Gå til innhold

Ønsker å gå fra mannen for å leve livet!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Å herregud ikke drit deg ut. . Du kommer til å angre. Gresset er ikke grønnere osv... hva med å spørre om du kan få ta en skikkelig jentetur til utlandet med en venninne? Gjør noe du ikke har gjort før. Redd du lever i en fantasi og kan ende opp med å gå på en skikkelig smell. Elsker du samboeren din?

 

Anonymous poster hash: 1d269...7b8

Jeg er litt usikker på om jeg elsker sambo..... Klarer ikke skille den ene følelsen fra den andre akkurat nå..... Enkelte dager er jeg faktisk usikker på om jeg elsker barnet mitt(selv om jeg vet dette kun er tanker som er helt på jordet!). HI

 

Anonymous poster hash: 79dbc...687

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

 

Jeg var en av de første som svarte deg her... etter å ha sett svarene dine, så forstår jeg jo egentlig hva du mener. Dagdrømming, kjede seg litt, håpe på noe bedre. Det har jeg vel gjort hele livet, og det har stadig vært i endring også, men har nå kommet til et punkt hvor jeg innser at det egentlig ikke ble så bra som jeg håpet på, når jeg engang før strevde etter å komme dit jeg er i dag så trodde jeg også jeg ville bli lykkeligere. Jeg fant vel noe lykke i å strebe etter det jeg ønsket meg, men nå som jeg har det, så lurer jeg på hva jeg strevde sånn etter. Nå er det ikke like mye endringer i livet mitt med samboer og barn, og egen bolig. Problemet mitt tror jeg egentlig er at jeg er litt deprimert, har ikke den hverdagsgleden og lykkefølelsen som jeg skulle ønske jeg hadde. Og dem som står meg nærmest er lettest å skylde på. Men mister jeg dem, så tror jeg at jeg ville angret noe fryktelig, for det er vel egentlig ikke dem som er problemet. Kan det være noe slik du også føler?

 

Anonymous poster hash: b6176...175

 

Jeg har det svææært likt som du beskriver!! Nesten skremmende å lese! :-) Samtidig var det litt godt! Godt å ikke være helt alene om disse tankene.... Tar tiden litt til hjelp framover. Er nok litt deprimert kanskje..... Skal uansett høre med noen venninner om de vil være med på en tur innen sommeren er over. Skal også reise bort med barnet vårt en helg for å "finne hverandre" litt igjen! :-) Mannen er inntil videre satt på "vent". Han er heldigvis tålmodig! Klarer ikke å jobbe med både forholdet til sønnen og mannen samtidig. Et steg av gangen!  HI

 

Anonymous poster hash: 79dbc...687

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Vil ikke virke dømmende, men er det til beste for barnet med annenhver uke?

Grunnen din er for å få tilbake friheten i ukene uten barnet. Trist

Grunnen er vel at både sambo og jeg ønsker å ha barnet på heltid, men ingen vil være helgeforelder. Denne grunnen tar vel heller ikke utgangspunkt i barnets beste, men..... Sønnen vår har sterk tilknytning til både mor og far, så skjønner ikke hvordan det kan være det beste for han å se en av oss annenhver langhelg...? HI

 

Anonymous poster hash: 79dbc...687

Tenk dere godt om før dere eventuelt går for 50/50. Dette er IKKE til det beste for barna.

 

De blir da stadig på flyttefot. De har ikke ett fast tilholdssted. De lever i bag. De blir stresset. Du kan jo tenke deg selv å skulle bo to forskjellige steder. Flytte hver helg. Så fort du har kommet deg litt til ro så er det pån igjen.

 

Forstår deg veldig godt når det gjelder det å leve livet. Har det sånn selv. Ville bare råde deg til å tenke deg godt om vedrørende 50/50.

 

Anonymous poster hash: a823e...c2a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror du vil angre stort på å gå med den begrunnelsen der.... Gresset er ikke alltid grønnere og du ødelegger deler av livet til barnet ditt (ja jeg er skilsmissebarn og ser ikke på skilsmisse som noe positivt for barn så lenge det ikke er misbruk eller fulstendig skakkkjørte forhold tilstede)

 

Leve livet kan du fint gjøre innenfor et samboerskap med barn, hvis ikke det eneste du vil er å pule rundt da... Man må ikke sitte inne hver kveld og trøkke med samboer.

 

Begynn på ny trening, skaff deg nye hobbyer, gå ut med venninner, drikk vin på en mandags kveld. Kos deg mer og nyt livet :-)

 

Begynn også i parterapi med din mann og finn frem til gode sider ved hverandre igjen. Ok kanskje du ikke var stormende forelsket i ham, men glad i ham må du vel ha vært?

