Min ks historie:)

[frøken!]

Denne gangen skulle jeg ha planlagt ks fordi jeg fikk totalruptur ved forrige fødsel med påfølgende problemer med avføring og sånn. Ble operert igjen i etterkant, og ble da frarådet å føde vaginalt en gang til..

Litt nedtur, men ville jo ikke risikere å bli ødelagt en gang til;)

Terminen min var 18 juli, og jeg fikk time til planlagt ks den 10 juli!

Var rart å ha en dato for når lillebror skulle komme, men veldig praktisk mtp at vi hadde barn fra før som trengte barnevakt og sånn;) Da kunne ting planlegges på forhånd (trodde vi)!

Den 8 juli fikk jeg en veldig trang til å vaske å rydde huset ordentlig, og få på plass alt som ikke var gjort.. Så styrte rundt med det store deler av dagen. Underveis gikk resten av slimproppen som nå var brunlig i farge! Tenkte ikke mer på det da jeg hadde mye utflod med litt blod i flere uker før storesøster kom;)

Hadde også en god del nedpress denne dagen..

Utpå kvelden begynte jeg å få endel kynnere som jeg kjente godt i magen, men ikke noe regelmessig eller spesielt vonde.. La oss i 23 tiden, og jeg lå å duppet litt av og på mellom kynnere som kom og gikk + endel doturer;)

Rundt klokka 03 våkna jeg av en rie. Sto opp å gikk ned for å ta ett glass vann! Fikk enda en rie når jeg kom ned. Hadde tidligere hatt noen runder med maserier som gikk over etter ett par timer, så trodde det var det som skjedde nå også. Men fant frem rieteller appen for å sjekke. Da jeg la meg på sofaen tok det over 10 min før neste kom, og sånn fortsatte det. Alt fra 3 til 11 min imellom, så falt meg aldri inn at det kunne være noe seriøst;) De var jo ikke så vonde heller.. Kl 04 sto sambo opp og ville at jeg skulle ringe inn til føden for å høre. Han ble litt stresset. Hehe. Og plutselig begynte noen av riene å bli litt vondere, så jeg ringte inn til føden for å høre hva de mente! Det var fortsatt ikke regelmessig, men de ville ha meg inn på en sjekk.. Så da måtte jeg ringe pappa som fortumlet kom for å sitte barnevakt!

Kl 05.45 kom vi til sykehuset, og jeg ble lagt på ctg. Da jeg hadde liggi i ca 30 min tok riene seg ganske opp, og begynte nå å bli ganske vonde.. Hvertfall når man må ligge stille;) Kl 06.30 kom jordmor for å sjekke om det var noen åpning, og jeg var rimelig forberedt på at det ikke var det, men håpte at de ville fremskynde ks mitt siden jeg lå med rier! Da jordmor sjekket meg ble hun veldig stille, og sjekket om og om igjen.. Joda, der var det 8 cm og spent vannblære!! Så hun rev av seg hanskene og løp for å finne legen. Igjen satt vi ganske så sjokkerte. Hadde aldri trodd at jeg var 8 cm!! Men nå begynte riene å kjennes ordentlig godt, og det var jo ikke så rart heller. Legen kom å bekreftet at det var 8 cm. Herfra gikk ting veldig fort! Iløpet av 15 min hadde jeg fått på sykehusklær, blitt lagt i ny seng, tatt blodprøver og fått satt kateter! Så bar det rett på operasjonsstua:) Sambo måtte ta på seg de lekre klærne før han også fikk komme inn. Hilste på ørten stk inne på operasjonsstua, og det morsomme er at alle var damer. Var ikke en eneste mann der.

Fikk satt venefloner, bt måler, pulsmålere, osv!! Var veldig mye som skjedde på en gang kan man si. Og alt jeg klarte å tenke på på dette tidspunktet var hvor uendelig mye jeg gledet meg til spinalbedøvelsen! Det å nesten ha pressrier samtidig som man ikke får bevegd på seg i det hele tatt er ingen god kombo! Og endelig ble bedøvelsen satt;) Da var alt fint igjen..

Legen sjekka åpninga en siste gang, og da var det bare å kjøre på fordi lillebror var godt på vei nedover og det var nesten full åpning.. Så da tok det ikke mange minuttene før vi hørte verdens vakreste lyd:) Veldig spesiell opplevelse det med ks, når man kjenner alt de gjør bare uten smerten;) Men endelig var lillebror ute! Frisk og rask med sine 3050 g og 48 cm:)

Tok litt tid å skjønne hva jeg nettopp hadde vært igjennom da jeg lå på operasjonsbordet å ble sydd igjen! Var ikke helt sånn jeg hadde sett for meg at dagen skulle bli;) Men er veldig fornøyd med hele opplevelsen, og føler vi ble tatt veldig godt vare på hele tiden!

[Anastazia]

Så kjekt å lese!! Jeg skal selv ta keisersnitt i slutten på september.

Hvordan følte du deg i dagen etter på?

Endret 26. august 2014 av Anastazia

[frøken!]

Jeg følte meg igrunn ganske bra i dagene etterpå Var ikke så vondt som jeg trodde det kom til å bli!! Det er nok veldig individuelt da;) Men man kjenner jo selvfølgelig at man har tatt keisersnitt, og det er lurt å ta det så med ro man kan:)

Masse lykke til:)