikke helt sikker  Det var vel bare en måte å få skrevet ned noen tanker på. Fortell gjerne hva du/dere tenker, hva din/deres historie er, eller noe i den retning! 

Hei,

 

Jeg har blitt gravid en gang uten hjelpemidler og nå 5 år etter med dobbel dose FEMAR

(bedre enn pergotime for mange med tanke på hormoner), så det er mulig :-)

Legen min mente jeg burde ligge under 30 i BMI før jeg ble gravid, og lå under dette begge gangene.

 

Lykke til :-)

 

 

 

 

og Otrivelle eggløsningsprøyte, 

[Le&Lu♡]

Hei!

 

Eg fikk diagnosen pcos i en alder av 16 år, grunna veldig uregelmessig menstrusjon og noen kg for mye på magen.

Brydde meg ikkje så mye om diagnosen, for det var jo lenge til eg skulle tenke på barn

 

Men i en alder av 17 slutta eg på ppillen da eg hadde mensen 14 dager i slengen, med bare 14 dagers mellomrom mellom hver menstrusjon. Og blødningene var ikkje akkurat små heller.

Så noen mnd senere stod eg med positivtest i handa. litt for tidlig, men fikk en nyydelig gutt året eg vart 18

 

Etter sv.skapet økte alle symptom på pcos. Kg banka ofte på døra, hårveksten grodde altfor godt, kvisene poppa ut og mensen var en sjelden gjest....

 

Noen år senere fann vi ut at det var på tide med en liten en til. I manko på mens og flere mnd med prøving oppsøkte eg legen (snart 1år siden). Vart satt på venteliste for gynekologisk undersøkelse og evt medisinering. Og der står eg enda.

 

I juni derimot lykkes vi helt på egenhand, og en ny spire var på veg <3 <3

men i oktober fikk eg kraftig blødning og vart sendt med luftambulanse til sjukehuset. Der fødte eg en liten nydelig perfekt gutt på 560 gram og 30 cm, som kjempet for livet mye lengre enn noen av legene forventa.. men dagen etter måtte også den lille kroppen gi opp, og vi mista gutten vår...

 

Nå er vi prøvere igjen, og håper at en ny spire snart sitter.

Pcosen er fortsatt framtredendemframtredende og "aggresiv". Men legene mente at detden hadde ingen påvirkning på prematurfødselen.

 

Så pcosen bringer med seg både solskinnshistorier og mørke stormer for min del..

[Le&Lu♡]

Glømte forresten å nevne at med sistemann hadde eg ikkje hatt mensen på over 6 mnd, så den spiren satt tiltross for manglende menstrusjon. Dermed er det faktisk mulig å ha EL uten synlig menstrusjon

[frøkenuheldig]

Hei dere, takk for at dere deler historiene deres. Det gir håp. Jeg fikk påvist PCOS for 1 år siden cirka. Det er ikke først før nå at alvoret har gått opp for meg, vi har ikke brukt prevensjon siden da og jeg har ikke blitt gravid. Har ikke så mange symptomer, bortsett fra cystene på eggstokkene og lange menstruasjonssykluser (cira 35-40 dager). Litt behåring på lår/bikinilinje også. Vet ikke om jeg har eggløsning. Skal til spesialist nå 23 februar for å legge en "slagplan" mtp å bli gravid.

 

Og da er spørsmålet mitt til dere som er litt mer erfaren her inne med prøving og feiling: jeg er 31 år og vil selvsagt bli gravid raskest mulig (hvis det i det hele tatt er mulig..) både pga alderen min, men også på grunn av en genfeil som gjør at jeg bør fjerne eggstokker og livmor når jeg er 35-40 år. Vil ha 2 barn, så det haster litt da..Uansett, jeg vil ikke "kaste bort tid" på noe som ikke fungerer. Hva er det første jeg bør gjøre? (jeg har ikke fått noen form for behandling/hormoner tidligere og er ganske grønn på dette). Setter veldig stor pris på svar

[Meg og alle gutta]

Hei. Her kommer min solskinnshistorie :-)

 

Jeg og xen prøvde å få barn I over 1 år uten hell. Jeg hadde uregelmessige sykluser som varte I altfra 45-100 dager og ingenting skjedde. Jeg bestilte time hos gynekolog som tok blodprøver og undersøkte meg med ultralyd og Ga meg diagnosen pcos. Eggstokkene var fulle av små syster. Jeg fikk utskrevet pergotime. Hadde flere runder med det, både enkle og doble kurer. Fikk eggløsning i følge blodprøver, men ble ikke gravid.

