Uønsket oppførsel hos toåringen hvordan irettesette?

[Bungalov]

Jeg vill gjerne spørre om råd, jeg har en 20 måneder gamel jente som er bli som solen og spik spenna gal. Hun klatrer på stoler hopper fra soffa kanter, kaster glass, bestikk og mat. Vi har reagert med å si nei og eller nå som hun begynner å bli større holde henne inntil oss og si ting som "du kan ikke klatre på stolen det er langt ned og du kan få au au." Eller forsiktig om hun tar noe tungt osv. Vi har også satt henne i lekegrinda når hun f.eks har kastet noe av glass av bordet eller stikker fingre i øynene på hunden. Men nå har hun begynt å klatre ut av den også. Jeg lurer på hva er den beste metoden for å irettesette sånne små uten å måtte ty til kjefting eller skremme dem?

[Tiin]

Når hun feks klatrer på stolen så tar du henne ned fra stolen. Sett deg på hennes høyde si med bestemt stemme. Det er ikke lov å stå på stolen. Gjør du det en gang til må du til timeout. Gjør hun det igjen så har du et fast sted du setter henne. Sett hun der. Si nå må du sitte her fordi du ikke hørte på mamma. La hun sitte der i to minutter, Et minutt for hvert år, Hvis hun forsøker å gå fra plassen. Løft henne bestemt tilbake. uten å si noe. Ha gjerne en klokke som ringer når de 2 minuttene er ferdig. Minuttene renner på nytt for hver gang hun reiser seg å går. Til slutt hvis hun har sittet de to minuttene, så setter du deg ned igjen. Si du måtte sitte her fordi du ikke hørte på mamma, og det er IKKE lov å klatre på stoler. HUn kan bli lei seg og frustrert når hun sitter der. Prøver å løpe avgårde osv. Overse dette. Sett hun bestemt tilbake, Det skal ikke være en lek. Hun må forstå alvoret. Gjorde dette på datteren min, og det funket veldig bra:) Det viktigste er at du tar det med engang. Ikke overse dårlig oppførsel. Heller ikke la hun sitte for lenge da blir hensikten borte. Skryt når hun sitter pent på stolen sin. Aldri bruk ordet nei, men heller forklar med bestemt stemme. Blir du sint så si det. Nå blir mamma sint når du ikke hører på meg. Forklar med bestemt stemme hva som gjør deg sint, men aldri skrik. Håper dette var litt til hjelp:) Funket veldig godt hos oss:)

[Underveis -->]

Har du tripptrappstol, så kjøper du seler til henne. Ikke la glass, mat eller whatever stå fremme slik at hun får tak i det. Rydd unna!

 

Ellers er det gjeting. Har/er det her i huset, men vi har ingen bordpynt, gulvplanter el. Det får komme når barna er eldre. Si ha som ikke er lov rolig og bestemt, og gjenta en milliard ganger om nødvendig.

[Mads og Mathias]

Svaret til Tiin var helt genialt. Vi begynte tidlig med "skammekroken" som vi kaller den, mener han var ca 18 mnd og det har fungert hele veien. Nå er han snart 3 år og når han gjør noe galt og vi sier han skal sette seg i skammekroken etter en tidligere advarsel, går han selv bort dit å setter seg. Da han har sittet ferdig får vi en god kos, en unnskyldning også rydder han etter seg eller liknende. Kommer jo seff an på hva han gjorde for noe galt.

 

Innfør dette før det gåt for langt. Jo edre de er før du innfører det jo vanskeligere blir det!

 

Lykke til

[Underveis -->]

Skammekrok... *grøss*

[Kjærepære]

Timeout, skammekrok... kjært barn har mange navn Er vel greit med en slik ordning, da får barnet vite hva h*n gjorde galt, og får tid til å sitte og roe seg ned og be om unnskyldning etterpå. Er det noe å grøsse av, Underveis? Trenger jo ikke å kalle det skammekrok.... Syns det må være mye bedre med en slik ordning enn at ungene ikke vet hva som forventes av dem fordi foreldrene er lite konsekvente, eller at de bare dulles med.

