Gå til innhold

Gutt som liker "jenteting"


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

har en gutt på over 5 år som elsker alt rosa, glittrete, dukker, Barbie, feer osv. Hans høyeste ønske til jul er en spesiell type Barbiedukke. Han har en lillesøster som også elsker alt rosa og de leker fint sammen med både barbie og andre figurerer. En del av meg tenker at hvorfor skal han ikke få lov til det, når vi alltid applauderer hvis lillesøster utfordrer normene, hun elsker også fotball, klatre i trær, fjell, holde på verktøy osv. Samtidig ser jeg at han er en meget gløgg, sosial og sosialt intelligent gutt som skjønner at dette er "feil" og at han faller litt utenfor i barnehage hvor de andre guttene er mer tradisjonelle fotball og fysisk utagerende lek. Han evner å henge med på det til tider, men uttrykker selv at han ikke trives best med det. Nå nærmer skolestart seg og jeg vet at det da blir veldig skille mellom gutter og jenter og jeg kjenner jeg gruer meg. I det siste har han virket litt mutt og lei seg, men vil ikke snakke om hva som plager ham. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget men jeg er så usikker på hva vi burde gjøre, om vi evt. ikke bør gjøre noe osv. Mannen min er typisk moderne mann som like gjerne kan skifte dekk som å lage middag, samtidig synes han dette er vanskelig og synes ikke vi bør oppfordre til å utforske mer feminine sider. Av og til koker det ned i så banale ting som en gave. Jeg overhørte sønnen min si at siden julenissen hadde fått med seg hvor vi skal tilbringe jul så vet han sikkert også hva han ønsker seg ALLER mest: altså denne dukken. Dette var et så inderlig ønske og han er ikke typen som har en kjempelang liste eller maser om ting, det er kun denne dukken han så inderlig uttrykker at er høyest på ønskelisten. Jeg tenker at han kan få den, mannen godtar det men nå får jeg råd fra venninner med eldre barn at vi på en måte må plukke dette av ham før skolen starter? Han er såpass oppegående at han holder evt. slike ting skjult for de andre gutta i barnehagen, nevner ikke slike ting verbalt foran dem, men det gjør også vondt for meg fordi han allerede har forstått at dette er en side ved seg selv som han må skjule. At han er "feil" på en måte og det gjør vondt for meg å se. Barnehagen er dyktige og vi har snakket om det tidligere, de mener han må få lov til å leve ut det han ønsker men at han må ha lekekompetanse på andre ting som biler, lego osv. Det har han og han finner også glede i å bygge lego, tegne og fysisk leke.

 

Som sagt vet ikke hva jeg vil med innlegget, et hjertesukk som kanskje kan gi svar fra noen som har vært i samme situasjon.

 

Anonym poster: 873b80a9981f0a1d4c26acb88066560c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg synes han skal få lov til å være som han er, og at dere som foreldre plikter å gi ham styrke til å være det.

 

Hvis han ønsker seg denne dukken, bør han absolutt få den. Han er et barn, like fin, nydelig og verdifull som alle andre, om han liker aldri så mye "jenteting".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det er vanskeligere å ha en gutt som liker jenteting enn en jente som liker gutteting. Vår fire år gamle jente ønsker seg sverd og spiderman til jul, og sier hun vil være gutt og ha guttekort hår. Umulig å få på kjole eller anna pynt.

Jeg synes alt er helt ok bortsett fra det om at hun vil VÆRE gutt. Men, jeg tror det er uklokt å formidle til barn at de er "feil". Det tror jeg får følgefeil.

 

Egentlig veldig teit at barn må ta sånn stilling til hvilket kjønn de er så tidlig. Det var nesten bedre å vokse opp da jeg var barn. Kan ikke huske det var så stor forskjell på gutt- og jenteting da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig og dukken er innkjøpt. Men merker at jeg lar meg påvirke og får redsel av disse som sier at "Joda, du trenger ikke si det er feil men da kommer han til å bli mobbet, falle utenfor, føle seg utenfor" osv osv.

