Jeg kommer til å invitere 11 av 13 gutter i klassen i bursdag

[Anonym bruker]

Prinsipp? Noen her har virkelig misforstått. Det er snakk om å gjøre ting verre ved å utestenge to barn, og ja, 8-åringer er små barn som trenger veiledning!

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

 

Det fins andre arenaer hvor en kan drive veiledning. Tror du bursdagsbarnet klarer slå seg løs og nyte dagen når mobberne sitter ved bordet? At de er invitert hjem til han av hans foreldre som han har klart å fortelle om mobingen til? At siden noen følger med i bursdagen oppfører de seg- også får han dobbelt tilbake neste dag? Nei,. vettu hva- jeg støtter HI fult ut og syns det er flott å høre/se noen som gjør noe.

 

Det fins ikke bedre konsekvens enn å ikke la de delta i hyggelige selskap etter slik oppførsel. Det er så naturlig som det kan bli. Forøvrig er barna 8 år og burde absolutt vite hva mobbing kan føre til- og hvis ikke: så lærer de det nå

 

 

HEIA HI!

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

Hadde løsningen bare vært så enkel. Bursdagsbesøk er en stor, sosial arena utenfor skoletiden. Man må jo snakke med bursdagsbarnet, ikke bare invitere de to og la det stå til. Jeg mener inkludering er beste løsning, du mener det motsatte...og der er vi:)

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

[Anonym bruker]

Prinsipp? Noen her har virkelig misforstått. Det er snakk om å gjøre ting verre ved å utestenge to barn, og ja, 8-åringer er små barn som trenger veiledning!

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

 

Det fins andre arenaer hvor en kan drive veiledning. Tror du bursdagsbarnet klarer slå seg løs og nyte dagen når mobberne sitter ved bordet? At de er invitert hjem til han av hans foreldre som han har klart å fortelle om mobingen til? At siden noen følger med i bursdagen oppfører de seg- også får han dobbelt tilbake neste dag? Nei,. vettu hva- jeg støtter HI fult ut og syns det er flott å høre/se noen som gjør noe.

 

Det fins ikke bedre konsekvens enn å ikke la de delta i hyggelige selskap etter slik oppførsel. Det er så naturlig som det kan bli. Forøvrig er barna 8 år og burde absolutt vite hva mobbing kan føre til- og hvis ikke: så lærer de det nå

 

 

HEIA HI!

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

Hadde løsningen bare vært så enkel. Bursdagsbesøk er en stor, sosial arena utenfor skoletiden. Man må jo snakke med bursdagsbarnet, ikke bare invitere de to og la det stå til. Jeg mener inkludering er beste løsning, du mener det motsatte...og der er vi:)

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

 

Bursdagsbarnet til HI vil altså ikke ha de med! Så enkelt er det. Det syns jeg er en rettighet gutten må få lov å ha uten at en skal begynne rokke ved det. Det er ikke snakk om å utelate noen fordi han ikke liker de, at de er rar, eller at de lukter stygt. De er derimot mobbere i stor skala virker det som, og selvføgelig skal de ikke inviteres.

 

Hvis du tror at 8-åringene ikke skjønner denne konsekvensen, hvordan kan du da tro at de skal ha evner til å skjønne hvorfor de evt. skulle bli bedt? Skulle de da skjønne alt, å tenke: jøss- så inkluderende denne typen er da. Han slutter vi jaggu mobbe, for her ser vi at det er så kos når vi alle er samme. Også fortsetter en bursdagen med allsang JOOO mere vi er sammen, er sammen...

 

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

[Gjest Yzma]

Off topic, men herre!

Det går an å fjerne en del av siteringene!

[Anonym bruker]

Prinsipp? Noen her har virkelig misforstått. Det er snakk om å gjøre ting verre ved å utestenge to barn, og ja, 8-åringer er små barn som trenger veiledning!

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

 

Det fins andre arenaer hvor en kan drive veiledning. Tror du bursdagsbarnet klarer slå seg løs og nyte dagen når mobberne sitter ved bordet? At de er invitert hjem til han av hans foreldre som han har klart å fortelle om mobingen til? At siden noen følger med i bursdagen oppfører de seg- også får han dobbelt tilbake neste dag? Nei,. vettu hva- jeg støtter HI fult ut og syns det er flott å høre/se noen som gjør noe.