[Mads og Mathias]

Må ikke kalle det skammekrok som kjærepære skriver. Det viktigste er at sønnen min vet når han har gjort noe galt og blir irettesatt. Vi har ikke trengt å gjemme noe som helst rundt i huset da han vet hva han får lov til og ikke får lov til å ta i. Nå er det seff ikke sånn at vi lar skarpe kniver, lighterer og liknende ligge fremme, men pynteting og gulvplanter (som ikke er giftige) står selvfølgelig fremme.

 

Det skal ikke være nødvendig å sette ting bort, barna må lære!

[Underveis -->]

 

Det skal ikke være nødvendig å sette ting bort, barna må lære!

Vi har også brukt time out, men aldri om jeg hadde kalt det skammekrok. Det forstår faktisk barnet. Han er bare 3, og har ikke noe å skamme seg over. Han reagerer bare som et lite barn.

 

Når det gjelder å rydde unna ting. Det er ikke alle som har barn som man bare kan prate litt til og så lar de det være. Mine to er/var kleptomane. Klår på alt. Inn i skuffer og skap. Overnysgjerrige, rett og slett! Rydder heller unna for en periode enn å stadig gå å korrigere og irettesette. Det blir det bare negativitet av. Ser ikke ut som en glattcelle her alikevel ;-)

[Lulu86-2011]

Hvis absolutt ingenting annet funker, så er timeout en grei metode. Men sørg for å ikke dra strikken for langt, og ikke brutalt.

Her er han stort sett grei, men vi har vært veldig konsekvente med at han ikke får hive rundt på ting, avleder og finner på andre ting når han vil klatre i stol/sofa. Og noe nyttig som jeg fikk høre er jo at bruker du 10minutter på å leke med barna, på DERES premisser, får du til gjengjeld tid til å gjøre andre ting etterpå. Alt barna vil i denne alderen er jo å være med foreldrene. Så om dere må lage middag og barnet maser og er i veien, bruk 10 min på å leke litt. Se om det funker.

[Gjest Vinglepetrine]

Jeg har alltid bare sagt, i en BESTEMT stemme : "Sånn gjør vi ikke." Eller hvis barna har tatt f.eks pyntegjenstander e.l. har jeg sagt, like bestemt: "Nei, den er mamma sin." Ikke noe mer forklaringer eller dill dall. Det har nok fungert veldig godt på mine barn da jeg aldri har måtte sagt/gjort noe mer enn det.... Har forøvrig aldri fjernet noe som helst av ting barna IKKE skal røre.

[Januars lykkeliten]

Lurt å være føre var og gi positiv oppmerksomhet når hun går ned av stolen ordentlig, eller sitter pent osv.

[Kikkimorx2]

Må ærlig si at det skremmer meg at så mange mennesker følger og bruker metoden med time out. Dette er overhode ikke nødvendig. Selv er jeg utdannet spesialpedagog og jobber med veiledning til personalet rundt barn med atferdproblematikk. Forskning sier at en skal jobbe med å gi barnet andre startegier og rose positiv atferd. Dette tar tid, men det fungerer. 

 

Eks: dersom du ser barnet på vei opp på stolen si: gå ned fra stolen. Dersom barnet ikke hører løft barnet ned fra stolen uten å kommentere. Det vil si ikke si noenting. Dersom barnet reagerer på beskjeden din ros spesifikt ved å si: kjempe bra at du hørte på mamma nå. Mamma vil ikke at du skal klatre på stolen da du kan falle ned å slå deg. Bruk positivt ladede beskjeder. Det vil si omformuler slik at du ikke bruker ordene nei eller ikke. Eksempel på dette: dersom barnet skyver en stol bort til bokhyllen, klatrer opp og strekker seg etter noe ikke si: "ikke klatr på stolen" men si: gå ned fra stolen så skal mamma hjelpe deg. Hjelp barnet ned fra stolen så spør hva barnet vil ha. Når du gjør dette lærer du barnet at det er bedre å spørre om hjelp. 

