Sliten i kroppen av alt:(
#1
Skrevet 09 august 2012 - 12:29
http://lilletrille89.blogspot.no/
Snarvei til forumene
#2
Skrevet 09 august 2012 - 13:21
Har ikke så mange trøstende ord, annet enn at du må ta vare på deg selv! ønsker deg god bedring. Stor klem
#3
Skrevet 09 august 2012 - 14:08
http://lilletrille89.blogspot.no/
#4
Skrevet 09 august 2012 - 16:28
Fikk nå beskjed om at eg har påtatt meg alt for mye, kroppen gjør meg kvalm for å si at nå e de nok:( eg må velge bort noe av di tingene eg har i live som stresse meg sa legen:(
uff da yasmin
jeg kjenner meg igjen i det du kskriver litt.. jeg var aldri kvalm, men bare helt utmattet etter siste negative forsøk..i mars...
så jeg sykemeldte meg, og startet hos psykolog, og starttet å jobbe 40% , og det gjorde jeg helt til sommerferien...
Det hjalpp masse å snakke litt med psykolog. Og jeg fikk noen tips til hvordan jeg kan takle dette. If.ht min familie osv.
Jeg fikk også beskjed om at jeg burde ta opp igjen noe som jeg har "glemt" litt i prosessen. Noe jeg likte å gjre fr, men som jeg av en aller annen grunn hadde sluttet med...
Så, fikk jeg tips om en flink healer... og det er det beste og smarteste valget jeg har tatt i hele mitt liv. Hun har hjulpet meg masse, både med energier, og skape balanse i kroppen min, men også med å finne tilbake til meg selv... Plutselig setter jeg mer pris på livet, og skal begynne å jobbe fullt igjen til uka
anyways... har vært der, og har kommet meg opp igjen... jeg er sikker på at du gjr det samme, fordi du er sterk!
Ta vare på deg selv.. og finn tilbake til den du var Før du planla familie!
GOOOD klem!!
- monky og <3LYKKE<3 liker dette
#5
Skrevet 09 august 2012 - 20:14
Finn ut i hvilke situasjoner/tanker du blir kvalmen av og se om dette er noe du kan unngå/gjøre noe med/ta en pause fra etc.
Lykke til og håper det ordner seg.
#6
Skrevet 09 august 2012 - 21:01
Jeg opplevde noe lignende for et og et halvt år siden, jeg hadde gått på hormoner konstant i 4 måneder (prøvde det før ivf) og sklidd godt inn i en tøff depresjon. Jeg gråt flere ganger om dagen og klarte ikke møte folk. Jeg la på om noen ringte til meg. Værst var det med de som var glad i meg som mamma og søs, jeg klarte bare ikke ha noe med de å gjøre. Til slutt hadde det gått så langt at jeg dro til legen og hiksta meg gjennom en forklaring og ble sykmeldt. Det gikk to og en halv måned før jeg klarte å komme meg tilbake igjen. Første perioden på sofan og i senga og så gradvis mer og mer ut i skauen og så rundt folk.
Det jeg prøver å si er at når man vipper med hormonene sine så messer man med både kropp og sinn, alt vi kan gjøre er å lytte til kroppene våre og prøve å innrette oss!
Håper det føles bedre snart!
#7
Skrevet 09 august 2012 - 21:06
#8
Skrevet 11 august 2012 - 11:23
- monky liker dette
http://lilletrille89.blogspot.no/
#9
Skrevet 11 august 2012 - 15:23
Tror du kan gå på jobb etter hydroskopi, hvis du vil. Men hvis de finner noe og fjernes dette med strøm (var iallfall det som skjedde med meg i vår) så er det en påkjenning både fysisk og psykisk. Jeg fikk veldig vondt kort tid rett etterpå og gikk bang i kjelleren. En halvtime-time senere hadde jeg ikke vondt lenger, og kjente heller ikke noe mer senere. Så ville kanskje tatt fri, just in case. Men du kan jo sjekke med dem på mandag.
#10
Skrevet 11 august 2012 - 17:13
#11
Skrevet 12 august 2012 - 10:56


