Gå til innhold

Litt inspirert av tråden om alder på mor da hun fikk sitt første barn. Er det så vanlig å få barn i ung alder?


Gjest Kira bjeffer!

Anbefalte innlegg

Gjest Kira med en av hver

Takk for svar alle sammen :)

 

Ser at det er noen teorier på hvor i landet man bor og grad av utdanning, og det kan nok stemme i min omgangskrets.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

La oss si vi har 1000 førstegangsfødende. Alder fra 16 - 48år.

Gjenomsnittet lander på 28. Kan du da tenke at 60% er over 30?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de er endel yngre mødre som frekventerer disse forumene.

Blant mine venninner er det få som har fått barn før 30. Men tror og at dette går litt i bølger.

Nå ser det ut som det er mer vanlig å få barn litt tidligere, dette er vel en reaksjon på trenden med å vente leenge med sitt første barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si vi har 1000 førstegangsfødende. Alder fra 16 - 48år. Gjenomsnittet lander på 28. Kan du da tenke at 60% er over 30?

 

La oss (for enkelhets skyld) si at man har 10 stk. 6 av disse er 31 år og 4 er 23,5 år. Da blir snittet av disse 28 år, men majoriteten er fortsatt over 30.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men så er det langt flere en 10. Det må jo naturligvis tas hensynet til antallet også? Eller er du ikke enig i det?

 

Det ville være ulogisk for meg å tenke at majoriteten av førstegangsfødene skulle ligge på 33 år om gjennomsnittet er 28, sett i lys av antallet barn født av førstegangsfødende hvert år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men så er det langt flere en 10. Det må jo naturligvis tas hensynet til antallet også? Eller er du ikke enig i det? Det ville være ulogisk for meg å tenke at majoriteten av førstegangsfødene skulle ligge på 33 år om gjennomsnittet er 28, sett i lys av antallet barn født av førstegangsfødende hvert år.

 

Selvsagt, men nå var det ikke det forrige anonym (jeg er ny ;) ) påpekte, bare rett og slett den logiske bristen i påstanden din - selv om den etter all sannsynlighet er korrekt :)

 

Hilse hobbykverulant ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I min omgangskrets og de som bor i den lille byen jeg kommer fra, så får de fleste barn mellom 22-28, vil jeg tippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i Oslo, fikk barn når jeg bikket 27, nå er det også mulig at jeg ser ung ut for alderen, men jeg har gjennom svangerskapet og i ettertid fått endel henvendelser ang at jeg er ung mor, noe jeg da har stilt meg hoderystende til. Med det sagt, var jeg desidert yngst i faddergruppen bestående av førstegangsmødre. Et par av de var over 40...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk mitt når jeg var 23. her i bygda jeg bor er jeg seint ute i forhold til mine jevngamle. De fleste her har fått sin første før ferdig på vgs 17-18+-. Syntes ikke man skal drive å kverulere på hva som er mest riktig av ung eller gammel, man får barn når man får barn, uavhengig av om man er gammel eller ung. om man er klar for barn eller ei eller om ting ligger til rette for det. de fleste blir en god mor eller far okkesom!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk mitt når jeg var 23. her i bygda jeg bor er jeg seint ute i forhold til mine jevngamle. De fleste her har fått sin første før ferdig på vgs 17-18+-. Syntes ikke man skal drive å kverulere på hva som er mest riktig av ung eller gammel, man får barn når man får barn, uavhengig av om man er gammel eller ung. om man er klar for barn eller ei eller om ting ligger til rette for det. de fleste blir en god mor eller far okkesom!!

 

De FLESTE? Det er jo faktisk ganske drøyt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i en nabokommune til en av landets største byer.

Mange vil nok definere det som bygda, og jeg kan til dels være enig, men samtidig så tar det meg bare 25 minutter før jeg står i sentrum.

 

Jeg fikk mitt første barn når jeg var 19, riktignok bare måneder før tyveårsdagen. Noen av mine jevnaldrene hadde da barn, mens en del flere fikk det i løpet av noen år.