 

Ved å kaste mat. Jeg vil anbefale deg at hvis du sitter ved matbordet og barnet på to år kaster mat så er dette igrunn gansge naturlig. Mange barn gjør dette for å fremkalle reaksjon. Dersom du responderer ved å si nei eller gi oppmerksomhet på dette gir du barnet det det vil ha nemlig oppmerksomhet. Hva er så farlig med at barnet kaster mat? la det kaste mat, gi ingen reaksjon og barnet vil stoppe med dette da det ikke oppnår noe ved det. 

 

Dersom du har glass på bordet som et barn når frem til er det viktig at du følger med. Dersom barnet strekker seg etter glasset skal du som voksen stoppe handlingen altså stoppe hånden til barnet og avlede til noe annet. Dette kan også gjøres ved å ikke kommentere noe eller bare "si det er mamma sitt glass" dersom du klarer å være litt i forkant av situasjonene og avbryte/avlede vil barnet etterhvert slutte med handlingen enter det er klype, bite, ta/hive glass osv. 

 

Lykke til

[Tiin]

Haha åå dette skulle jeg likt å sett praktisert i virkeligheten. Er du seriøs? Har du egentlig barn? Du mener at man skal stå å se et barn kaste melk på gulvet, og overse det for etterhvert kommer han/hun ikke til å synes det er morsomt, og da skal man rose barnet fordi den var flink til å ikke kaste melk på gulvet? Hehe den går inn i boken for morsomme innfall. Neinei sånne råd er håpløse. Når man først setter en grense for hva et barn for lov til og ikke lov til så lærer barnet ganske fort at det gjør man ikke igjen. Se supernanny på tv2. Der hjelper hun foreldre eller ikke foreldre som praktiserer dine metoder;) Det finnes en klar balanse mellom det å sette grenser og det å gi kjærlighet til barnet. Et barn må lære hvor grensen går, og det må irettesettes med engang. Ikke sitte å overse dårlig oppførsel for en dag når det ikke er gøy lenger så kan man rose barnet fordi det sluttet å kaste melk. Da kanskje barnet begynner med annen oppførsel eller tester på en annen måte. Sitter å slår broren sin i hodet også kanskje han slutter hvis man overser og heller rose han når han ikke slår. Hehe dette var et useriøst innlegg, og jeg ønsker alle foreldre lykke til med å praktisere denne form for barneoppdragelse. Mye tålmodighet og ingen resultater. Sett grenser, vær tydelig og gi masse kjærlighet. Prat med barnet, og for all del ikke overse dårlig oppførsel. Det kan jeg garantere man vil få igjen for også når barnet en dag blir ungdom. Kommunikasjon er nøkkelen;)

[Tiin]

Og ikke minst timeout. Veldig effektivt, og barnet tar ikke skade av det. Timeout i 1min per år. Det vil si er barnet 3år, la den sitte i 3min. Tenke over hva hun/han har gjort også forklar barnet at sånn oppførsel er ikke greit. Sitt på barnetshøyde. Kjempe fin måte og lære barnet grenser og ikke minst det å lære og be om unnskyldning. Vil ikke barnet sitte stille så bær det til samme plass helt til han/hun sitter rolig. Da går minuttene og etter denne korte "pausen" så vil du få en helt ny unge i retur. Ikke gå rundt grøten, overse osv. Gå rett på sak;)

[Tiin]

Og ikke minst timeout. Veldig effektivt, og barnet tar ikke skade av det. Timeout i 1min per år. Det vil si er barnet 3år, la den sitte i 3min. Tenke over hva hun/han har gjort også forklar barnet at sånn oppførsel er ikke greit. Sitt på barnetshøyde. Kjempe fin måte og lære barnet grenser og ikke minst det å lære og be om unnskyldning. Vil ikke barnet sitte stille så bær det til samme plass helt til han/hun sitter rolig. Da går minuttene og etter denne korte "pausen" så vil du få en helt ny unge i retur. Ikke gå rundt grøten, overse osv. Gå rett på sak;)

[Kikkimorx2]

Kanskje på tide å lese litt faglitteratur på området da Tiin. Kan foreslå noen bøker for deg jeg. Jobber som sagt med dette hver eneste dag. JObber i et stort fagmiljø med psykologspesialister, psykologer og spesialpedagoger. Rart at de følger metoder som går på positivt ladede beskjeder, spesifikk ros og forsterke ønskede handlinger. Handlinger som ikke er ønskede som ikke er farlige altså harmløse som det å kaste mat på gulvet er handliger man kan overse og de vil gå bort. Fungere på alle de barna vi hånterer og forskningen er ganske så sterk på dette området. 