 

Det fins ikke bedre konsekvens enn å ikke la de delta i hyggelige selskap etter slik oppførsel. Det er så naturlig som det kan bli. Forøvrig er barna 8 år og burde absolutt vite hva mobbing kan føre til- og hvis ikke: så lærer de det nå

 

 

HEIA HI!

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

Hadde løsningen bare vært så enkel. Bursdagsbesøk er en stor, sosial arena utenfor skoletiden. Man må jo snakke med bursdagsbarnet, ikke bare invitere de to og la det stå til. Jeg mener inkludering er beste løsning, du mener det motsatte...og der er vi:)

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

 

Bursdagsbarnet til HI vil altså ikke ha de med! Så enkelt er det. Det syns jeg er en rettighet gutten må få lov å ha uten at en skal begynne rokke ved det. Det er ikke snakk om å utelate noen fordi han ikke liker de, at de er rar, eller at de lukter stygt. De er derimot mobbere i stor skala virker det som, og selvføgelig skal de ikke inviteres.

 

Hvis du tror at 8-åringene ikke skjønner denne konsekvensen, hvordan kan du da tro at de skal ha evner til å skjønne hvorfor de evt. skulle bli bedt? Skulle de da skjønne alt, å tenke: jøss- så inkluderende denne typen er da. Han slutter vi jaggu mobbe, for her ser vi at det er så kos når vi alle er samme. Også fortsetter en bursdagen med allsang JOOO mere vi er sammen, er sammen...

 

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

Synes ikke et barn skal bestemme at to skal utelates. Og ja, inkludering tror jeg kan hjelpe på mobbingen. Det er ikke så lett å mobbe noen man har blitt bedre kjent med. Tror iallefall at utestenging ikke får de to til å tenke at de skal skjerpe seg for å få lov til å gå neste gang.

 

Og til slutt må de gjerne synge bursdagssanger og ditt forslag og danse rinft hvis de ønsker det. Det skal ikke jeg legge meg opp i!

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

[Anonym bruker]

Jeg synes denne debatten er trist lesing...

 

For det første, reagerer jeg veldig på at at skolen tilsynelatende ikke gjør noe for å forhindre mobbing. Alle skoler skal vel ha en handlingsplan mot mobbing? Her tenker jeg at HI må gå hardere til verks, eller være klarere i sin tale i forhold til hva som skjer med sønnen. Du må stå på ditt, og kjempe for at barnet ditt får den skolegangen han har krav på.

 

For det andre, er det skremmende at så få faktisk ikke tenker over de alvorlige konsekvensene det å utelate 2 barn vil få. Sannsynligheten er enorm for at mobbingen vil bli verre. Samtidig kan de to mobberene bruke dette som grunnlag for å få flere mobbere "over på sin side". Dette igjen kan føre til at HIs barn ikke får bursdagsinvitasjoner ved senere anledninger. Barnet får kanskje en fin bursdagsfeiring, men skolehverdagen blir trolig vanskeligere.

 

Vi skal ikke glemme at elever på 3.trinn er barn. De forstår nok at mobbing er galt, men vet de egentlig hvor grensen mellom erting/terging og mobbing går? Forstår de konsekvensene av sine handlinger? Sannsynligvis ikke. Og ved å ekskludere de i bursdagen, får de heller ikke en forklaring eller beskrivelse av hva de gjør galt. Noen må ta ansvar å fortelle barna hva de holder på med og hvilke konsekvenser dette får. Vi må lære dem rett og galt, og ikke synke ned på deres nivå.

 

Hvem er egentlig de som mobber? HI gir uttrykk for at hun ikke kjenner barna. Hva om mobberne f.eks har en diagnose. Har HI tenkt over det? Ved f.eks aspergers, vil personen ha manglende evne til å vise empati. Som noen sa tidligere i denne debatten, kan det være mange grunner til at barn blir mobbere.

 

Med det sagt, så er det ingen som kan bestemme for deg hva som er riktig eller galt i denne situasjonen. Du må ta en avgjørelse for deg og ditt barn. Jeg hadde personlig valgt en annen løsning. Jeg hadde invitert alle, og forklart hvorfor til mitt barn. Jeg ville fulgt mobberene med argusøyne hele bursdagen, og jeg hadde ringt foreldrene ved minste tegn på mobbing. Samtidig kunne barnet fått en ekstra bursdagsfeiring med kun de aller nærmeste kompisene, for å virkelig markere bursdagen. På denne måten er man ihvertfall ikke med på å gjøre situasjonen og skolehverdagen verre.