 

For meg var dette perfekt. Barnet var nøye planlagt. Far var 23. Jeg hadde yrkesfaglig utdannelse, fast jobb, ordnet økonomi, bolig, 2 biler og vi hadde ingen problemer med å skape en stabil og god hverdag for barnet.

 

Jeg kunne muligens passet rett inn i generaliseringen deres, hvis ikke det var for at jeg tok høyere utdannelse. Ja, for DET er faktisk mulig, selv om man har barn. Faktisk er det ganske praktisk! Barnet fikk et nydelig første år i barnehagen, med masse fritid. Gikk ut av studiet med hovedvekt av toppkarakterer, et krevende realfagsstudie. Det var hele tiden meningen å studere når barnet ble 1 år.

 

Har fått flere barn etter dette. Har høyere utdannelse, god jobb, god økonomi, selvbygd enebolig og trygge gode oppvekstvilkår for barna. Jeg er enda ikke 30 på noen år. Og jeg har den samme mannen, som er far til alle barna.

 

Jeg går ikke rundt og anbefaler folk å bli gravide som nittenåringer altså. Det er noe man må ønske selv, og det har jo stor betydning for hvordan livet blir videre. Livet med barn er annerledes. Men bedre annerledes :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 21 da jeg fikk førstemann. Ser man på klassen min fra ungdomsskolen så var førstemann ut 19 da hun fikk. Nå er vi 25 år og 12/30 (om jeg ikke har telt feil) har fått ett barn og av de 12 så har 3 to barn. Så kan dere jo gjette hvor jeg bor ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ut av de jeg kjenner så har de fleste fått sin første i begynnelsen av 20 årene.

 

Men i 20 årene er man da ikke så ung :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg valgte (hun var planlagt ja) å få barn så tidlig var fordi jeg;

 

* ønsket meg barn sterkt (samme gjorde samboer)

* det er aldri noen tid det "passer" å få barn

* ville starte tidlig så jeg evnt kan få flere enn om jeg hadde startet som 30-åring

* jeg ville "garantere" meg et barn, har hørt om så mange som ikke får til å få barn så da tenkte jeg at jo tidligere jeg fikk jo mer fruktbar er jeg

 

Jeg har kanskje ikke universitets/høyskoleutdannelse, men så vanskelig er det ikke å studere med barn. Jeg bor 1 time fra en stor by, så kanskje det stemmer at de fra "bygda/landet" får tidligere enn de i storbyene.

 

Ingenting er riktig for alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner veldig mange som fikk barn tidlig (18-22 år), inkludert meg selv :P , men de aller fleste var en god del år eldre. Jeg bor i Bergen og og både jeg selv og de fleste av de jeg kjenner har høyere utdanning. Noen har tatt den underveis samtidig som barna var små, andre etter barna kom til.

 

På skolen der ungene går så er jeg nok en av de yngste mammaene, de fleste andre er minst 5-10 år eldre enn meg, mens i barnehagen er det ganske mange som er yngre enn meg. Er 31 år nå og ungene er mellom 3 år (om 2 dager) og snart 10 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok slik at bygdene får barn tidligere. Selvfølgelig drar jeg ikke alle under en kam, men i min kommune er det en del unge foreldre. De fleste har jobb, da. Dette ser jeg på som helt normalt her, selv om jeg enda føler jeg er litt ung. Ikke umoden, men ung. Jeg fikk jentungen da jeg var i mitt 19. år, og jeg ville ikke ha anbefalt det til andre. Er 21 nå, og føler at nå hadde det vært bedre for meg å få førstemann nå.

 

Har også venner som får barn i en alder av 30, og de er nok på helt samme planet som meg. Man ser nesten ikke aldersforskjellen på de over 30, og de litt over 20 her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 22 år da vi fikk (vår nøye planlagte!) førstemann. Vi var begge i utdanning. To år etterpå kom andre mann, fremdeles i utdanning begge to. Rett før min 27 årsdag kom minstemann, jeg var fremdeles i uutdanning, mannen hadde fast jobb. Vi bodde i by, men flyttet for etpar år siden 30 min utenfor en relativt stor by.

