8 åring som alltid sutrer!

[Anonym bruker]

Hva gjør man med en 8åring som aldri er tilfreds? Det er aldri bra nok på noen som helst måte? Kan få og få, men blir alltid sur.

Sutrer og griner minst 10 ganger om dagen. Jeg mener, en 8åring bør kanskje være stor nok til å slutte med sånt?

Når hun sier "Jeg slutter ikke å hyle før jeg får lov til XXXXX" og aldri innser at den goden ikke kommer før hun oppfører seg?

 

Ikke si at jeg skal slutte å kjøpe ting, for det har jeg gjort. Et helt år fikk hun kun det mest nødvendige. Det var alikevel syt og klag når hun fikk et par ski (som jeg så på som nødvendig, men som jeg gjorde til en "greie" for henne).

Kan ha en alle tiders dag, med lek og morro, ALT på hennes premisser...og når kvelden kommer er det hyl og skrik!

 

Samtale vi hadde her forleden..

Jeg: Når du sutrer og hyler for alt, så blir jeg sint.

Hun: Hvis du slutter å bli sint så slutter jeg å sutre

Jeg: Ja, men når du ikke hører etter og jeg må gi deg samme beskjed 10 ganger, så blir jeg irritert.

Hun: Nei, du kjefter.

Jeg: Nei, jeg kjefter ikke. Jeg snakker med rolig stemme

Hun: (Begynner å sutre) NEEEEEEEEEEEEEEI, du bare kjefter!!

 

Og jeg mener virkelig ikke at jeg kjefter når jeg sier "Du må huske å sette på plass skoene". Det er for sånne ting hun sutrer. Og da mener jeg virkelig sutrer.

 

Hun lurer på hvorfor vi ikke kjefter på broren på 5, men han gjør jo aldri noe utav seg.

 

Jeg kan f.eks spørre om hun forstår hvorfor jeg blir sint, og da sier hun ja. Så sier jeg f.eks "Kanskje det kan være lurt å høre etter da?" og hun svarer "vet ikke"....

 

Jeg blir faktisk gal..... Og ja, jeg har vært konsekvent i 7 år, men det hjelper jo ikke....

[PintSizedDictator]

Kan det være sjalusi? Et rop om oppmerksomhet?

Ikke at jeg tror at du forsømmer barnet ditt, men noen ganger så oppfatter de verden rundt seg annerledes enn det vi gjør. Du syns kanskje ikke du kjefter, men for henne kan det fort bli et hav av kritikk og regler der det positive aldri skinner igjennom.

 

Vi er ikke flinke til å tenke over hvordan vi sier ting. Ikke jeg heller. Jeg jobber fremdeles med dette med min datter. Hun sutrer ikke da, det har hun faktisk aldri gjort, men hun svarer frekt og stiller seg helt på bakbena om jeg sier f.eks at "Nå går du å rydder rommet." Istedenfor "Om fem minutter kan du begynne å rydde på rommet ditt." Av en eller annen grunn så fungerer sistnevnte mye bedre.

 

Hmm nei jeg vet ikke. Det er ikke godt å si. Kanskje hun bare trengel alene tid med deg. Se en film sammen eller ha en jentekveld med ansiktsmaske og neglelakk og slikt

Endret 3. september 2012 av Miip

[Anonym bruker]

Kan det være sjalusi? Et rop om oppmerksomhet? Ikke at jeg tror at du forsømmer barnet ditt, men noen ganger så oppfatter de verden rundt seg annerledes enn det vi gjør. Du syns kanskje ikke du kjefter, men for henne kan det fort bli et hav av kritikk og regler der det positive aldri skinner igjennom. Vi er ikke flinke til å tenke over hvordan vi sier ting. Ikke jeg heller. Jeg jobber fremdeles med dette med min datter. Hun sutrer ikke da, det har hun faktisk aldri gjort, men hun svarer frekt og stiller seg helt på bakbena om jeg sier f.eks at "Nå går du å rydder rommet." Istedenfor "Om fem minutter kan du begynne å rydde på rommet ditt." Av en eller annen grunn så fungerer sistnevnte mye bedre. Hmm nei jeg vet ikke. Det er ikke godt å si. Kanskje hun bare trengel alene tid med deg. Se en film sammen eller ha en jentekveld med ansiktsmaske og neglelakk og slikt

 

Ja, hun er oppmerksomhetssyk. Men det er uavhengig av hvem hva eller hvor. Hun får liksom aldri nok!

