kan man utvikle "fødsels"depresjon før man har født?
jeg har vært syk hele svangerskapet. har nå ca 7uker igjen til termin.
ekstremkvalme og svimmelhet har satt meg ut siden dag én, og jeg begynner nå å føle meg veldig nedfor. spesielt med tanke på min 2åring, som aldeles ikke har bedt om att mamma skal være liggene i 7mnd av hans liv.. jeg har forferdelig dårlig samvittighet over hvor mange ganger jeg sier "nei, mamma orker ikke akkurat nå, kan jeg se på deg mens du løper isteden? ... kan vi bare kose litt? skal vi se en film?" ungen elsker å være ute, men sol og varme gjør meg værre.. heldigvis er han i barnehagen og får masse frisk luft og lek der, men det gjør fortsatt vondt att vi må vente på pappa for å finne på noe..
i tillegg gjør min dårlige form lunta mi ekstremt mye kortere, og det er jo en dårlig kombinasjon med 2års trass.. jeg får vondt inni meg når jeg koker over for ting jeg veit jeg burde taklet bedre. og tar meg selv i ofte å be om litt kos eller en "gla i deg mamma" en sstund etter krangelen, for å bøte på samvittigheten..
er dette normalt?
jeg elsker allerede lille knøttet i magen, men samtidig føler jeg på att denne nye lille gutten allerede tar tid og energi vekk fra den flotte gutten jeg har fra før. hva når han kommer ut? kommer storebror til å føle seg byttet ut?
kjenner att tankene er tunge om dagen, har pratet litt med jordmor, men legen kommer jeg ikke gjennom til..
er dette noe jeg trenger bekymre meg for? eller vil ting rette seg opp når baby endelig kommer ut og formen min blir bedre? tar lillegutt skade av min nullenergi og korte lunte?
noen med erfaringer å dele:)?
"fødsels"depresjon før fødsel?
Opprettet av
prins2010+lilleprins2012
, aug. 28 2012 13:00
5 svar til dette emnet
#1
Skrevet 28 august 2012 - 13:00
<3 gutta mine <3
Snarvei til forumene
Annonsebilag
Annonsebilag
#2
Skrevet 28 august 2012 - 18:49
Ville bare si jeg hadde det helt likt, men jeg var redd jeg ikke kunne bli like glad i lille i magen.
Nå venter jeg trillinger, er så dorlig og orker minimalt allerede 13+4
, så min samvittighet er svart innen de kommer.
Men dette kommer de ikke til å huske, de er for små. Mine er 3 år og snart 2 Mnd. Lillebror er 12 Mnd på lørdag. Så jeg tenker de glemmer dette og vil ikke bære nag.
Men er nok veldig vanlig :-)
Nå venter jeg trillinger, er så dorlig og orker minimalt allerede 13+4
, så min samvittighet er svart innen de kommer.
Men dette kommer de ikke til å huske, de er for små. Mine er 3 år og snart 2 Mnd. Lillebror er 12 Mnd på lørdag. Så jeg tenker de glemmer dette og vil ikke bære nag.
Men er nok veldig vanlig :-)
Dette innlegget har blitt redigert av snart3-4-5barnsmor.87: 28 august 2012 - 18:50
#3
Skrevet 28 august 2012 - 19:58
Det er helt normalt og ha disse følelsene. Jeg var bare dårlig i 3 mnd nå ( er i uke 30)men har fortsatt dårlig samvitighet og tenker at jeg hadde jo nok med de to guttene jeg alt hadde (4 og 6 år) hvordan skal jeg takle en baby når gutta sloss, griner og pappaen er på jobb... Er ikke dårlig men nå,men har liten energi og vondt bekken så orker ikke i nærheten det jeg orket før med guttene...
Føler meg litt små deprimert når jeg ikke har energi el ork til noe som helst og skjønner ikke hvordan livet skal bli som 3 barnsmor..
Men til deg: jeg har to tette og dette gikk seg fint til når num to ble født. Energien kom fort tilbake og babyen sover mye i starten så da får du tid til eldste mann:) dette ordner seg, og det er ikke rart du har det slik som du beskriver. Jordmødrene kan være gode å snakke med også lege.
Du skal se at når babyen kommer blir ting bedre for deg:)
Klem
Føler meg litt små deprimert når jeg ikke har energi el ork til noe som helst og skjønner ikke hvordan livet skal bli som 3 barnsmor..
Men til deg: jeg har to tette og dette gikk seg fint til når num to ble født. Energien kom fort tilbake og babyen sover mye i starten så da får du tid til eldste mann:) dette ordner seg, og det er ikke rart du har det slik som du beskriver. Jordmødrene kan være gode å snakke med også lege.
Du skal se at når babyen kommer blir ting bedre for deg:)
Klem
Felix kom til verden 15.november :))
#4
Skrevet 29 august 2012 - 17:22
Jeg leste et sted at svangerskapsdepresjoner er vanligere enn fødselsdepresjoner (men ikke så kjent), så det høres ut som det kanskje er dette du har/ hadde?
#5
Skrevet 29 august 2012 - 20:25
Takk for fine svar <3
<3 gutta mine <3
#6
Skrevet 31 august 2012 - 11:41
Jeg har hatt det slik som deg.. Snakket til slutt med jordmor om det. Hun tok kontakt med min fastlege, etter mitt samtykke, legen henviste meg til psykolog. Det var først etter at jeg begynte å prate om alle følelsene mine, både med nære og kjære, lege og jordmor, at ting begynte å bli litt bedre. Ta kontakt med jordmor ang dette, snakk med noen..
Jeg har klart å legge de verste tankene til side og prøver nå å fokusere på den lille som kommer og ikke minst min 6åring som gleder seg mer enn meg.
Jeg er nå i uke 39 og vet enda ikke hvordan dette skal gå når baby har kommet, så har fortsatt mulighet til å prate med psykolog etter fødsel og føler en viss trygghet i det.
Det ordner seg nok:) Lykke til:)
Jeg har klart å legge de verste tankene til side og prøver nå å fokusere på den lille som kommer og ikke minst min 6åring som gleder seg mer enn meg.
Jeg er nå i uke 39 og vet enda ikke hvordan dette skal gå når baby har kommet, så har fortsatt mulighet til å prate med psykolog etter fødsel og føler en viss trygghet i det.
Det ordner seg nok:) Lykke til:)