 

Mine barndomsvenninner fikk barn 10 år etter meg. 2 av 4 trengte da assistert befruktning. Det at jeg fikk barn så tidlig, har nok ført til at mitt forhold til barndomsvenninnene har 'gått litt i oppløsning'! Vi har tidvis hatt totalt ulike interesser:)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte på det samme som deg HI.

 

Føler i blant ikke at gjengen her inne nødvendigvis representerer det jeg er kjent med.

 

I min krets har de færreste funnet mannen i sitt liv og ventet barn nr 2 før de var 25.

Her har det vært fra 30+, meg selv inkludert.

 

Jeg holder til i Oslo og har hatt helt andre prioriteringer i mitt liv fra jeg gikk ut av videregående. Barn og ekteskap var ikke hlyt oppe på min liste. Exphil på Bali derimot....... ;)

 

Hver sin lyst. Og det er jo også bra syns jeg. Ingenting er vel mer riktig enn andre ting, sånn generelt.

 

Men i alle fall, jeg er mer vant med fra 30 år og oppover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hvor jeg bor, er det helt vanlig å få sitt første barn i begynnelsen av 20 årene. Jeg er egentlig fra en storby, men flyttet litt mer landlig som 17 åring, og fant meg en mann som er 9 år eldre enn meg selv, og dermed ble jeg mamma første gang som 20 åring. Innen jeg var 26 år, hadde jeg tre barn.

 

Det skal sies at jeg har tatt meg en 5 årig høyere utdannelse samtidig som jeg gikk gravid og var småbarnsmor, men jeg ser at det ikke nødvendigvis er vanlig for jenter her jeg bor. Utdannelse var kriteriet jeg satt for å bli mamma i så ung alder - ovenfor min mann.

 

Det at det kanskje er vanligere utenfor storbyer å bli mamma i yngre alder, har nok også en sammenheng med økonomi - og ikke minst boligpriser. Det er billigere å etablere seg, ettersom priser på hus og leiligheter ikke er så dyre som de er på større steder. Uansett så finnes det ingen fasit på når man burde få barn; det er opp til hver enkelt å vurdere selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp på bygda. Ei knøttlita bygd, fler timer unna nærmeste by. Flyttet deretter til en stor og "skummel" by for å studere da jeg var 19 år. Da jeg studerte traff jeg drømmemannen (en skikkelig sjarmerende bygutt ;) ), og det tok ikke mange månedene før vi ønsket oss barn. Vi planla godt og har aldri angret. Nå har vi to barn og vi er begge under 25 år, og dere- begge har høyere utdannelse! Jeg skal begynne på master nå, og mannen er høyskoleutdannet.

 

Jeg har naturligvis venner på min egen alder som har barn, noen fra byen og noen fra bygda - og samtlige har tatt utdannelse. De fleste går for master, noen nøyer seg med en bachelor. Kan jo godt hende vi er uvanlige, og ikke følger de normene som gjelder for "unge mødre" i samfunnet. For det er jo naturlig at jeg som studentmor omgås andre i samme situasjon som meg selv.

 

Det å få barn under utdanning har vært det beste valget vi som familie kunne ha tatt. Har i 2/3 år på universitetet hatt kun 2-3 dager i uken med forelesninger som bare varte i 2 timer pr. gang. Det vil si at barna mine ikke trenger å være i barnehagen mer enn 7 timer i uken. Kan dere tenke dere den friheten det gir meg og familien min i en hverdag med små barn?? Selvsagt blir det litt lengre dager i barnehagen rundt eksamen / bacheloroppgaveskriving.

 

Selv gruer jeg meg veldig til jeg er ute i full jobb. Da får jeg bare sett mine små noen timer på ettermiddagen. Men selvsagt, jeg gleder meg også til å jobbe - er jo derfor jeg tar denne utdannelsen som jeg brenner sånn for:) Nå skal jeg kose meg skikkelig de siste to årene som masterstudent før det braker løs!

 

Så dere, unge mødre fra bygda kan også få seg utdannelse, altså :P hehe

 

(Jeg ser nå at dette innlegget ble litt sånn "Det å være studentmor er det beste for alle" - men det var IKKE ment slik. Jeg vil bare fortelle litt om min hverdag som "ung mor fra bygda".)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...