 

Lykke til Hi. Håper du ikke gjør ditt barn en såkalt bjørnetjeneste....

 

Anonym poster: 50b94f7c7f00979c1927852d5f3b1328

[Anonym bruker]

KJære deg gutten min jeg skjønner at det er din bursdag og at ditt høyeste ønske er at de to guttene som terroriserer deg fysisk og psykisk hver dag på skolen uten at noen bryr seg selv om både du og mamma har sagt ifra gjentatte ganger, ikke skal komme hjem hit.

 

Men du skjønner at de to er jo bare åtte år stakkars og det vil føles trist og fælt for dem å bli utelatt. Ja du er jo bare åtte du og, men det er viktig at du lærer å se voksent på det og heve deg selv over sånne ting. Selv om det betyr at du kommer til å ligge søvnløs og grue deg til din egen dag og ikke kommer til å sette pris på festen uansett hva som skjer. For vi må ta hensyn til at de andre er så små fortsatt, men du må være stor.

 

 

Anonym poster: 5f05350501c7fdf8ccb28a2ff5286823

[MammaTilNick]

To av guttene i klassen (3.klasse) er rett og slett bøller. De mobber gutten min daglig, dytter han og slenger dritt. Dette har vært tatt opp flere ganger, både med foreldre, lærere og ungene selv, men til ingen nytte.

 

Nå har gutten min snart bursdag og han har bedt pent om å få slippe å invitere de to plageåndene og det ønsket har jeg tenkt å etterkomme. Det er hans dag og jeg vil at han skal få slappe av og leke med kompisene sine, uten å ha de to guttene hengende rundt seg.

 

Invitasjonene vil ikke bli levert ut på skolen, men de to gutta kommer jo selvsagt til å finne ut at de er utelatt. Hva synes dere? Er jeg slem, eller er det forståelig at jeg gjør som jeg gjør?

 

 

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

 

 

Steng de ute!

Jeg ble selv mobbet alle årene på barneskolen og ungdomskolen.

La gutten få slippe å se krapylene på dagen sin, og la han få ha det gøy uten å være redd for at de skal være ekle!

[Anonym bruker]

Synes det rett og slett er urovekkende at så mange "mødre" her inne mener man SKAL tvinge unger til å omgås mobbere på bursdagen sin.

Det er forferdelig å tenke på alle de stakkars små bursdagsbarnene som gruer seg til den store dagen på grunn av DÅRLIGE foreldre..

 

Helt horribelt damer!!

 

Anonym poster: b70bfbd37998406cae055d7fc5df5d16

 

At du kan få sagt noe så jævla dumt, som at man er en DÅRLIG forelder, basert på EN meningsutvekling, så sier det ganske enkelt mer om deg og din rekfleksjonsevne. Og gud som jeg godter meg over slike underklassemødre som deg, som forsøker å pisse i motvind! Gratulerer med dagens tåpeligste innlegg! -du bør henge det på veggen!

 

Anonym poster: 1f2d6500a8268231a176381409a03ef4

[Anonym bruker]

Jeg synes denne debatten er trist lesing...

 

For det første, reagerer jeg veldig på at at skolen tilsynelatende ikke gjør noe for å forhindre mobbing. Alle skoler skal vel ha en handlingsplan mot mobbing? Her tenker jeg at HI må gå hardere til verks, eller være klarere i sin tale i forhold til hva som skjer med sønnen. Du må stå på ditt, og kjempe for at barnet ditt får den skolegangen han har krav på.

 

For det andre, er det skremmende at så få faktisk ikke tenker over de alvorlige konsekvensene det å utelate 2 barn vil få. Sannsynligheten er enorm for at mobbingen vil bli verre. Samtidig kan de to mobberene bruke dette som grunnlag for å få flere mobbere "over på sin side". Dette igjen kan føre til at HIs barn ikke får bursdagsinvitasjoner ved senere anledninger. Barnet får kanskje en fin bursdagsfeiring, men skolehverdagen blir trolig vanskeligere.

 

Vi skal ikke glemme at elever på 3.trinn er barn. De forstår nok at mobbing er galt, men vet de egentlig hvor grensen mellom erting/terging og mobbing går? Forstår de konsekvensene av sine handlinger? Sannsynligvis ikke. Og ved å ekskludere de i bursdagen, får de heller ikke en forklaring eller beskrivelse av hva de gjør galt. Noen må ta ansvar å fortelle barna hva de holder på med og hvilke konsekvenser dette får. Vi må lære dem rett og galt, og ikke synke ned på deres nivå.

