Gutten min blir tre år i oktober, og snakker allerede om monstre i mørket og at det er skummelt inne på soverommet. Han vil helst ikke være der i det hele tatt (uten at han vil si hvorfor), men kan sove med lyset på og døren mot stuen åpen. På dagtid kan han fint leke der inne alene. Jeg mistenker at det er noen av ungene i barnehagen som har satt disse tankene i hodet hans, og prøver så godt jeg kan å overbevise han om at det ikke fins monstre, og at det er fint å være inne på soverommet. Han har en del mareritt også.
Hvordan takler dere dette?
Når begynte deres barn å bli mørkeredd/husredd?
Opprettet av
Gjest_eelis+kian ♥_*
, aug. 10 2012 23:18
5 svar til dette emnet
#1 Gjest_eelis+kian ♥_*
Skrevet 10 august 2012 - 23:18
Snarvei til forumene
Annonsebilag
Annonsebilag
#2
Skrevet 10 august 2012 - 23:27
Gutta her deler rom. De er 4 og 6 år gamle og har hatt nattlys et par år. Var eldstemann (da 4 år) som mente det var monster under senga. Begge insisterer nå på å ha døra på gløtt og nattlys på (et romskip som gir svakt, blått lys, ikke vanlig lampe). På dagtid hvis de skal se på film, skal det være bekmørkt, så våre monstre er tydeligvis bare her om natta
Tror de fleste barn går igjennom en slik periode. Vi har vært på monsterjakt både under senga og i skapene, og de vet at det ikke er noe der. Men nattlyset er jo greit nok hvis noen må på do på natta uansett, så jeg stresser ikke noe med det 
Eldstemann har hatt litt mareritt innimellom, da forklarer jeg ham at drømmer er "på lissom" og at det ikke skjer i virkeligheten. Så selv om drømmene kan være skumle så er det ikke noe farlig. Guttungen tok den forklaringen på strak arm, og skulle han våkne etter mareritt nå trenger han bare å bli påminnet om at drømmene er "på lissom", så er det greit...
Eldstemann har hatt litt mareritt innimellom, da forklarer jeg ham at drømmer er "på lissom" og at det ikke skjer i virkeligheten. Så selv om drømmene kan være skumle så er det ikke noe farlig. Guttungen tok den forklaringen på strak arm, og skulle han våkne etter mareritt nå trenger han bare å bli påminnet om at drømmene er "på lissom", så er det greit...
#3
Skrevet 10 august 2012 - 23:29
Jo, jeg viste de også Monsterbedriften, som forklarer at de skumle monstrene egentlig bare er snille, det hjalp det også!
#4
Skrevet 11 august 2012 - 06:11
Datteren min er en mnd eldre enn Kian, og hun har holdt på slik en stund. Dvs det er helt ok å ligge på eget rom med lukket dør, men å være i kjellerstuen det er farlig det.
Vi har et stort bord der med perler, farger og andre ting, hvor hun ofte sitter meks jeg bretter sammen klær. Men hvis jeg forsøker å gå opp med noen klær, får hun hysterisk anfall. Og hun må gå opp trappen foran meg. Så vi har monstre i kjelleren!
Vi har et stort bord der med perler, farger og andre ting, hvor hun ofte sitter meks jeg bretter sammen klær. Men hvis jeg forsøker å gå opp med noen klær, får hun hysterisk anfall. Og hun må gå opp trappen foran meg. Så vi har monstre i kjelleren!
#5
Skrevet 11 august 2012 - 07:17
Eldstemann var vel rundt 2,5 år. Han har alltid hatt veldig mye fantasi og latt seg skremme opp av alt mulig. Han nærmer seg 10 år nå, men kan fortsatt ikke se en del filmer med 7 og 11 års aldersgrense fordi de er altfor skumle for ham og gir ham mareritt.
Mellomste er snart 8 år og er egentlig ikke noe mørkredd, ikke inne i hvert fall. Ute er han litt mørkredd. Har omtrent aldri mareritt og tåler å se alt mulig av filmer og høre alle slags spøkelseshistorier uten at det påvirker ham.
Minstegutten begynte å snakke om å være mørkredd da han var nettopp fylt 4 år...pussig nok samtidig med at han begynte å dele rom med eldstemann
Han kan også bli litt skremt av en del filmer og fortellinger, men har sjeldent mareritt likevel.
Vesla blir 3 år om et par dager og finnes ikke mørkredd enda. Hun vil ha det mørkt når hun skal sove og blir irritert over lys når hun er trøtt. Men vil tro det kommer etterhvert.
Mellomste er snart 8 år og er egentlig ikke noe mørkredd, ikke inne i hvert fall. Ute er han litt mørkredd. Har omtrent aldri mareritt og tåler å se alt mulig av filmer og høre alle slags spøkelseshistorier uten at det påvirker ham.
Minstegutten begynte å snakke om å være mørkredd da han var nettopp fylt 4 år...pussig nok samtidig med at han begynte å dele rom med eldstemann
Vesla blir 3 år om et par dager og finnes ikke mørkredd enda. Hun vil ha det mørkt når hun skal sove og blir irritert over lys når hun er trøtt. Men vil tro det kommer etterhvert.
#6
Skrevet 11 august 2012 - 08:39
Min er 3 1/2 og vil ha lyset på når han skal sovne. Det har han villet lenge, men jeg tror ikke det fordi han er redd. Han sier ikke noe om det, og har aldri vist tegn til mørkredsel. Han skravler som en foss, så hvis han var redd tror jeg nok det ville kommet frem ;-)
Men, han liker å ligge og se på lyset når han skal sovne. Ser nesten ut som en slags meditasjon. Hvis jeg glemmer meg og skrur av lyset, sier han "men, da ser jeg ikke noe da mamma, du må skru på lyset igjen" med lys og lett stemme :-)
Men, han liker å ligge og se på lyset når han skal sovne. Ser nesten ut som en slags meditasjon. Hvis jeg glemmer meg og skrur av lyset, sier han "men, da ser jeg ikke noe da mamma, du må skru på lyset igjen" med lys og lett stemme :-)

