4 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Jeg er voksen og klarer meg fint selv, det er ikke det, men hvem ønsker ikke en god, trygg og stødig familie? Jeg ønsker meg det. Jeg ønsker meg det så inderlig! Jeg ønsker en mamma og en pappa som er litt mer interessert, som er mere med, som vil være sammen med oss og som kanskje kunne hjulpet meg litt mer (jeg er alenemamma og student).

Jeg og barnet feirer jul alene. Mine foreldre orker ikke stelle istand til jul og de vil ikke komme hit for å feire jul med oss. Vi feirer påske og 17.mai alene. De bryr seg ikke om 17.mai. Jeg spurte om en av dem (de er pensjonister begge to, de er 67 og 68 år) kunne komme hit og avlaste meg litt den uken jeg har hjemmeeksamen. Nei, det gadd de ikke. Greit nok, det er mitt barn og mitt ansvar, men jeg blir likevel så lei meg og jeg føler meg så alene.
Vi reiser ofte hjem på besøk. De kommer aldri hit, ikke engang da barnet hadde bursdag. De orker ikke (ingen av dem er syke), de vil bare være hjemme og de er så utrolig lite interessert i barnebarnet sitt. Leker aldri med barnet når vi er på besøk og vil egentlig ingenting.

Kjenner at jeg blir så misunnelig, ja jeg blir det, på venner som har gode foreldre som stiller opp, som de har det koselig med og som de kan feire med. Jeg har ingen, føles det som.... Jeg føler meg så alene

Sutre, sutre, sutre, jeg vet, men akkurat i dag rant det bare litt over for meg.... Jeg må visst bare innfinne meg med at foreldrene mine ikke er interessert. Vurderer å heller ta barnet med til syden i sommer enn å reise hjem til foreldrene mine. Vet at resten av slekta blir dritforbanna, men hører jeg noe fra dem ellers i året? Nei! Sukk... Å ha en familie som aldri viser at de er glade i deg og som aldri bidrar på noen som helst måte er utrolig trist

Takk for at du leste!

Anonym poster: eb7dcd307e8696ac58e0187bb3174193

[Anonym bruker]

Har sett annonser som "besteforeldre ønskes" i ukeblader faktisk! Kunne det være noe da?
Skjønner godt at du blir litt trist jeg.

Anonym poster: 833884582ebe36d6329dc464ed4ef288

[Iiiiik]

En klem til deg, det høres trist ut å ha det sånn! Jeg støtter deg i tanken om å gjøre noe med dine egne forventninger, er nok lettere å vinne frem med det enn håpet om å endre foreldrene dine. Håper du får en vennegjeng rundt deg etter hvert som kan kompensere litt for det foreldrene dine ikke får til.

[DaTuMa]

For en dust familie
Skjønner godt du er skuffa og lei.
Hva med å søke etter "besteforeldre" i ukeblader e.l.?
Hadde det vært min familie hadde jeg faktisk ikke giddet. Du bruker jo opp kreftene dine på å prøve å skape et forhold som mest sannsynlig aldri kommer til å bli noe bedre.
Reis bort og kos dere alene. Lykke til

[Anonym bruker]

HI her:

Jeg har et nettverk av venner, men det er liksom noe eget med familie. Venner har gjerne sin egen familie som de feirer jul og 17.mai sammen med, som de drar på påskeferie med osv. Jeg vil ikke "presse" meg på dem som allerede har huset og hytta full.
Vi koser oss mye barnet og jeg, men jeg skal innrømme at jeg blir litt trist når jeg ser familiebildene, hører om all familiekosen, om bestemødre som henter i barnehagen og bestefedre som hjelper til i eksamensuka.

Hver gang vi er hjemme hos mamma og pappa så er det jeg som vasker, jeg som rydder, jeg som handler, jeg som lager mat, jeg som tar alt med barnet osv. Det er nesten mer jobb enn ferie å være hjemme hos dem. Skulle ønske de kunne gjøre litt for meg, at vi kunne hatt det mer koselig sammen og at vi har en familie gjennom tykt og tynt. At barnet kunne hatt gode besteforeldre.

Er bare litt sliten i dag og så utrolig lei meg for at de ikke engang orker å hjelpe meg litt ut når vi har hjemmeeksamen. Det går over og jeg vet at jeg kan ikke ha noen forventninger til dem.
Kanskje reservebesteforeldre hadde vært en idè? Skal tenke på den. Takk

HI

Anonym poster: eb7dcd307e8696ac58e0187bb3174193