 

Selv har jeg også to barn. Men for all del fortsett gjerne med time out du. Jeg med fagkunnskap på området velger en annen metode. 

[Kikkimorx2]

Ser for øvrig at du skriver at "sitte å se på at barnet slår broren sin i hodet og skal overse det" ....

 

Hvis du leser hele innlegget mitt så ser du at det ikke er det jeg sier. Det handler om å velge sine kamper og metoden mån bruker for å gjøre dette. Kaste mat er en harmløs handling som kan oversees og barnet vil slutte med dette. Det å slå/klype/bite osv må taes, men der er ikke nødvendig å kjefte. 

 

Barn som slår vil ikke slutte med dette selv om det får "kjeft" for å slå. Barnet slår da det ikke har andre strategier for å håndtere situasjonen. Det som er viktig er å avbryte/ helst stoppe handlingen før det skjer. Dersom du ser lillebror på vei mot storebror med en spade så skal du stoppe handlingen i forkant. Dersom du ikke rekker å stoppe handlingen, skal du avbyte den og gi oppmeksomhet til det barnet som får vondt. Dersom barnet får kjeft har det oppnådd det det ville, nemlig å få oppmerksomhet. 

 

Grensesetting handler ikke om å heve stemme, sette i time out eller kjefte, men det handler om beksjed etterfulgt av handling fra de voksne. Den beskjeden og handlingen kan fint gjennomføres uten å bli sint og også uten å måtte ty til time out. 

 

Men som sagt. Gjør hvqa du vil, men nå er det også sånn at disse nannyprogrammene er ganske kritisert i fagmiljøene rundt de som vet hva de snakker om på dette området. 

[Kikkimorx2]

www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=144076&a=4

 

og les boken Webster-Stratton C. (2007) De utrolige årene, en foreldreveileder. 

dette er programm utarbeidet for barn med atferdsvansker, men kan brukes på alle barn 

[Tiin]

Siden du irettesetter det jeg skriver så får vel jeg også irettesette det du skriver: "Grensesetting handler ikke om å heve stemme, sette i time out eller kjefte" "Barn som slår vil ikke slutte med dette selv om det får "kjeft" for å slå."

 

For det første dette handler om å få kjeft. Dette handler om å irettesette et barn. Et barn som med engang blir irettesatt for dårlig oppførsel vil selvfølgelig slutte med den oppførselen hvis barnet blir irettesatt på en riktig måte. Når man setter et barn i en såkalt timeout så skal man ikke heve stemmen eller kjefte. Det handler ikke om å kjefte, men at barnet trenger en timeout. Hvis du leser hva hun som opprinnelig opprette dette forumet skriver så er det tydelig at hun trenger råd for hvordan man skal kunne "nå" barnet sitt. For barnet er tydelig ut av kontroll, og da ut i fra mine egne erfaringer så er timeout utrolig effektivt, og barnet lærer veldig fort hvem som bestemmer. Kommunikasjon er nøkkelen. Et eksempel kan være hvis man skal i butikken så kan man forklare barnet på forhånd at når vi skal i butikken så kan du få hjelpe mamma med å handle og idag blir det ingen godteri. Kommer man i butikken å ungen maser om det så gir man en advarsel. Hører barnet fortsatt ikke og slår seg helt vrang så drar man fra butikken. Gjør man dette en gang så kan jeg garantere at neste gang man drar i butikken så vil barnet høre. For noen drastisk men har man først sagt noe så må man som foreldre stå for det.Tomme trusler kommer man ikke langt med. Tro meg det vil komme tilbake på en senere;)

 