 

Hvem er egentlig de som mobber? HI gir uttrykk for at hun ikke kjenner barna. Hva om mobberne f.eks har en diagnose. Har HI tenkt over det? Ved f.eks aspergers, vil personen ha manglende evne til å vise empati. Som noen sa tidligere i denne debatten, kan det være mange grunner til at barn blir mobbere.

 

Med det sagt, så er det ingen som kan bestemme for deg hva som er riktig eller galt i denne situasjonen. Du må ta en avgjørelse for deg og ditt barn. Jeg hadde personlig valgt en annen løsning. Jeg hadde invitert alle, og forklart hvorfor til mitt barn. Jeg ville fulgt mobberene med argusøyne hele bursdagen, og jeg hadde ringt foreldrene ved minste tegn på mobbing. Samtidig kunne barnet fått en ekstra bursdagsfeiring med kun de aller nærmeste kompisene, for å virkelig markere bursdagen. På denne måten er man ihvertfall ikke med på å gjøre situasjonen og skolehverdagen verre.

 

Lykke til Hi. Håper du ikke gjør ditt barn en såkalt bjørnetjeneste....

 

Anonym poster: 50b94f7c7f00979c1927852d5f3b1328

Veldig enig meg deg. Men hi skrev vel at skolen jobber med saken. Mobbing og erting blir man ofte ikke kvitt med over natten. Det er ikke lov å pålegge noen å flytte barna over på en annen skole og ikke vet vi om det er diagnoser inne i bildet. Noen barn har også fått denbe atferden matet inn fra starten av hjemme og da er det jammen ikke lett å gå den snudd på dagen. Derfor er det ekstra viktig at andre voksne rundt barna går foran dom gode eksempler. Ikke alle barn får det hjemmefra!

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

[Anonym bruker]

Da ungen min fylte fem år valgte han å invitere en gutt fra den andre avdelingen i barnehagen, som hadde ertet og plaget ham i lengre tid. (Vi inviterte så få at han fikk be dem han ville.) Logikken var enkel - hvis "Pelle" får komme i bursdagen min så blir han sikkert snillere mot meg! Kan love at det var en stolt mamma som fylte ut den invitasjonen. Og det hjalp! I dag er de perlevenner...

 

Anonym poster: 7c8a12dae21abd66a18d331e2c01f4eb

[Anonym bruker]

Da ungen min fylte fem år valgte han å invitere en gutt fra den andre avdelingen i barnehagen, som hadde ertet og plaget ham i lengre tid. (Vi inviterte så få at han fikk be dem han ville.) Logikken var enkel - hvis "Pelle" får komme i bursdagen min så blir han sikkert snillere mot meg! Kan love at det var en stolt mamma som fylte ut den invitasjonen. Og det hjalp! I dag er de perlevenner...

 

Anonym poster: 7c8a12dae21abd66a18d331e2c01f4eb

Herlig å lese om et lite barn med innsikten i at ved å bli nærmere kjent kan man løse problemet. Av og til skal det ikke mer til enn at man møter "motstanderen" i en annen setting.

 

Søte gutten din:)

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

[Anonym bruker]

Logisk sett kan man jo argumentere for at de to guttene som mobber ikke har lyst til å komme i sønnens bursdag, de synes jo tydeligvis han er teit siden de mobber ham jevnlig? Men et slikt argument funker neppe overfor barn i denne situasjonen.

 

Uansett, de er åtte år og IKKE for små til å kunne forstå at de opptrer dårlig og at det er ekkelt for sønnen. Kjenner forresten at jeg blir forbanna på foreldrene til disse guttene og skolen som ikke griper ordentlig tak i problemet. Stå på mammaen! Ikke gi deg!

 

Anonym poster: d0ddadbc973ce5593f6ff4e6735cc78e

[Anonym bruker]

Logisk sett kan man jo argumentere for at de to guttene som mobber ikke har lyst til å komme i sønnens bursdag, de synes jo tydeligvis han er teit siden de mobber ham jevnlig? Men et slikt argument funker neppe overfor barn i denne situasjonen.

