Gå til innhold

Jeg vil beholde og han vil ta abort


JessicaM50

Anbefalte innlegg

Setter utrolig pris på all hjelp, ettersom jeg bor alene i ny by og har flyttet fra familie og venner, alle utenom kjæresten. Dette blir nok et langt innlegg.

 

Jeg er 16 år. Jeg og kjæresten min har vært sammen i ca et år. Kjent hverandre i flere, og var nære venner i tiden før vi bestemte oss for å være sammen.

 

Fant ut før ca en måned siden at jeg var gravid, var egentlig hos legen av helt andre grunner. Ikke planlagt. Han reagerte ganske greit med "oi, seriøst?" Og den pakka der, men virket ikke negativ eller noe sånt. Han var veldig frem og tilbake de neste ukene, og svaret jeg fikk den ene dagen var ikke det samme neste dagen, angående det han mente vi burde gjøre. Etter noen samtaler med foreldrene hans(som er skilt) mente han at vi absolutt burde ta abort.skal sies at begge foreldrene hans og deres nye kjærester mente at jeg burde ta abort og at det absolutt var det lureste. Stemoren hans mente også at det å ta abort ikke var så ille i grunn, og at det skulle gå bra. Jeg var mye frem og tilbake selv, men fant ut for halvannen uke siden at jeg ikke ønsker abort. I denne perioden har jeg tatt drømmer om at mennesker har tatt barnet mitt, og jeg har 2 ganger sagt noe som "ikke ta babyen min" i søvne i følge kjæresten min. Før jeg bestemte meg hadde jeg en drøm der babyen snakket til meg gråtende og spurte "du skal vel ikke fjerne meg?". Dette gjorde også inntrykk på meg, men nok om det. I motsetning til hans familie, har alle (utenom min far) sagt at dette er mitt valg, og at de ikke vil ta noen side. Noe jeg setter pris på, for da vil jeg ikke føle noe av at noen prøver å overtale meg til det ene eller det andre. Jeg har også snakket med mange som har vært i min situasjon tidligere, og lest mye forumer med mange i min lignende situasjon. Har fått mente forskjellige svar, noe jeg synes er bra, fordi et større perspektiv på ting er noe jeg setter høyt. Jeg føler jeg har fått all informasjon for å svare på hva jeg ønsker, og jeg ønsker å beholde. Kjæresten min ble ikke like glad for dette, ettersom han og hans familie ønsker at jeg tar abort. Han har hele veien sagt at han elsker meg veldig høyt, og at han uansett vil være der for meg. Han virker lei seg/sur hver gang jeg drar det opp, spesielt på kveldene. Jeg har i dag spurt virkelig hva det er som gjør at han blir sånn, og svaret er "fordi jeg vil ikke ha det og jeg ønsker ikke å bli pappa nå. Jeg vil ikke" i kveld tok jeg en ordentlig prat med han, og spurte han om han værsåsnill kunne prøve å lese litt om andre som hadde vært i samme situasjon som han, høre hva andre ville gjort, osv. Sånn at han får litt annen info en kun den familen hans gir han. Han har kun pratet med dem, og jeg vet ikke hva de har sagt til han som har gjort at han ikke kan prøve å gjøre annet enn å være lei seg/sur uten å i det hele tatt prøve se lyst på det. Jeg for meg selv tror jo at han trenger litt på å fordøye dette, og jeg tror faktisk på at han kan komme til å glede seg etterhvert bare han får litt tid. Er jeg urimelig som sier at han kanskje kan ha godt av å prate med andre enn bare hans familie, som alle har nøyaktig samme mening? Og burde jeg bare ta abort for hans skyld, når jeg ikke ønsker det selv? Jeg vet jo aldri om ting varer evig, men det kan jo skje ting og brudd uavhengig av om vi beholder eller ikke, det er aldri noen garantier for at forhold varer uansett, men jeg har forklart han at jeg vil gjøre alt for at ting skal fungere uansett. Setter pris på alle tilbakemeldinger, virkelig.. (Forresten, kjæresten min og jeg hadde avtalt lenge før dette at vi skulle flytte sammen i januar. Barnet kommer 25 mars -.) økonomi er ingen bekymring.

Lenke til kommentar

Fortsetter under...

Det er du som bestemmer over din kropp! Klart du er ung og dere er i et relativt nytt forhold, kan sikkert få barn siden hvis dere vil. Samtidig er det du som skal leve med det valget du tar. Følg dine følelser og fornuft. Hvis du ikke vil ta abort er en abort kanskje noe du vil angre dypt på i ettertid og kan komme til å slite med i lang tid. Fortsett å prate med han. til syvende å sist er det faktisk ditt valg.

Lenke til kommentar

Stakkars deg, du er nok ganske sliten og fortvilet. hvordan er formen din? 

jeg var også bare 16 år første gang jeg ble gravid med minste mann. jeg fikk en jente, hva føler du at du får? husk du har allerede fått morsinstinktet, det er innplantet i oss  :rolleyes: det at du ikke vil ta bort barnet i magen din, er fordi du allerede begynner og kjenne kjærlighet for det lille i magen din. Hvilken uke er du i nå? Jeg er nå blitt 19 år og og er igjen gravid i uke 7.