Tror alle har sin måte å gjøre det på. Jeg forteller om hva som har fungert for meg. Kan fortelle om et annet eksempel. Var hos en venninne på kvelden. Ungen hennes ville ikke sove. Han vandret frem og tilbake, og hun ble til slutt utslitt. Jeg spurte om jeg kunne prøve en metode på han som jeg vet fungerte på mine. Hun er helt oppgitt å sier go for it. Jeg ber hun ta med barnet legge det i sengen si en gang nå er det natta, du må sove nå. Neste gang han kommer ut sier hun nå er det natta, også bærer han inn igjen. Neste gang han kommer sier hun ingenting. Bærer han inn. sånn holder hun på til han skjønner at mamma ikke gir seg, og til slutt sovner han. Etter 2 dager så sover barnet av seg selv. Poenget mitt er at selvfølgelig så må man se ann når man har bruk for timeout, men det rådet ble gitt i en situasjon hvor mor føler det ikke er mer og gjøre. Datteren er helt ut av kontroll. Hvis du leser på forumet så er jeg ganske sikker på at dine metoder ikke hadde hjulpet i dette tilfelle. Jeg har utøvd timeout 2 ganger så effektiv er det, og er situasjonen ut av kontroll så er jeg absolutt for en sånn type metode. 

 

Som du ser i innlegget mitt og forsåvidt ditt så er det mange metoder som man kan bruke. Men ikke undervurder en timeout. Ikke la barnet få bestemme. Å jeg er absolutt for å fremme positive tilbakemeldinger til barnet, Men selvfølgelig ikke når barnet gjør eller oppfører seg på en måte som ikke er akseptabelt. Bruk av nei er jeg også ikke for. Men det å sette grenser og kommunisere med barnet så barnet forstår hvorfor mamma eller pappa setter grenser er viktig. Setter man et barn i en timeout uten å forklare hvorfor han/hun sitter der eller om man hever stemmen og mister kontrollen selv så vil timeout miste sin effekt;) Barna mine får masssssssse kjærlighet. Mange ganger om dagen forteller jeg hvor fine de er og hvor mye jeg elsker dem. Vi har fine samtaler og et lykkelig hjem, men de vet også at hvis de ikke oppfører seg så får det konsekvenser. Barn er barn, og det er viktig at man møter de med åpne armer, men man er ikke en dårlig foreldre bare fordi man setter grenser for barnet sitt eller gi han/hun en timeout. Jeg mener at et lykkelig barn er et barn som er vel balansert og har mulighet til å si sin mening, men på en riktig måte;) 

 

Min mening;) Jeg har gitt råd for hva som funker for meg. Hvis dette kan hjelpe en frustrert mamma eller pappa så er det kjempe fint. Om man bruker det er opp til hver enkelt;) 

[Kikkimorx2]

Ser at du har bestemt deg for at supernannyprogrammene er det som fungerer her i livet og da får du forhold deg videre til det. Jeg sammen med mange andre fagpersoner vil ikke støtte bruk av time out på så små barn ned i to års alder. 

 

Irettesetting kommer som sagt i etterkant av en beskjed og dette består av en handling. Dette trenger ikke å være en time out når det finnes aandre måter å irettesette på. 

 

Problemet her er at barn ned i to års alder har ikke utviklet ferdig sin prosesseringsevne og vil derfor ha problemer med å forstå og se sammenhengen mellom sine handlinger og time outen. Det kan derfor oppleves som ganske dramatisk for et lite barn og og bli satt i en time out. Derfor dette heller ikke anbefales av fagmiljøet. Det er mye litteratur på området og som jeg allerede har gjort henvist til en av dem. En annen kjent er Skinner. Han anbefaler og kritiserer sterkt bruk av straff noe nettop time out er. 

 

Et større barn vil kunne forstå sammenhengen mellom handling og time out og derfor vil ikke dette oppleves som så dramatisk, men jeg vil heller benytte meg av andre metoder så lenge disse finnes og fungerer. 

 

Jeg sier takk og farvel til denne diskusjonen med deg. Dersom du ønsker å diskutere dette mer får du lese teori på området først og sette deg inne i barns utvikling på psykologisk nivå. På den måten kan vi diskutere faglig. 