 

 



Anonymous poster hash: e69eb...d36
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest yrild

Jeg tror dette handler om deg og ikke om partneren din eller de kjedelige venninne.

For min del er "flykte vekk fra alt" en kjær gammel venn som jeg har sluttet å dyrke etter 1 1/2 år i terapi. Har lært meg å takle livet mitt på andre måter enn å rømme.

 

Det er en slags lett depresjon tror jeg.. og jeg faller ned i det hvis jeg ikke tar var på meg selv oppe i alt livet rundt meg. For meg hjelper trening og egentid ...ikke å gå fra mannen ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette handler om deg og ikke om partneren din eller de kjedelige venninne.

For min del er "flykte vekk fra alt" en kjær gammel venn som jeg har sluttet å dyrke etter 1 1/2 år i terapi. Har lært meg å takle livet mitt på andre måter enn å rømme.

 

Det er en slags lett depresjon tror jeg.. og jeg faller ned i det hvis jeg ikke tar var på meg selv oppe i alt livet rundt meg. For meg hjelper trening og egentid ...ikke å gå fra mannen ;-)

Jeg tror også dette handler om meg. Både dessverre og heldigvis :-) Så innmari tungt i tunge perioder.... HI

 

Anonymous poster hash: 79dbc...687

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er ingen andre som kan fortelle deg hva som er riktig for deg.

 

Men tenk deg godt om før du bryter ut av en familie som fungerer greit. Skjønner at livet med mann og barn kan være rutinepreget og hverdagslig, men dette kan du gjøre noe med.

Forsøk å konkretisere hva det er du drømmer om og se om dette ikke kan la seg realisere der du er.

 

Husk på at livet med en ny partner neppe blir enklere (du har vel ikke tenkt å være singel/leve livet for alltid?)

Da får du gjerne bonusbarn og ex-partnere på kjøpet. Les litt på forumet mine, dine og våre barn hvis du ikke tror meg. I en familie med mor far og kun felles barn er alt mye lettere, der har man på et vis de samme målene.

I en nyfamiliekonstellasjon blir det med ett mange flere hensyn å ta. Sier ikke dette for å være "kjærring", men det er verdt å tenke over mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn tenkte jeg også sist jeg var i forhold!

Jeg ville levet livet å gjøre akkurat hva jeg ville når jeg ville.

Så det slutt mellom meg og han.

Etter 4 mnder begynte jeg å savne han veldig igjen,å nå nesten ett år ett bruddet,så angrer jeg fortsatt på at jeg slo opp med han.

Snakker mye med han som venner og vi finner på gøye ting sammen,men savner å ha han som kjæreste.

Nå har han fått seg ny kjæreste å er lykkelig så det toget er gått.

Skulle ønske jeg ikke gjorde den tabben å gå fra han :S



Anonymous poster hash: 0d6a8...d2c
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns d høres ut som om du er ganske så deprimert! Ta en tur til legen din og snakk me h"n om hvilke tanker du har. Det der er ikke normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte det på akkurat samme måte for ca 2 år siden. Og jeg gikk ifra mamnen min, vi ble separert å delte omsorgen for barna.

Jeg levde livet når jeg hadde fri, festet og myyye mye mer.

 

Men! Det var det dummeste jeg noen gang hadde gjort! Angret ekstremt mye etter noen mnd.

Jeg hadde satt min egen egoisme foran familien!

Så når jeg hadde fått rast ifra meg endel ville jeg tilbake til den trygge kjedelige hverdagen.

Takk og lov for at jeg hadde en utrolig tilgivende mann som etter mye trygling og mange lange samtaler ble vi enige om å prøve på nytt.

Det er det beste som kunne skjedd!

Vi har det fantastisk idag, men vi har også kjedelige dager der jeg ønsker og ganske sannsynlig ønsker han også litt mer spenning. Men sånn er det bare.

 

Drøm om andre, bli betatt av andre. Men la det bli med drømmen.

Drømmene blir aldri virkelighet spør du meg.

 

 

Anonymous poster hash: 14b76...acf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær utro?

 

Bestem deg for at du er "på markedet" igjen, flørt og vis interesse når du er på byen? Se om du fortsatt har draget? Få deg en elsker?

 

Da får du i hvert fall litt spenning i livet igjen! Og så finner du ut om du virkelig elsker sambon eller ikke. Bryr du deg egenlig ikke om han så klarer du nok fint å finne deg en annen mann - og da bør du nok bryte forholdet uansett.



Anonymous poster hash: d7cfe...a37
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si som mamma alltid har sagt; kjedsomhet kommer innenfra. Synes ikke det er god nok grunn til å splitte opp familien og rokke ved barnets trygge base.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...