Jeg syntes du er tøff som tør og føle på det valget og ikke ta babyen din bort, fordi det er faktisk ikke bare en celleklump eller en blodklump som mange sier. Jeg råder deg til og følge babyens utvikling på babyverden.no vis det gjerne til kjæresten din og forklar at du ikke ønsker og ta et menneskeliv. Han vil nok sannsynligvis ikke se på det, men la nettsiden stå åpen slik at han kan se det neste gang han er innom dataen. :hjertesmil:

Jeg råder deg til og ikke ta det bort, for du vil slite med det hele livet.

Jeg vet hvordan det er og føle seg alene i denne sitvasjonen, min mann også sa ofte at jeg var for ung og at jeg burde ta abort. Det knuste meg og høre de ordene, foreldrene hans også ville det samme, men heldigvis fikk jeg litt støtte fra min egen familie.  :hug:

Mannen min angrer ikke et sekund på at jenta vår har kommet til verden idag, og han er verdens beste pappa for jenta vår, selv om jeg er gravid igjen nå vil han fortsatt ikke ha et barn til og har sagt de samme grusomme ordene. Men jeg vet at den dagen kommer da han vil le av lykke da han holder det nyfødte barnet sitt i armene, igjen, akkurat som sist. 

 

klem fra meg  :hug:

Lenke til kommentar

Hei!

Mitt råd er å ikke høre på fremmede folk som sier hva du BURDE gjøre.. dette er vilt fremmede folk som ikke kjenner din livssituasjon og sånn, så de har ingen rett til å komme med ting du burde gjøre..

Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg nok prøvd å snakke med noen som har peiling på dette face to face sammen med kjæresten din.. samlivsterapeut eller no sånt..

Ikke basere ditt, til nå, livs viktigste valg på ting fremmede, anonyme sier at du BURDE gjøre :)

Uansett hva det blir til så ordner det seg alltid! :) Lykke til!

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Hei! :smilorange:

Hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å ta en prat med kjæresten din om situasjonen og fått han til å se det fra din vinkel. Prøvd å snakke til han om din mening om dette osv. Jeg forstår at det ikke er enkelt å være alene om det ene valget mens alle andre er i mot det, men som hun over meg sier så burde du ikke høre eller gjøre som andre sier bare fordi dem mener at det er det beste.

Jeg er selv 18 år og gravid og jeg var veldig beskymret får hvordan barnefaren ville reagere om dette, men før han skulle komme med noe å si tenke jeg at barnet er inne i MIN kropp, ikke hans. Så han vet ikke hvordan det er å gå gravid og at folk prøver og tvinge deg til ett valg du ikke har lyst til som du kommer til å leve med resten av livet, det prøvde jeg å forklare til barnefaren på best mulig måte så han kunne se hvordan det var fra min vinkel. Han innså etterpå at det var feil å prøve å tvinge meg til noe sånt, etter det søkte han veldig mye på nettet om barnets utvikling og sånt så gikk det ikke mange dager før han plutselig var i mot abort  :P

Masse lykke til og håper det ordner seg! :hjertesmil:

Endret av Jakkie
Lenke til kommentar

Syns dette er en sak mellom deg og samboeren din. Familien hans har ingen rett til å fortelle deg hva du skal gjøre. Er vanskelig å gi deg råd siden det er du som må bestemme dette, men siden du forteller om disse drømmene dine tror jeg du kommer til å angre dersom du tar det bort. Samboeren min ble også veldig sur og gretten og ville ikke prate om det da jeg fortalte at jeg var gravid. Han roet seg ikke før rundt uke 12, og ville jeg skulle ta abort. Nå er jeg 20 uker på vei, og han gleder seg veldig :) Han var utrolig stolt etter OUL, og sendte mld til alle han kjente om at det blir en jente. Tror samboeren din bare trenger tid, og det har nok ikke noe med hva du har sagt å gjøre. 

 

En veninne av meg fikk barn da hun var 18, og hun er verdens beste mamma :) 

 

Håper du finner ut av det, og velger hva som er rett for deg/dere :)

Lenke til kommentar

Annonse

Vil anbefale dere å ta kontakt med Amathea. Få til et møte der for dere begge to. Da jeg var i samme situasjon som deg, litt eldre bare, så var vi hos en rådgiver der og snakket med dem. Gjorde det lettere for min daværende samboer å forstå hvordan jeg hadde det, hvilke tanker og følelser jeg hadde, og hvorfor en abort ville være vond og vanskelig, for meg.

Som de sier over her, det er du som må leve med avgjørelsen resten av livet, og det er du som har barnet inni deg og til syvende og sist er den som skal ta avgjørelsen.

Håper dere klarer å finne ut av det sammen, men ikke la deg presse til noe du ikke vil.

 

Masse lykke til

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...