2 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

En gutt som alltid svarer "Jeg vet det" , "Jeg visste det" etc når han blir fortalt eller vist noe.

Når min gutt sier at mamma ble bæsjet på av en flaggermus i ferien, sier han at " det er da ingenting, jeg har blitt bæsjet på av TO"

Får mitt barn nye leker, f eks Lego som de er opptatt av, og ivrig vil vise dette så er det liksom ingenting å se, for han vet alt om det fra før (selv om han ikke har det)


Han har veldig høy selvtillitt, er utrolig bortskjemt og er sjefen hjemme hos seg selv.

Min sønn er ganske forsiktig av seg, og braser aldri frem når han er alene. Sånn sett vokser han jo også på å være med denne gutten, for da tøffer de seg sammen.

Men det er jo ikke noe gøy når jr stolt viser frem eller forteller noe, og så er det liksom ikke noe å snakke om. ...

Er dette bare sånn de er, eller bør vi gjøre noe for at sønnen vår skal få mer "plass" ? Disse guttene henger mye sammen.

[Soon to be mum]

Jeg er ikke så sikker på at denne gutten har så skyhøy selvtillit som du påstår. Det at man har et så sterkt behov for å hevde seg i den minste ting på denne måten er jo snarere et tegn på dårlig selvtilllit tenker jeg.

Jeg skjønner at du synes det er problematisk at din sønn "aldri" får hevdet seg eller får "sine" ting "avvist" på den måten, men det er jo greit å lære seg å takle sånt også.

Hvis du føler behov for å justere litt innimellom, kan du jo forsiktig "blande deg inn i" samtalen ved å si noe sånt som "men synes du ikke at denne leken er fin, selv om du har sett den før?". Liksom vise denne gutten at det går an å synes noe er bra selv om det er "old news".

Ellers tror jeg at det er lurest å ikke lage noe stort oppstyr av det, såfremt ikke din sønn plages veldig av dette da.

Men, jeg skal ikke være for bastant, jeg har ikke barn selv og kan generelt lite om slikt som dette altså.

Dette innlegget har blitt redigert av Soon to be mum: 08 august 2012 - 09:58

[Anonym bruker]

Sønnen til en venninne er slik og han gjør det for å hevde seg pga. dårlig selvtillit, som hun over skriver om, og for å dekkke over at han har lese- og skrivevansker, sliter med at far ikke dukker opp på samvær, at han er til utredning for ADHD, at han ikke har så mange venner osv. Han sliter litt og spiller kjepphøy for å vise at han også kan noe og er noen.
Moren jobber med saken for å lære ham de sosiale spillereglene, men det er ikke gjort på en dag og det tar tid.