 

Du mener du har funnet noe som fungerer for deg, jeg og et stort fagmiljø mener at metoden du bruker ikke er ideel for små sjeler. 

 

Og jeg sier ikke at foreldre som benytter seg av time out ikke gir masse kjærlighet, eller er dårlige foreldre. jeg sier kun at metoden time out ikke er nødvendig, og kort informere om strategier som kan brukes. Dersom det er av interesse har jeg anbefalt lesestoff, men dersom du ønsker å ikke ta imot innspill fra andre så få du selv stå for det valget. 

 

her i huset benyttes ikke time out, og mine barn har tydelige grenser. 

 

Og husk: det var du som startet denne diskusjonen ved å være meget useriøs, og som du skriver selv så har du gitt et råd ut i fra dine erfaringer og jeg har gitt et råd ut i fra mine erfaringer som mamma og fagperson. 

[Tiin]

Når du kommenterer et innlegg jeg har lagt ut så må du regne med at du vil få et svar tilbake. Gjør det du og fagmiljøet føler er best så gjør jeg og mine det på vår måte. Det er ingen fasit svar på barneoppdragelse. Her må man prøve seg frem, og gjøre det som er best for ens egen familie. Har heller ikke mer å si til deg.. God natt;)

[MinaKanina]

man oppdrar ikke små barn med "prøv å la vær" metoden, det er et altfor stort ansvar å gi en toåring. du er voksen og setter trygge grenser. vær bestemt og si nei. så enkelt, så vansklig. som du selv forklarer situasjonen kan det lett skje en ulykke en dag.

[frklena]

Når hun er så liten så burde du vel holde henne unna glass? Jeg har en gudsønn på samme alder og han er akkurat lik. Men vi lar han lære på den harde måten i blant. Han er fæl til å klatre og løpe og hoppe, så av og til lar vi han falle (kontrollert selvfølgelig!!) så han ser at det han gjør gjør at han får vondt. Vi gir han selvfølgelig advarsler og forteller at han må være forsiktig, at han får aua, at det er "offoff" etc, men når han da likevel ikke hører og hopper ned og slår seg, så gjør han det forhåpentligvis ikke flere ganger. 

Hva med å prøve å si at hunden får aua hvis hun stikker hånda i øynene dens? eller bare passe på når hun er i nærheten av hunden? 

Jeg vet at "tuff love" kan være vanskelig og hardt å praktisere for man vil jo ikke at barna skal ha vondt, men av og til så må de lære på den harde måten. Lille gullet mitt har nesten alltid små sår på armer og bein, fordi han er så vill. Men så er han også verdens lykkeligste gutt. Han smiler alltid, ler og koser og er helt utrolig skjønn! Slår han seg, så setter jeg han på fanget og trøster han i to sekunder (om jeg i det heletatt rekker det) før han smiler og er oppe å løper igjen.. 

 

Lykke til!  

[hval12]

Svaret til Tiin var helt genialt. Vi begynte tidlig med "skammekroken" som vi kaller den, mener han var ca 18 mnd og det har fungert hele veien. Nå er han snart 3 år og når han gjør noe galt og vi sier han skal sette seg i skammekroken etter en tidligere advarsel, går han selv bort dit å setter seg. Da han har sittet ferdig får vi en god kos, en unnskyldning også rydder han etter seg eller liknende. Kommer jo seff an på hva han gjorde for noe galt.

 

Innfør dette før det gåt for langt. Jo edre de er før du innfører det jo vanskeligere blir det!

 

Lykke til

 

"Skammekroken" er et feil ord mener jeg. "Time out" er et litt mildere ord.

"Time out" er at en tar barnet vekk fra sitvasjonen og får roet seg. Men "Skammekroken" er en gammeldags metode for å straffe barnet. Virker på mange, men ikke på alle.

Endret 22. oktober 2013 av hval12

[mammantil 2]

Det er nesten det samme problemet som vi har med vår 2 åring til tider. Der har vi prøvd å " overse, avlede osv" men til ingen nytte. Det var først med "timeout" han roet seg og sluttet med uønsket atferd .