Jeg ble henvist videre til laparaskopi, der ble det påvist tett eggleder på venstre side I tillegg til pcos. De drillet 12 hull I hver eggstokk. Etter drikkingen ble syklusene mine normale. Fikk eggløsning hver mnd og syklusene varte fra 25-30 dager.

 

Det ble slutt mellom meg og xen et halvt år etter laparaskopien. For stor påkjenning for forholdet etter to års prøving, sorg og fortvilelse.

 

Jeg møtte en ny mann en stund etter dette. Da vi hadde Vært sammen I 1 mnd, kom ikke mensen og jeg var gravid. Vi valgte å beholde barnet. Var redd det var min eneste sjanse etter alt styret jeg hadde Vært igjennom tidligere. Fikk en liten gutt. To år etter kom lillebror til verden etter 5 mnd prøving.

 

Nå venter vi nr 3, som ble en overraskelse, men som er veldig Velkommen. Syklusene mine har fortsatt å være normale etter drillingen for 6 år siden. Fikk eggløsning og mensen tilbake 5 uker etter fødsel begge gangene til tross for fullamming.

 

Jeg har alltid slitt litt med vekta, Vært overvektig siden tenårene. Hadde gått ned en del da jeg ble gravid med første. Veide 66 kg og er 164 cm høy. Med nr 2 og 3 har jeg blitt gravid mens vekta har ligget på 85 kg, så ganske overvektig, men det hadde tydeligvis ikke så mye å si for fruktbarheten I mitt tilfelle.

 

Vært lite plaget med uren hud.

Har litt ekstra hårvekst bak lårene og noe under navlen.

 

Hadde helt gitt opp håpet og nå sitter jeg her med snart 3 stk. Den drillingen av eggstokkene mine gjorde tydeligvis susen her.

[Kristine1989]

Hei  

 

Tenkte jeg kunne dele min lille solskinnshistorie med dere. 

 

Høsten 2013 fikk jeg påvist PCOS hos gyn. Dette besøket kom etter prøving i ca 6 måneder uten hell, og uten stabil mens. 

Fikk beskjed om å starte på pergotime, men er ikke så veldig glad i å dytte i meg hormoner da jeg er svært sensitiv med alt som har hormoner i seg.. Men, jeg startet på lavkarbo! Og det forandret livet mitt Mensen kom tilbake nesten med en gang (2 uker etter vi la om kostholdet), og to måneder etter var jeg gravid. Et svært vellykket svangerskap. 

 

Har ikke vært overvektig, men PCOS er arvelig, så man kan ha det selvom man er frisk å rask. Slet en del med store kviser på kjeven, men ellers ingen tegn utenom en meget ustabil syklus. 

 

Lavkarbo var hvertfall det som hjalp oss  

 

Klem

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 719eb...9ad

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 719eb...9ad

[vi_ønsker_flere_barn]

Hei! Jeg har hatt PCOS siden puberteten. Jeg fikk det bekreftet da jeg var 16 år. Jeg er nå 29 år. Jeg har menstruasjon ca. 1 gang i året, med småblødninger i tide og utide. Jeg har en sønn fra et tidligere forhold født i 07, og han kom mirakuløst til på naturlig måte. Jeg og min nåværende mann har forsøkt i over 3 år på å få til en spire. Alt er OK med han. Jeg var inne til lap i januar, der alt så veldig bra ut. Det var litt rusk på v. eggstokk, men det var alt. Jeg fikk Provera for å sette i gang en menstruasjon og deretter en dobbel Pergotime-kur for å få eggløsning. Jeg fikk resept på 4 doble kurer, men det klaffet på første forsøk 😊 Jeg er i dag 5+6. Jeg anbefaler varmt Pergotime til alle som har PCOS 😊