11 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Har vert sammen i snart 7 år, og har to barn sammen. Kjøpt hus for ca 9 mnd siden. (Sammen).
Han er en god far, men kan ofte si usaklige ting og gi stygge blikk til barna om de søler, syter eller tester grenser.

Med meg har han bare blitt verre og verre.. Så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre..

Han kan kalle meg for jævla fitte, brenn i helvettet osv når han blir sint på meg.
Hvis jeg griner når vi krangler eller Pga at jeg er såret for ting han har sakt til meg, trøster han meg aldri, men sier "du griner alltid, er du 14 år?"
Trur meg ofte med at jeg må flytte ut.
Klager på hvordan det ser ut hjemme.
Straffer meg viss jeg har sakt/gjort noe han mener er galt. Som feks: ikke blir med på familietur, kjøre/hente meg, ikke snakke til meg.
Etter en krangel kan det gå en uke før han snakker til meg igjen.
Han har god lønn, jeg har ca en fjerde del av det han han, men han mener og har alltid ment at jeg skal betale 50/50 på alt vi kjøper..
Han forventer alltid at jeg tar meg av alt som har med ungene å gjøre..

Det er såå mye mer.

Jeg har blitt så usikker. Jeg er mye tung og lei meg, orker ingenting. Sovner 21.00 på kvelden og orker ikke treffe venner. Føler ikke jeg strekker nok til for ungene sin del, og går på nåler i hjemmet for jeg er redd han skal kjefte på meg Pga småting..


Anonym poster: cc0da597934e16414b6678716831e82c

[Anonym bruker]

Hi igjen

Han sier eller aldri unnskyld eller viser anger på ting han har gjort/sakt.
Han later heller som alt er normalt etterpå, og forventet at jeg skal ha glemt alt jeg og... Og han "har alltid rett".. I lang tid har jeg prøvd å tilpasse meg for at ting kanskje kan bli litt bedre, men det har ikke hjulpet. Jeg er alltid den som ber om unnskyldning uansett om det er min eller hans feil, bare for at vi skal bli venner igjen.

Anonym poster: f34db9b1d321945dae87bbdb223800ae

[Anonym bruker]

Kjære deg... Sett deg ned og les innlegget du har skrevet. Det er ingen som fortjener å behandles på denne måten! Hvordan tror du barna deres blir påvirket av dette? Søk hjelp hos familie og venner, og kom deg langt vekk fra denne mannen før han knekker deg helt. Du er verdt så mye mer! Greit at han har mer inntekt enn deg, men det finnes ordninger i NAV som gjør at man også kan holde hodet over vann. Høres jo ut som om du allerede betaler alt for barna? Jeg hadde ikke funnet meg i å bli behandlet på denne måten! Det er helt klart psykisk vold! Hvem er det som oppfører seg som en bortskjemt tenåring her? Som fryser ut, mobber og snakker nedsettende? Bare du kan gjøre noe med livet ditt! Dersom du ikke er lykkelig, som du åpenbart ikke er, så er det bare du som kan gjøre noe med det. Vær sterk, stå på, og gjør noe for å bryte deg vekk fra dette destruktive mennesket!
Jeg heier på deg! Du kan klare det!
Varm klem

Anonym poster: f268b7cc54551c91b7db1a6071659d55

[Lykkemor23]

Helt enig med hun over her! Kom deg vegg fra den mannen, han ødelegger både deg og ungene. Stå på! Dette klarer du :- ) klem <3

[Anonym bruker]

Jeg har en mor som oppfører seg på den måten. Hele familien lider under det, og jeg har ønsket siden jeg var rundt 8 at hun skulle forsvinne på en eller annen måte.

Helt enig med dem over her.

Anonym poster: 97c8a3da1789dda2564c67a891feccd0

[Anonym bruker]

Hei, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, jeg levde i et sånn destruktivt forhold i 10 år... Man føler seg tråkket på og at man ikke er verd mer enn noe katten har dradd inn, jeg fikk hele tiden høre at jeg bare satt på ræva, jeg hadde et helvetes hus, jeg var en dårlig mor, jeg måtte ta med guttungen uansett hvor jeg gikk, for han skulle ha fred rundt seg, maten var aldri god nok, vi kunne ikke gå på byen sammen fordi han var flau over å vise seg ute med meg, jeg var dum, jeg var ubruklig, jeg var stygt kledd uansett og å sminke meg var som å pynte på en dritt... Man faller ned i et hull der man tror at det er sånn det er, for han får deg til å tro at det han sier er sant. Jeg fikk og bare en " hva faen sipper du for nå da " om jeg begynte å grine, så jeg grein for meg selv. Jeg fikk høre at det var ikke vits å bryte ut av forholdet, " for du finner ingen bedre enn meg" " Du skal være glad du har meg du, ellers hadde det vært helt galt med deg " Jeg fikk en jobb der jeg tjente mer enn han, den måtte jeg si fra meg, for han var mannen i huset og skulle tjene mest. Jeg skulle være tilgjengelig 24/7 eller bke det helvete, om ikke jeg svarte på tlf når han ringte så kom han hjem fra jobb for å kjefte, han bestillte samtaler venter for at han skulle slippe å få opptatt... Han kalte meg dritt kjerring og helvetes amøbe, han uttalte meg aldri med navn og jeg vet når han snakket om meg til andre var jeg bare kalt Problemet.... Jeg tok tak, jeg valgte å bryte ut, jeg fant ut at barn MÅ ikke bo med begge foreldrene, de kan faktisk ha det mye bedre når mamma har det bra, de første som merker det er barna. Hos meg var det sånn at uansett hvordan jeg prøvde å sette ungen på plass så ble det sabotert av far... Jeg var på randen til sammenbrudd, jeg var depremert og hadde en selvtillit som var under null, men jeg klarte det!!! Jeg kom meg ut, jeg er FRI!!! Plutselig fant jeg ut at det var jeg som kunne, det var jeg som var den sterke.. Han krøp på sine knær og jeg fikk masse kjærlighets ærklæringer, fler enn han noen gang ga på 10 år, han ble en stalker og han ville ha meg tilbake, jeg sto imot, da gikk det over til trusler om å melde meg til barnevern, søke foreldre rett, ta fra meg ungen for å ødelegge meg, men uansett hva han gjorde var jeg den sterke... Da jeg møtte en ny mann, da forsøkte han å fortelle den nye om hva slags troll jeg var, men jeg var heldig, jeg er nå i et fantastisk forhold og har en datter med han nye, er noe helt annet å være mamma med en far som fungerer... Så DU kan og DU MÅ bryte ut, du kommer til å få det så mye bedre... Uansett hva han sier så er du sterk, uansett hva han prøver å si, så må du GÅ... Du fortjener så mye bedre og ungen dine fortjener så mye bedre... Stå på!!! Du kan klare det og livet kan bare bli bedre <3