 

Uansett, de er åtte år og IKKE for små til å kunne forstå at de opptrer dårlig og at det er ekkelt for sønnen. Kjenner forresten at jeg blir forbanna på foreldrene til disse guttene og skolen som ikke griper ordentlig tak i problemet. Stå på mammaen! Ikke gi deg!

 

Anonym poster: d0ddadbc973ce5593f6ff4e6735cc78e

Vi vet ingenting om hvorfor guttene mobber og hva som blir gjort!

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

[Anonym bruker]

Hvis man skal sette dette litt i perspektiv og litt på spissen:

 

La oss si det er en ekkel klyse på jobben som ved hver ledige anledning kjører terror i form av å hakke på deg, drite deg ut, gjøre deg forlegen, spenner bein på deg sånn at du tryner i kantina og maten flyr rundt i rommet..etc.. Vil regne med dette vil oppleves som overtramp, en krenkelse for oss voksne..

 

Hadde dere virkelig invitert denne personen hjem til dere på selskap bare fordi de andre flotte kollegaene dine kommer, de du er glad du jobber med? Om svaret er nei, hvorfor i svarte skal vi tvinge våre små uskyldige til å måtte forholde seg til sine mobbere på hjemmebane? Invitere dem hjem, la dem invadere det eneste stedet du føler deg trygg? Tror dere ikke dette vil føles som et svik, et overtramp for barnet?

 

Og ikke si man ikke kan sammenligne dette fordi det de voksne gjør er i en helt annen skala. At det er snakk om små barn som det er så synd på. For for barnet er følelsen av å bli invadert, truet, redsel, ja alle de følelsene vi har ovenfor de som behandler oss dårlig, disse følelsene har barnet ovenfor sine mobbere også. De føler seg utrygge, krenket osv.. Og så skal den pedagogisk riktige mammaen tvinge mobberene på offeret sitt.

For meg blir det litt som at jeg vet onkel har forgrepet seg på datteren min, men jenta får pent være med i familieselskaper sammen med forgriperen sin. For hva vil vel resten av familien si om vi ikke ber ham.........

 

Joda, litt satt på spissen, men dere skjønner tegninga!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

[Virginia.]

Har ikke lest alle innleggene, men jeg støtter deg HI.

 

Men en ting jeg ikke skjønner, er det på skolen mobbingen foregår?

 

Jeg opplevde noe av det samme med min sønn, skolen sa jada vi jobber med saken uten at det bedret seg.

Til slutt ble jeg så forbannet at jeg troppet opp hos rektoren og truet med å ta sønnen min ut av skolen og anmelde dem og ta saken til fylkesmannen.

 

Dagen etter fikk mobberene et begrenset område de hadde lov å bevege seg på, en lærer fotfulgte dem i hvert eneste friminutt. Etter noen uker var det slutt på mobbingen av min sønn.

Disse guttene hadde hadde mobbet, slått og plaget mange andre barn også.

 

Anonym poster: b88f33e7cf66763807c8a90188cd3b11

 

JA!!!!!

 

Der har du svaret på hvordan du stopper mobbing! Fjern makt faktoren og blokker gleden og samhørigheten og nytelsen mobbere får ved å mobbe.

I dette tilfellet sørget de for at guttene ikke fikk mulighet til å mobbe, ved å ha de under oppsyn. Det synes jeg er en god løsning i skolesituasjonen hvis ingenting fungerer- for da kan enhver uakseptabel atferd slås ned på, uten at guttene i seg selv slås ned på. Det er den negative atferden man vil ha slutt på!

 

Bursdagssituasjonen synes jeg derimot ikke noe om. Her er det ikke atferden som slås ned på, men barna som utestenges/ mobbes tilbake.

[Anonym bruker]

Hvis man skal sette dette litt i perspektiv og litt på spissen:

 

La oss si det er en ekkel klyse på jobben som ved hver ledige anledning kjører terror i form av å hakke på deg, drite deg ut, gjøre deg forlegen, spenner bein på deg sånn at du tryner i kantina og maten flyr rundt i rommet..etc.. Vil regne med dette vil oppleves som overtramp, en krenkelse for oss voksne..

 

Hadde dere virkelig invitert denne personen hjem til dere på selskap bare fordi de andre flotte kollegaene dine kommer, de du er glad du jobber med? Om svaret er nei, hvorfor i svarte skal vi tvinge våre små uskyldige til å måtte forholde seg til sine mobbere på hjemmebane? Invitere dem hjem, la dem invadere det eneste stedet du føler deg trygg? Tror dere ikke dette vil føles som et svik, et overtramp for barnet?