Vi har vært på jenteturer til utlandet et par helger, vært 2 uker i syden alene. Når minstemann var baby sov han hele døgnet så jeg var veldig bevisst på at all tiden skulle gå til henne (så hun ikke følte seg oversett). Jeg bruker stort sett all energien min på henne uansett om det er positivt eller negativt.

 

Etter råd fra barnepsykolg skulle jeg rose...rose rose rose og atter rose. Så jeg roste! "Så flink du var som hang opp jakka! Så flink du var som vasket hender etter du var på do. Så flink du var som tok ut asjetten!"

Og hver bidige gang ble hun sur og sa "Du trenger ikke si det hele tida!"

 

Om jeg sier "om 5 minutter", så nistirrer hun på klokka i 5 minutter for Så å skulle bare.. Bare tisse, bare drikke, bare ditt bare datt.

 

I bursdagen sin i fjor slo hun seg vrang og lå på gulvet og hylte fordi jeg sa hun kunne ta av plasten på et par leker, men da måtte hun la de andre få lov å låne også. Hun lå der i 20 minutter. 20 minutter av et selskap på 2 timer.... Jeg var så flau!!

 

Er det håp i hengende snøre, liksom? Helsesøster skulle henvise henne til psykolog, men fordi JEG ber om hjelp så får jeg det ikke... virker som om det er lettere om jeg bare kan bli litt dummere, og ikke fullt så ansvarlig.

[PintSizedDictator]

Det er alltid håp, selv om det ikke alltid virker slik

 

Gå heller til fastlegen du og be om en henvisning til PPT i første omgang. Det kan godt hende at hun faktisk har et problem, og det vil jo være til det beste for deg og henne at det blir tatt tak i allerede nå, slik at hun får hjelp

 

Det kan også hende at det ikke er henne det er noe galt med, men noe hun opplever i hverdagen? På skolen kanskje? Jeg vet jo ikke om dere har pratet om slikt. Ikke vet jeg om hun er åpen om følelser etc. Barn er så forskjellige og reagerer annerledes på diverse situasjoner.

 

Lykke til uansett. Det er ikke noe kjekk situasjon dere er i.

[Anonym bruker]

Det er alltid håp, selv om det ikke alltid virker slik Gå heller til fastlegen du og be om en henvisning til PPT i første omgang. Det kan godt hende at hun faktisk har et problem, og det vil jo være til det beste for deg og henne at det blir tatt tak i allerede nå, slik at hun får hjelp Det kan også hende at det ikke er henne det er noe galt med, men noe hun opplever i hverdagen? På skolen kanskje? Jeg vet jo ikke om dere har pratet om slikt. Ikke vet jeg om hun er åpen om følelser etc. Barn er så forskjellige og reagerer annerledes på diverse situasjoner. Lykke til uansett. Det er ikke noe kjekk situasjon dere er i.

 

Vi har vært på bupa, men siden læreren laget et urealistisk bilde av henne ble det ikke gjort noe videre. Psykologen der sa at ingen unger overhodet er så perfekte at de får den scoren læreren har satt.

Hun ligger i grenseland for ADHD, men er superflink på skolen så det var ikke noe å hente der.

De sa også at jeg var en så flott mor, så dette kom jeg til å takle helt fint......Jadda, superflott. Sånn bortsett fra at jeg snart går opp i liminga...

 

Takk for lykkeønskninger. Godt å få blåst ut litt steam iblant

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 3.9.2012 den 13.59):

Hva gjør man med en 8åring som aldri er tilfreds? Det er aldri bra nok på noen som helst måte? Kan få og få, men blir alltid sur.