 

Han er en sterk gutt og har stått på sitte og frontet "jenteting" overfor andre i barnehagen. Men hva når han starter på skolen og skal møte en ukjent masse. Han er mer enn bare en gutt som liker jenteting, han er morsom, vilter, liker å opptre, elsker musikk, elsker teater, fortellinger, eventyr, fantastiverdener, han kan lage masse bråk og støy, fekte, være voldsom, en god lytter og observerer som har enorm empati for andre. Altså en person med mange forskjellige sider og det er jo veldig lett for ukjente å bare se det ene som evt. gjør at han faller litt utenfor normene vi har satt på kjønnene. Han vet allerede nå at han er litt annerledes pga dette, hjemmefra vet han at vi mener bestemt at det ikke er noe som heter jente og guttefarger men han vet også at andre i verden mener at det finnes.

 

Det jeg synes er mest vondt er at han tydeligvis synes at han må lyge om ting, han ville aldri nevnt denne dukken hvis en gutt hadde spurt ham om hva han ønsket seg. Hvordan klarer vi å trygge ham på at dette er ok, men at reaksjoner kan komme?

 

Anonym poster: 94815a49da3a0062c24e276190f9ab0f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes han skal få lov til det jeg.

 

Dumt at det skal være så mye mer akseptert i samfunnet med guttejenter enn jentegutter. De har lett for å bli stemplet som feminine eller homofile med en gsng. Guttejenta hu er liksom bare tøff hun!!

 

jenter kan leke med biler, lego osv uten problemer da bør gutter kunne få leke med barbie og baby born uten problemer også :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hurra1234, jeg er enig og synes det er urettferdig at vi heier sånn på jenter som vil gjøre "gutteting". Jeg har ikke lyst at det skal være sånn men det er jo ikke kun i familien de får påvirkning, utvidet familie, vennekrets og ikke minst barnehage/skole og samfunnet generelt forteller dem jo det.

 

Anonym poster: 94815a49da3a0062c24e276190f9ab0f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jepp. Jeg kan ikke gå inn i en leketøysbutikk uten å bli veldig provosert. Bare søtt rosa jentete og farlig svart guttete. Jeg tror jeg var i 5 butikker før jeg fant en vannflaske som var kjønnsløs (fant en gul til slutt med bilde av en søt tiger).

 

Vi med vår guttejente prøver i størst mulig grad å oppfordre til kjønnsløse leker: Briotog, puslespill, lego (uten kjønn), tegning, turning (ringer i taket), plastelina osv. Sånn at hun kan ha venner på besøk av begge kjønn.

Vi har hatt jenter her som har lett etter "jenteleker". Da må vi bare dra frem andre leker og vise hvor moro det er.

 

Men nå skal vi til frisøren imorgen, og jeg er veldig usikker på om vi faktisk ska la henne klippe håret guttekort, eller oppfordre til noe litt mer moderat....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt råd er å la han utforske fritt uten føringer fra dere, trygg han på at det er ok å like de tingene han gjør. Han er bare fem år og har et hav av år på å finne sin identitet. Jeg antar du tenker i retning av at han kan bli mobbet e.l av tøffe gutter - men da er det beste du kan gjøre å ruste han til å tørre være seg selv. Med trygghet i bunn, tåler han en og annen dum kommentar.

 

Jeg har to lignende historier nært - med ulikt utfall. Jeg gikk i barnehage med en typisk feminin gutt. Han elsket kle seg ut som jente, leke med det vi kaller jenteleker, la stemmen sin i "lyst" leie osv. Han er i dag, 30 år senere, showdanser og uttalt homofil. Han ble ikke mobbet, men vi så på han som annerledes. Dette er jo lenge sida, og mye har forandret seg, heldigvis.

 

Min egen sønn var litt av samme typen, ikke feminin i seg selv, men opptatt av interiør (!!??) type "å så fine gardiner", klær og dukker. Som femåring var både faren og jeg overbevist om at han nok kom til å vokse seg til å bli enda mer feminin, og få guttekjæreste (og det var ok det altså). Vi lot han leke som han ville, og han hadde heldigvis både en bestevenninne og flere guttevenner. Han vekslet mellom ulike leker og roller og virket like glad i alle formene for samvær. Han vokste seg ikke mer feminin, tvert i mot. Han har gradvis blitt mer og mer "mann" - er i full pubertet nå. Han er fremdeles opptatt av klær, dvs. herredresser/sko osv, han liker å "kle seg ut" som voksen mann om man kan si det slik. Kan kanskje kalle han småkul "nerd". Han elsker også gamle ting, samler på antikviteter - og har sånn sett interesser litt utenfor normalområdet. I tillegg elsker han dataspill og sport, og har en haug gode kompiser som tar han for det han er. Per i dag er han en ivrig skyper med jentene i klassen, og har spurt om sjans på flere av de og har hatt flere jentekjærester. Han er så jentegæren nå (15) at jeg har måttet ta den "alvorlige" praten med han.

 

Det er altså ingen fasit på så små barn, vi er alle litt av alt - noen mer og mindre i perioder. Jeg tror du må forvente noen skråblikk, men majoriteten i dag både i barnehage/skole/foreldre/venner aksepterer og omfavner annerledeshet. Rust han så han tåler de trangsynte, og stol på at det er mange flere i den andre leiern.

 

Anonym poster: 9fa4dcd19745b11854e8181d6b7e313f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er viktig å la ham få fortsette å være som han er. Det er slett ikke sikkert han vil bli mobbet elle rutestengt av den grunn, og bare hvis vi viser at det OGSÅ er greit at gutter liker "jenteting" (som jo er en idiotisk inndeling!), som at jenter liker "gutteting" (like idiotisk.....), vil det etterhvert faktisk BLI det. Kanskje det begynner flere gutter på hans trinn som liker det samme som ham?

 

Anonym poster: c39f9870df75cf6929435b49689cf343

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for en meget god historie, det setter jeg pris på! Det er godt å høre! Jeg tenker at det absolutt ikke er nødvendigvis noe med seksuell legning i det å like jenteting, og hvis han skulle like gutter på sikt så er både jeg og mann åpen for dette. Vi har gode venner som er både lesbiske og homofile, og det er nå ikke sånt at det nødvendigvis er guttejentene som blir lesbiske osv. Nei, det er ikke noe jeg verken er redd for eller tenker på, jeg er mest lei meg hvis han føler at han må skjule eller nekte seg selv ting han ønsker å vise/være opptatt av. Men det er godt å høre andre historier fordi jeg vil jo egentlig la barna mine vokse opp til å bli akkurat så spesielle og "rare" om du vil som de bare vil. Jeg er ikke noe A4 menneske selv og har klart meg bra i livet selv om jeg ofte har følt meg litt på utsiden. Det kan også være godt på utsiden for jeg har bla. gått frivillig ut av det som har vært forventet av meg (f.eks vært totaltavholds i ungdomstiden) og vært stolt av meg selv. Da får man respekt og tåler en og annen kommentar. Men jeg ser at som mor så går du inn i en beskytterrolle hvor du tenker at "hvorfor kan de ikke bare velge det enkleste så slipper de å skille seg ut?". Det er noe jeg må jobbe med og jeg håper jo og tror at han føler så mye trygghet hjemme at han vet at det blir godtatt uansett hva han velger å ha på seg eller leker.

 

Det blir dukke til jul og jeg vet at han kommer til å bli kjempeglad for det. Nå er ikke det det at man skal få alt man ønsker av materielle ting men jeg husker hvordan det var å ønske seg noe så inderlig mye og så gleden av å pakke det opp...

 

HI

 

Anonym poster: 94815a49da3a0062c24e276190f9ab0f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det ikke slike gutter overalt?

 

Jeg hadde en slik gutt i klassen min, han var godt likt av både gutter og jenter for han var en utrolig snill gutt. Blid, utadvendt, morsom og humoristisk, han hadde kompiser men etterhvert som vi vokste til ble han en del av jentegjengen. Da vi gikk på videregående var vi en gjeng på 5 jenter som hang sammen i tykt og tynt, sjettemann i gjengen var denne gutten. Han hadde altså jenter som bestevenner og trivdes best sammen med jenter. Han utdannet seg innen dans, sang og skuespill og er homofil, fremdeles en utrolig likendes kar med mange venner.

 

I klassen til søsteren min som er 3 år yngre enn meg gikk det også en sånn gutt, han var helt klart feminin både i lek, fakter, stemmeleie og oppførsel, han lekte bare med jenter. Men etterhvert som de vokste til ble han ikke homofil, han ble en skikkelig jentevenn ;) Alle jentene i klassen var vel kjæreste med han på et eller annet tidspunkt, han snakket godt med jentene, forsto jentene, likte å tre perler og slike jenteting. Jentene synes han var søt og likte være sammen med han. I dag er han siviløkonom med en god jobb, er gift (med en kvinne) og har to barn.

 

Tror du skal senke skuldrene og la gutten din være akkurat som han er jeg. Du sier han er sosialt intelligent og har mange venner, så hvorfor skulle han bli mobbet på skolen? Jeg har to gutter i skolen selv og en skoleklasse består ikke bare av de "tøffe fotballguttene", det er rom for flere typer heldigvis. Bestekameraten til 11-åringen min er en sånn type som heller trer perler enn å leke med sverd, som sier nei til å komme ut å leke for han skal brette tøy osv. Veldig femi i mange ting, men en utrolig empatisk, snill og omgjengelig gutt som turner på fritiden. Han er en type gutt som jeg nok ikke blir overrasket om viser seg å være homofil, men det spiller da virkelig ingen rolle, han er en veldig god venn og ikke minst en god ballast for gutten min som er litt "bajas" og veldig guttegutt, et veldig ulikt vennepar, men de holder sammen i tykt og tynt og har gjort det i mange mange år.

 

Anonym poster: 0a4134ae6a2a84be67500a2889167b3c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stol på gutten din! Han er allerede en klok liten kar som finner ut hvordan han skal tilpasse seg de sosiale kodene. Det vil han fortsette å finne og den ballasten og kompetansen han da opparbeider seg vil gi ham verdifull livserfaring mange går glipp av. Han vil utvikle empati og forståelse for andre på en mye bedre måte når han får erfare dette selv.

 

Dere trenger ikke gjøre så mye. Snakk åpent med ham om at "Kjell liker ikke dukker, men det gjør du." enkelt og greit. Ikke noe å lage et nummer ut av. Men ha et naturlig forhold til det å snakke om at han har andre interesser enn kompisene, sånn at han vet at han kan komme til dere hvis det er noe.

 

Anonym poster: b16c33d4ef269c5ff1c1f0a4721c9c5c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si meg totalt enig med de rådene du har fått. Selv fikk jeg utfolde meg fritt, selv om mamma ikke var helt begeistret for at jeg ville være gutt. Jeg fikk klippet håret som jeg ville- heeeelt kort, med lang rottehale i nakken. Jeg hang kun med guttene i barnehagen, og foretrakk ofte gutteleker. Da jeg begynnte på skolen, ble jeg gradvis mer jentete og fikk flere jentevenner. I dag er jeg på noen måter litt tøffere enn mange andre jenter jeg kjenner, men i aller høyeste grad hetrofil, feminin og til tider jålete som bare det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det har gjort godt å lese at andre er enige i det vi velger å gjøre. Det stikker jo i mammahjertet når andre mener at det vi gjør kan være galt på sikt. Han er en veldig følsom gutt som gjerne lettere enn andre tar innover seg stemninger og andre mennesker så han er nok litt sårbar for slengbemerkninger. Hans mindre søster er rake motsetning, hun bryr seg katten om hva folk mener og kjører på. Vi er jo forskjellige samtidig som vi må respektere hvordan han er. Han har mange gode venner, men definitivt mest jenter. Han hadde en guttekompis hvor vi bodde før som var mer hans type, rolig, stille som elsket å tegne, være kreativ, finne på ting og jeg kan jo bare håpe at han finner ihvertfall en kompis på skolen som er lik. Jeg ser at han rett og slett kjeder seg og blir frustrert når vi har gutter som bare er høyt og lavt og ikke leker en lek.

 

Han har alltid delt veldig mye av tanker og følelser tidligere, også til bestemødrene sine så han vet at han kan komme til oss. Men etterhvert som han blir størrre ser jeg jo at han deler mindre og er mindre talefør. Det handler vel bare om å finne de gode anledningene slik at han ikke føler at "nå skal vi snakke om vanskelige ting": Der er han som menn flest, ikke så veldig glad i;-)

 

Men takk for råd og innspill, noen ganger det bare godt å få det ut.

 

HI

 

Anonym poster: 94815a49da3a0062c24e276190f9ab0f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest eelis+kian ♥

Dette var en fin tråd :)

 

Jeg har selv en noe feminin treåring. Han elsker rosa, glitter, Hello Kitty, sminke og kjoler. Jeg får til stadighet høre at jeg ikke må "mate" interessene, men hva er det verste som kan skje? Om han er homofil er vel ikke dét et problem. Alle må få være seg selv.

 

Hi, fortsett med det du gjør, la gutten din få være den han vil være, og fortsett å være en trygg havn dersom han skulle oppleve motgang. Han finner ut av dette til slutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så mange fine og kloke svar du har fått, HI! Innimellom all skitkastingen så er det masse flotte, kloke damer her! Hvis dere er et reptesentativt utvalg av dagens mødre tror jeg vi beveger oss mot et stadig mer tolerant og åpent samfunn!

 

Anonym poster: eff09acfea212fd42ff8bd694bc307c2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker et brødrepar da jeg var liten som alltid ønsket seg jenteting. De lekte med dukker og barnevogn, og spilte sjelden fotball på løkka sammen med oss andre, deriblant meg som veldig guttejente.

Jeg synes de var rare! Men det kan jo være fordi jeg var helt på andre siden av normen igjen? Jeg husker vi barna synes foreldrene var rare som ga de jenteleker. Så det ble jo lagt merke til.

De ble ikke mobbet, men det kan ha noe med personligheten deres å gjøre. De var verbalt flinke til å ta igjen.

Men de ble utfordret av andre ja, ingen tvil.

 

Uansett, begge er heterofile, gifte og har barn i dag ;)

 

Anonym poster: e4662201328205a4ad537c92bd2d143b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 6åring er typisk gutte-gutt, men velger feks ALLTID ringer når han har besøkt tannlege, lege etc. Han vil alltid prøve mine smykker og er veldig klar på å være "kul".

Og når jeg tenker på det så er storebror slik også. Har mange typisk feminine egenskaper og "ferdigheter". Han leker med alle, både jenter, gutter og har stort engasjement i, og med, spesielt en gutt i klassen som ikke er helt som andre.

I vårt hus snakker vi om homofili og det å være annerledes som om det er helt vanlig. Det er viktig for meg at mine barn lærer hjemme at ikke alle er A4. Jeg tror det har lønt seg med en slik holdning da jeg har fått gode tilbakemeldinger på det sosiale spekteret hos mine barn.

 

Hos oss (meg mest) er det viktig å være åpen om at det som ikke er mest vanlig, ikke trenger å være unormalt. Det er en viktig nyanseforskjell.

 

Når det er sagt så har aldri mine barn spurt om å gå i kjole på skola, men de leker gjerne med dukkene sammen med jentene.

 

Uansett, HI, jeg støtter deg i at hvis han virkelig ønsker dukke så kjøp han det! Og så ville jeg fortalt (en gang det passer) at det er ikke vanlig, men ikke unormalt. Og at alle har rett til å være og like hva de vil :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en flott tråd med kloke svar! :)

 

Og gutten din høres fantastisk ut, HI. Empatisk og snill med mange forskjellige evner. Høres ut som dere gjør en bra jobb med tanke på å la han utfolde seg slik han vil. Trygge barn som er tøffe nok til å vise hvem de er, blir ikke nødvendigvis mobbet selv om de er annerledes. Mitt inntrykk av slike annerledes-barn er at de får en solid vennekrets med gode venner som liker dem som de er. Håper i hvert fall det, for jeg har selv en gutt som viser litt tendenser om slikt du snakker om. Han er også rolig og empatisk, men sliter litt mer med tilpasningen i barnehagen enn det høres ut som din gutt gjør. Uansett er det fint å være annerledes hvis man får aksept for den man er, og det virker det som at gutten din får hjemme :) Stå på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gutt elsker også jenteting. Han er riktignok bare 3 1/2, men han kan bli helt i ekstase over glitterlim og perler f.eks ;-)

 

Han er også veldig opptatt av å følge med når jeg sminker meg og steller håret. Han vil også gjerne sminke seg og vil spare til langt hår. Han nevner det hver eneste gang han klippes, han spør om han kan klippes så han får langt hår (ikke helt skjønt dette enda;-) Han har også sagt til meg mange mange ganger at når han blir stor vil han bli dame.. og at han skulle ønske han hadde langt mørkt hår sånn som jeg har.. (han er selv verdens nydeligste lyslugg)

 

Mannen min, er som din, litt småbekymret. Men, jeg har trumfet gjennom noe her, og det er å støtte gutten på uttrykket sitt, enten det er jentete eller guttete. Jeg kjøper stadig inn glitterlim, perler, utkledningstøy, rosa dukker osv, som han ønsker seg. Han får også lov til å leke-sminke seg, og han får hårstrikk og spenner i håret når vi er hjemme.. (når han ber om det). Samtidig forteller jeg han at disse tingene er det flest jenter som liker, men at det ikke er noe galt med at han liker det. Jeg tenker det er viktig at han ikke fornekter en viktig del av seg selv! Om det så betyr at han vokser opp til å bli homofil, så er jo dette likevel bare en liten del av hvem han er som menneske. I tillegg til at han altså liker "jenteting" så er han er nydelig liten skøyer. Han er svært empatisk og snill, og har en helt rå humor! Jeg ler meg skakk av han når han kler seg ut i dameklær og "parodierer" mormor og andre dame-personer ;-) Han er en skarp iaktager! At han uttrykker dette ved sine jenteting er egentlig underordnet synes jeg. Dersom han hadde blitt frarøvet denne arenaen, tenker jeg at endel av energien bak observasjon og skaperglede kunne forsvunnet, og noe av han selv ville gått tapt!

 

Jeg håper du skjønner hva jeg mener?

 

Anonym poster: 9d184fe7b96de43164fe4590ab9d84c1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg har en sønn som er akkurat likedan, bare ett år eldre, og som nå er godt i gang med den fryktede skolestarten. Og jeg er enig med alt som er sagt over her, men vil bare komme med et praktisk råd som jeg sterkt anbefaler deg å følge! For du har rett, det blir litt "verre" å være feminin gutt dess eldre de blir, og etter skolestart er det nok best for gutten at han toner det litt ned. Det kan være tøft nok å være ny på skolen og minst av alle, om man ikke skal bli ertet og tåle tusen spørsmål av typen "Har du ROSA matboks? Hvorfor det, LIKER du jenteting, er du jente? HA HA HA" hver eneste dag i tillegg....

 

Så gi han selvfølgelig denne dukken han ønsker seg, men kjøp en eller annen ekstra leke som er litt mer guttete eller poppis blant unger generelt i tillegg. Behøver ikke være så dyrt.Hva med en uteleke, noe som krever litt fysisk aktivitet, og som kanskje også storesøster kan dele på? Så når guttene på barnehagen spør hva han fikk i julegave, så kan han svare "En sånt kult akebrett" uten å lyve. Er han omgitt av samme type gutter som min sønn har han nok dessverre forlengst lært at enkelte ting er det best å ikke prate så mye om.

 

Ja til "mannefrigjøring"! Og mer kjønnsnøytrale leker, klær, sportsutstyr osv!

 

Anonym poster: 0e9660dde2a49cfe802a613587549a1e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle gode svar og innspill!

Alt vi gjør hjemme av å avdramatisere og vise respekt for andre mennesker må jo gi noen resultater på hvordan de tar i mot verden. Sønnen min er en skikkelig fin fyr, en god venn som bryr seg og flere av venners foreldre har sagt at han er en så god og snill kamerat. Det er tross alt UTROLIG mye viktigere enn hva han plukker opp av leker. Men jeg er jo opptatt av at den fine fyren skal oppleve positiv respons fra omverden på sin væremåte. Han forstår veldig godt kodene og han ville ikke ha "godtatt" hvis jeg sendte med ham en rosa matboks, det skjønner han at vil skape reaksjoner. Samme med klær, men han vet at det er "godtatt" å kle seg ut i barnehage og leke skuespill f.eks. Jeg må bare si at jeg skjønner alle disse guttene godt, hvorfor skal ikke de få lov til å la seg begeistre av glitter, skarpe flotte farger når de maler, tegner, lager ting, utvalget til gutter har jo en tendens til å være monstre, uhyrer, militærgrønt, grått i en kjedelig forening. Det mest spennende de får utfolde seg i er kanskje sjørøververden? I tillegg tror jeg at brødre opplever den store positive responsen søstre i flokken får på sitt utseendet eller klesvalg. Hvorfor er det så unaturlig at de ønsker seg en bit av den positive oppmerksomheten? Der er jeg ihvertfall blitt mer bevisst selv de senere årene, gutter vil også bli sett! I år har han fått være med å bestemme juleantrekk og det blir fløyelsdress i mørkeblått med tversoversløyfe og noen kule sko. Han skal også få lov til å pynte seg han også.

 

I tillegg til dukke får han cdspiller som han også ønsker seg sterkt, han elsker å høre på musikk/hørespill på rommet sitt, noe han kan styre selv. Han hadde en barnespiller som ble ødelagt i år så det er nå en kjønnsnøytral ting han ikke trenger å holde skjult:-)

 

God debatt synes jeg og så godt å høre om andre fine gutter som ikke bare er A4;-)

 

HI

 

Anonym poster: 94815a49da3a0062c24e276190f9ab0f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Hei

 

Jeg har lest innlegget ditt som du skrev for 1,5 år siden. Usikker på om du fremdeles er aktiv her inne? Grunnen til at jeg skriver nå er at jeg kjenner meg veldig igjen i ditt innlegg. Vi har en gutt som nærmer seg 6 år og skal begynne på skolen til høsten. Han viste tidlig interesse for biler når han var liten. Men når han passerte 2, ble han også veldig opptatt av rosa, glitrende ting, prinsessekjoler, smykker mm. Han ville alltid være mammaen eller prinsesse når han lekte. Etterhvert har han sluttet å spørre etter kjoler (i alle fall hjemme) men han er veldig opptatt av prinsesser, jentefilmer, pyntesaker, feer ol. Ofte når han leker, velger han å være jenteroller, eksempelvis powerpuff jentene. Han leker både med gutter og jenter og liker godt "herjeleker" som innebærer å fange andre, spionere mm. Men han er ikke særlig interessert i mange av lekene som andre jevnaldrende gutter driver med, som Superhelter og fotball. Forleden når jeg hentet i bhg, var de andre guttene opptatt med fotball, min gutt satt med jentene og lekte med My Little Pony. Tidligere har han aldri ønsket seg "jenteleker", men nå ønsker han seg MLP slott og hester til bursdagen.... 

 

Jeg opplever ikke at han får mye kommentarer på væremåten sin, men merker at han tilpasser seg gjeldende normer i større grad enn tidligere. I og med at han skal begynne på skolen til høsten er jeg, som du var, bekymret for hvilke utfordringer han kan møte. Vi forsøker etter beste evne å gi ham lekekompetanse med andre gutter også, slik at han også skal føle at han passer inn her. Regner med at inndelingen mellom gutter og jenter blir større etterhvert (bursdager, idretter mm)

 

Derfor er jeg litt nysgjerrig på hvordan det gikk med din gutt etter skolestart?

Eventuelt om du har noen tips eller råd til hvordan vi bør takle ting som dukker opp?


Anonymous poster hash: d3525...acd



Anonymous poster hash: d3525...acd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det er vanskeligere å ha en gutt som liker jenteting enn en jente som liker gutteting. Vår fire år gamle jente ønsker seg sverd og spiderman til jul, og sier hun vil være gutt og ha guttekort hår. Umulig å få på kjole eller anna pynt.

Jeg synes alt er helt ok bortsett fra det om at hun vil VÆRE gutt. Men, jeg tror det er uklokt å formidle til barn at de er "feil". Det tror jeg får følgefeil.

 

Egentlig veldig teit at barn må ta sånn stilling til hvilket kjønn de er så tidlig. Det var nesten bedre å vokse opp da jeg var barn. Kan ikke huske det var så stor forskjell på gutt- og jenteting da.

 

Jeg har kjent flere jenter som har villet være gutt som barn, med gutteklær, guttesveis og "gutteinteresser". Den ene av dem krevde til og med å bli kalt et guttenavn som liknet veldig på hennes jentenavn (eks. Jan i stedet for Jane). Foreldrene lot dem holde på (bortsett fra hun som ville ha guttenavn - de kalte henne det ikke selv, men blandet seg ikke i at vennene hennes gjorde det). I alle de tilfellene jeg vet om var dette noe som gikk over rundt puberteten. Hun som ville kalles med guttenavn er en veldig feminin dame i dag. Tror dette er den beste fremgangsmåten, å ikke lage noe styr ut av det. Skulle barnet være transseksuelt, så kan det uansett ikke påvirkes, men i de fleste tilfeller er det nok en fase som går over. 

 

Anonymous poster hash: be568...881

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...