 

Og ikke si man ikke kan sammenligne dette fordi det de voksne gjør er i en helt annen skala. At det er snakk om små barn som det er så synd på. For for barnet er følelsen av å bli invadert, truet, redsel, ja alle de følelsene vi har ovenfor de som behandler oss dårlig, disse følelsene har barnet ovenfor sine mobbere også. De føler seg utrygge, krenket osv.. Og så skal den pedagogisk riktige mammaen tvinge mobberene på offeret sitt.

For meg blir det litt som at jeg vet onkel har forgrepet seg på datteren min, men jenta får pent være med i familieselskaper sammen med forgriperen sin. For hva vil vel resten av familien si om vi ikke ber ham.........

 

Joda, litt satt på spissen, men dere skjønner tegninga!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

Ja, jeg ville invitert ham om jeg inviterte alle de andre, men i det tilfellet hadde jeg jo bedt mannen min "passe på meg" hvis han dukket opp.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[Anonym bruker]

Hvis man skal sette dette litt i perspektiv og litt på spissen:

 

La oss si det er en ekkel klyse på jobben som ved hver ledige anledning kjører terror i form av å hakke på deg, drite deg ut, gjøre deg forlegen, spenner bein på deg sånn at du tryner i kantina og maten flyr rundt i rommet..etc.. Vil regne med dette vil oppleves som overtramp, en krenkelse for oss voksne..

 

Hadde dere virkelig invitert denne personen hjem til dere på selskap bare fordi de andre flotte kollegaene dine kommer, de du er glad du jobber med? Om svaret er nei, hvorfor i svarte skal vi tvinge våre små uskyldige til å måtte forholde seg til sine mobbere på hjemmebane? Invitere dem hjem, la dem invadere det eneste stedet du føler deg trygg? Tror dere ikke dette vil føles som et svik, et overtramp for barnet?

 

Og ikke si man ikke kan sammenligne dette fordi det de voksne gjør er i en helt annen skala. At det er snakk om små barn som det er så synd på. For for barnet er følelsen av å bli invadert, truet, redsel, ja alle de følelsene vi har ovenfor de som behandler oss dårlig, disse følelsene har barnet ovenfor sine mobbere også. De føler seg utrygge, krenket osv.. Og så skal den pedagogisk riktige mammaen tvinge mobberene på offeret sitt.

For meg blir det litt som at jeg vet onkel har forgrepet seg på datteren min, men jenta får pent være med i familieselskaper sammen med forgriperen sin. For hva vil vel resten av familien si om vi ikke ber ham.........

 

Joda, litt satt på spissen, men dere skjønner tegninga!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

Helt ærlig skjønner jeg ikke tegningen. Her er jo det håp om å snu adferden ved å inkludere alle på ulike arena. For den voksne kollegaen er nok løpet kjørt...

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

[Anonym bruker]

Men ville likevel invitert kollegaen hvis alle de andre skulle komme.

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

[Anonym bruker]

Hvis man skal sette dette litt i perspektiv og litt på spissen:

 

La oss si det er en ekkel klyse på jobben som ved hver ledige anledning kjører terror i form av å hakke på deg, drite deg ut, gjøre deg forlegen, spenner bein på deg sånn at du tryner i kantina og maten flyr rundt i rommet..etc.. Vil regne med dette vil oppleves som overtramp, en krenkelse for oss voksne..

 

Hadde dere virkelig invitert denne personen hjem til dere på selskap bare fordi de andre flotte kollegaene dine kommer, de du er glad du jobber med? Om svaret er nei, hvorfor i svarte skal vi tvinge våre små uskyldige til å måtte forholde seg til sine mobbere på hjemmebane? Invitere dem hjem, la dem invadere det eneste stedet du føler deg trygg? Tror dere ikke dette vil føles som et svik, et overtramp for barnet?

 

Og ikke si man ikke kan sammenligne dette fordi det de voksne gjør er i en helt annen skala. At det er snakk om små barn som det er så synd på. For for barnet er følelsen av å bli invadert, truet, redsel, ja alle de følelsene vi har ovenfor de som behandler oss dårlig, disse følelsene har barnet ovenfor sine mobbere også. De føler seg utrygge, krenket osv.. Og så skal den pedagogisk riktige mammaen tvinge mobberene på offeret sitt.