Anonym poster: 862eadb53f1ad515a57b60f62c255eaf

[Anonym bruker]

P.S. Jeg vet jo selvsagt hvor vanskelig det kan være, jeg var jo i forholdet i 10 år, 8 av årene pinte jeg meg selv i håp om bedring. Jeg var igjennom sorg og forbannelse før jeg klarte helt å gå videre, jeg var på nippet til å gi etter mange ganger når han ba på sine knær, men da måtte jeg bare ha listen i hodet på hva jeg hadde gått gjennom.. Nå mange år etter så går jeg til psykolog for å jobbe med meg selv, men livet mitt er topp, må bare rydde helt opp i hodet, det kommer og går og jeg vil ikke være den som sier unnskyld for alt, det er noe som har grodd seg fast på 10 år og den nye mannen min sier hele tiden at slutt å si unnskyld, men den henger, begynner å slippe nå, men tar tid.... Stå på kjære deg, det er nydelig å slippe unna


Anonym poster: 862eadb53f1ad515a57b60f62c255eaf

[hval12]

Hvorfor ikke slå opp med ham vis han fortsetter sånn som dette?

[Lego-woman]

Anbefaler deg og flytte ut!
Anbefaler også og ikke si noe til ham om flyttingen men og planlegge dette på egen hånd. slik at ikke blir sint nekter deg og flytte ønsker og overtale deg, lager problemer for deg slik at det blir vanskelig og flytte.

Snakk med noen som kan hjelpe deg, dette kan være venner, familie, nav..

Hvor lenge har det vert slik?
Det er også typisk at personen lover og bedre seg, isåfall ikke hør på dette, hadde personen vert normal og hadde hatt lett for og forandre seg ville det aldri vert så store problemer i utgangspunktet.

Dette innlegget har blitt redigert av Lego-woman: 14 mai 2013 - 10:19

[Oma85]

Hei ,

Du må være sterk, og ta den riktige avgjørelsen før det blir sent eller det vil slå dramatisk.
Du må bryte opp med ham umiddelbart. Ingen riktig sinn mannen vil ringe sin kone, eller kvinne med en fornærmende skitten måte .. Vi er født med en verdighet må vi lagre den til slutten av livet.
Menn generelt de ikke liker responsabilities de ønsker enkelt liv .. spise, sove, se på TV, så får ri av ham før du ikke vil ha en sjanse til å leve et nytt rolig liv med en ren tenkende mann.
Håper du vil være i orden snart.

[Fru Ugle]

Stakkars deg..... Han høres ut som en psykopat.... Har psykopatiske trekk i hvert fall.

Ta kontakt med et krisesenter og få gode råd for hvordan du skal komme deg videre i livet uten han. Jeg vet det er tøft i starten, men etter noen mnd vil du forhåpentligvis se lys i tunnellen og innse hvor fæl han er/var mot deg... Det er bedre å være singel og lykkelig enn gift med en som spiser deg opp innvendig.

[Anonym bruker]

jeg kjenner meg igjen. Kjente mannen min altfor kort tid, før han fridde. Jeg var såååå forelsket i IDEEN om familie, at jeg lukket øyan mine for varsellampene som lyste om at her var det en som var ute etter å kontrollere meg i alle henseender. Jeg ble sabotert i utdanningssituasjon, da katta kom ut av sekken. Da hvetebrødsdagene var over...Da oppdaget jeg det jeg hadde vært blind for. Han var psykopat, manipulerende, vridde på alt jeg sa slik at det virket som om det var meg som var psykopaten. Etter 7 år, etter at han nesten klarte å drepe meg ved å holde en hodepute over ansiktet mitt, så tenkte jeg: jeg må vekk. han forandrer seg kun for 3 dager. 3 dager snillhet, og alt er på topp, så var det påan igjen med verbal og annet psykisk misbruk. Jeg sparte av litt og litt over 8 mnd, så jeg fkk litt penger å etablere meg på nytt. Nå skal jeg flytte, og gjett om jeg gleder meg til å leve i frihet, og trygghet. Forventer at han skal bruke alle midler vedr samværsrett, men jeg skal stå rakrygget, da jeg har bevis, vært hos legen når jeg hadde blåmerker etc.  FLYTT VEKK , DU ER VERDIFULL, DU ER ELSKET, ANDRE KVINNER I HELE NORGE VIL ØNSKE DEG ALT GODT PGA SOLIDARITETFØLELSE OG EMPATI SOM DE FLESTE FRISKE MENNESKER HAR.

Anonym poster: eba1a92f8cb15b166c0b97f805e3f2ae