Sutrer og griner minst 10 ganger om dagen. Jeg mener, en 8åring bør kanskje være stor nok til å slutte med sånt?

Når hun sier "Jeg slutter ikke å hyle før jeg får lov til XXXXX" og aldri innser at den goden ikke kommer før hun oppfører seg?

 

Ikke si at jeg skal slutte å kjøpe ting, for det har jeg gjort. Et helt år fikk hun kun det mest nødvendige. Det var alikevel syt og klag når hun fikk et par ski (som jeg så på som nødvendig, men som jeg gjorde til en "greie" for henne).

Kan ha en alle tiders dag, med lek og morro, ALT på hennes premisser...og når kvelden kommer er det hyl og skrik!

 

Samtale vi hadde her forleden..

Jeg: Når du sutrer og hyler for alt, så blir jeg sint.

Hun: Hvis du slutter å bli sint så slutter jeg å sutre

Jeg: Ja, men når du ikke hører etter og jeg må gi deg samme beskjed 10 ganger, så blir jeg irritert.

Hun: Nei, du kjefter.

Jeg: Nei, jeg kjefter ikke. Jeg snakker med rolig stemme

Hun: (Begynner å sutre) NEEEEEEEEEEEEEEI, du bare kjefter!!

 

Og jeg mener virkelig ikke at jeg kjefter når jeg sier "Du må huske å sette på plass skoene". Det er for sånne ting hun sutrer. Og da mener jeg virkelig sutrer.

 

Hun lurer på hvorfor vi ikke kjefter på broren på 5, men han gjør jo aldri noe utav seg.

 

Jeg kan f.eks spørre om hun forstår hvorfor jeg blir sint, og da sier hun ja. Så sier jeg f.eks "Kanskje det kan være lurt å høre etter da?" og hun svarer "vet ikke"....

 

Jeg blir faktisk gal..... Og ja, jeg har vært konsekvent i 7 år, men det hjelper jo ikke....

Hei! Jeg snublet over dette innlegget noen år senere, men i håp om å finne løsninger for oss som er i samme situasjon. Jeg skjønner om du ikke vil svare, men kom du noen vei? Fant du ut av det? Er det bedre? 

Anonymkode: 004bd...5f7

[Anonym bruker]

Ikke jeg som er HI, men vi har en unge med litt samme tendenser. Blir forbanna av ros, og kan lage et helvete av små ting. Løsning: slutt med forhandling. Det er kun en beskjed før det er KLAR TALE! Faren er flinkere enn meg. Det nytter ikke å gå i diskusjon på ungens premisser, for det enabler kun den uønskede adferden. Vi er ikke sinte/brølete o.l. Men fast og bestemt, DU SKAL!

Eksempel: F:nå skal vi spise middag - fint om du kommer. B: NEI!!!! JEG HATER DET DERE HAR LAGET (starter alltid på maks volum).  F: du kommer nå, takk. B: JEG HATER Å SITTE DER, DET ER KJEDELIG+++++. F: bærer ungen til bords uten å gå inn i diskusjon. B:SUTRE, GRINE NEKTE Å SPISE. F: vær stille så vi andre kan nyte maten. B: LAGE HELVETE. F: Stille NÅ - samt avlede med å starte å snakke om eksempelvis dagen osv. B: gir seg, men kan nekte å delta 

Etter denne taktikken, med å ikke gi den adferden NOE oppmerksomhet, har det faktisk lagt seg litt. Ungen er fortsatt veldig sutrete, men det er LANG færre kamper nå enn før, og det virker som hun har skjønt at noen ting er det poengløst å fighte på, særlig de hverdagslige tingene som spise, kle på, pusse tenner, rydde etc. I tillegg hjelper det at ungen er uthvilt. I vårt tilfelle var det en klar sammenheng mellom lite søvn og økning i den negative adferden, vi oppdaget også at hun holdt seg våken til langt over leggetid, så vi startet å sitte vakt på rommet for å sørge for at hun sovnet til rimelig tid. Men det har tatt et halvår, for å si det sånn.........og vi er IKKE i mål  

Anonymkode: ca270...429