For meg blir det litt som at jeg vet onkel har forgrepet seg på datteren min, men jenta får pent være med i familieselskaper sammen med forgriperen sin. For hva vil vel resten av familien si om vi ikke ber ham.........

 

Joda, litt satt på spissen, men dere skjønner tegninga!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

Ja, jeg ville invitert ham om jeg inviterte alle de andre, men i det tilfellet hadde jeg jo bedt mannen min "passe på meg" hvis han dukket opp.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Det tror jeg ikke det spøtt på!

Er bare Jesus som vender det andre kinnet til på den måten. Vi andre dødelige hadde blitt dritforbanna på denne personen og hadde villet ha minst mulig med ham å gjøre

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

[Anonym bruker]

Da ungen min fylte fem år valgte han å invitere en gutt fra den andre avdelingen i barnehagen, som hadde ertet og plaget ham i lengre tid. (Vi inviterte så få at han fikk be dem han ville.) Logikken var enkel - hvis "Pelle" får komme i bursdagen min så blir han sikkert snillere mot meg! Kan love at det var en stolt mamma som fylte ut den invitasjonen. Og det hjalp! I dag er de perlevenner...

 

Anonym poster: 7c8a12dae21abd66a18d331e2c01f4eb

Datteren min gjorde noe liknende. Der var det også en gutt som dyttet og slo daglig. Jeg sa faktisk at det var greit for meg om hun slo tilbake, men det ville hun ikke. I steden begynte hun å gi ham en klem hver gang han var ekkel eller slem. Etter to uker nektet gutten å gå fra barnehagen før han hadde fått "hadetkos" og all dytting og slåing forsvant.

 

Nå er det nok ikke like enkelt med barn på 8, men kjærlighet, respekt og oppfølging løser nok flere problemer enn hat, hevn og nedverdigelse.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[Anonym bruker]

Hvis man skal sette dette litt i perspektiv og litt på spissen:

 

La oss si det er en ekkel klyse på jobben som ved hver ledige anledning kjører terror i form av å hakke på deg, drite deg ut, gjøre deg forlegen, spenner bein på deg sånn at du tryner i kantina og maten flyr rundt i rommet..etc.. Vil regne med dette vil oppleves som overtramp, en krenkelse for oss voksne..

 

Hadde dere virkelig invitert denne personen hjem til dere på selskap bare fordi de andre flotte kollegaene dine kommer, de du er glad du jobber med? Om svaret er nei, hvorfor i svarte skal vi tvinge våre små uskyldige til å måtte forholde seg til sine mobbere på hjemmebane? Invitere dem hjem, la dem invadere det eneste stedet du føler deg trygg? Tror dere ikke dette vil føles som et svik, et overtramp for barnet?

 

Og ikke si man ikke kan sammenligne dette fordi det de voksne gjør er i en helt annen skala. At det er snakk om små barn som det er så synd på. For for barnet er følelsen av å bli invadert, truet, redsel, ja alle de følelsene vi har ovenfor de som behandler oss dårlig, disse følelsene har barnet ovenfor sine mobbere også. De føler seg utrygge, krenket osv.. Og så skal den pedagogisk riktige mammaen tvinge mobberene på offeret sitt.

For meg blir det litt som at jeg vet onkel har forgrepet seg på datteren min, men jenta får pent være med i familieselskaper sammen med forgriperen sin. For hva vil vel resten av familien si om vi ikke ber ham.........

 

Joda, litt satt på spissen, men dere skjønner tegninga!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

Ja, jeg ville invitert ham om jeg inviterte alle de andre, men i det tilfellet hadde jeg jo bedt mannen min "passe på meg" hvis han dukket opp.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Det tror jeg ikke det spøtt på!

Er bare Jesus som vender det andre kinnet til på den måten. Vi andre dødelige hadde blitt dritforbanna på denne personen og hadde villet ha minst mulig med ham å gjøre

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

Klart jeg hadde vært forbanna på ham, men jeg hadde jo invitert ham likevell.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[Anonym bruker]

Da ungen min fylte fem år valgte han å invitere en gutt fra den andre avdelingen i barnehagen, som hadde ertet og plaget ham i lengre tid. (Vi inviterte så få at han fikk be dem han ville.) Logikken var enkel - hvis "Pelle" får komme i bursdagen min så blir han sikkert snillere mot meg! Kan love at det var en stolt mamma som fylte ut den invitasjonen. Og det hjalp! I dag er de perlevenner...

 

Anonym poster: 7c8a12dae21abd66a18d331e2c01f4eb

Datteren min gjorde noe liknende. Der var det også en gutt som dyttet og slo daglig. Jeg sa faktisk at det var greit for meg om hun slo tilbake, men det ville hun ikke. I steden begynte hun å gi ham en klem hver gang han var ekkel eller slem. Etter to uker nektet gutten å gå fra barnehagen før han hadde fått "hadetkos" og all dytting og slåing forsvant.

 

Nå er det nok ikke like enkelt med barn på 8, men kjærlighet, respekt og oppfølging løser nok flere problemer enn hat, hevn og nedverdigelse.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

Helt enig! Og så bra for datteren din. Har selv erfart en liten jente som stod dag ut og dag inn og gråt for hun var så redd en eldre gutt som truet henne. En dag fikk de snakket sammen med en voksen og ble bedre kjent. Saken ble faktisk løst og det har ikke vært problemer siden. Barna var 6 og 8 år.

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

[Virginia.]

8-åringer vet det ikke er OK å mobbe. Skjønner HI veldig godt jeg.

 

Anonym poster: a95da77e8e0fbe035bbca39b76ae98ce

Det vet det ikke er greit, men der slutter også gjerne innsikten på barneskolen. De forstår ikke nødvendigvis ordentlig hvordan de som plages har det, men de kan til en viss grad lære det allerede nå, hvis voksne prøver å få dem til å forstå.

 

Jeg mener ikke at bursdagssituasjonen skal håndteres som en prinsippsak som gjør at barnet til HI mistrives på dagen sin.

 

Men jeg mener at ved å utestenge to som mobber så:

- Vil det kunne gjøre mobbingen verre

- Lærer mobberne at det er lov å utestenge og mobbe så lenge du synes du har god grunn

 

Mitt forslag er:

- Å invitere begge guttene, love bursdagsbarnet en fin dag, ha ekstra voksne der, si fra hva som forventes til mobberne i forkant og konsekvensene, og se til at all negativ oppførsel slås hardt ned på/ foreldrene ringes om det ikke går. Da er det den negative atferden det slås ned på, ikke guttene i seg selv!

- Å invitere færre gutter i selskapet.

Endret 6. mai 2013 av Ibsenfrue

[Anonym bruker]

Jeg blir så lei av att alt skal være så pedagogisk riktig hele tiden!

Viss barnet ditt blir mobbet og plaget av desse guttene, så skjønner jeg godt att de ikke blir invitert. Til pass for dem! Kanskje de lærer av det?

Jeg er i utgangspunktet imot å stenge barn ute, for all del! Men viss barnet ditt kommer til å grue seg til denne dagen pga de 2 mobberne, så er det ikke noe poeng i å invitere dem.. mener nå jeg...

Men du blir vel sett på som ett troll nå i disse dager da slike ting ikke er "lov"....

 

Anonym poster: 92cf06b00db5147698bd8230caea9240

[Anonym bruker]

8-åringer vet det ikke er OK å mobbe. Skjønner HI veldig godt jeg.

 

Anonym poster: a95da77e8e0fbe035bbca39b76ae98ce

Det vet det ikke er greit, men der slutter også gjerne innsikten på barneskolen. De forstår ikke nødvendigvis ordentlig hvordan de som plages har det, men de kan til en viss grad lære det allerede nå, hvis voksne prøver å få dem til å forstå.

 

Jeg mener ikke at bursdagssituasjonen skal håndteres som en prinsippsak som gjør at barnet til HI mistrives på dagen sin.

 

Men jeg mener at ved å utestenge to som mobber så:

- Vil det kunne gjøre mobbingen verre

- Lærer mobberne at det er lov å utestenge og mobbe så lenge du synes du har god grunn

 

Mitt forslag er:

- Å invitere begge guttene, love bursdagsbarnet en fin dag, ha ekstra voksne der, si fra hva som forventes til mobberne i forkant og konsekvensene, og se til at all negativ oppførsel slås hardt ned på/ foreldrene ringes om det ikke går. Da er det den negative atferden det slås ned på, ikke guttene i seg selv!

- Å invitere færre gutter i selskapet.

Det beste svaret i hele dag:)

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac