Et lite koselig spørsmål, men hvis du måtte velge..
Opprettet av
Anonym bruker
, aug. 07 2012 18:16
12 svar til dette emnet
#1
Skrevet 07 august 2012 - 18:16
Hvis du fikk en dårlig nyhet fra legene og måtte velge, ville du valgt å ha 2 gode og et dårlig år igjen å leve (det siste året med mye smerter, medisiner og sykehus) eller ville du valgt 2 gode år igjen å leve?
Snarvei til forumene
Annonsebilag
Annonsebilag
#2
Skrevet 07 august 2012 - 18:19
Jeg hadde valgt to gode og et dårlig.
Sjangsen er jo tilstede for at vitenskapen kommer lenger på de årene, og kanskje finner en kur ila det siste året.
Sjangsen er jo tilstede for at vitenskapen kommer lenger på de årene, og kanskje finner en kur ila det siste året.
#3
Skrevet 07 august 2012 - 18:30
Jeg ville valgt de to gode.
Etter å ha sett nære familiemedlemmer visne bort, ligge i uutholdelige smerter, "miste" seg selv, så er det et enkelt valg.
Bare synd man ikke får det valget, ikke her i landet ihvertfall...
Etter å ha sett nære familiemedlemmer visne bort, ligge i uutholdelige smerter, "miste" seg selv, så er det et enkelt valg.
Bare synd man ikke får det valget, ikke her i landet ihvertfall...
#4
Skrevet 07 august 2012 - 18:33
valkyrien skrev 07 august 2012 - 18:30:
Jeg ville valgt de to gode. Etter å ha sett nære familiemedlemmer visne bort, ligge i uutholdelige smerter, "miste" seg selv, så er det et enkelt valg. Bare synd man ikke får det valget, ikke her i landet ihvertfall...
#5 Gjest_Lykke Fryd ♥_*
Skrevet 07 august 2012 - 18:34
2 gode og så plankedressen til evig tid
#6 Gjest_Juliea - kukløsklan_*
Skrevet 07 august 2012 - 18:36
2 gode og 1 dårlig, alt tid jeg får med datteren min er verdt alt og ville vært bedre enn et år mindre selv med mye smerter!
#7
Skrevet 07 august 2012 - 18:38
2 gode år, selv om det hadde betydd et mindre år med barna mine, tror jeg at det hadde vært godt for dem å slippe å se meg ha det så vondt. Da kunne de husket meg slik jeg var når jeg hadde det bra.
#8
Skrevet 07 august 2012 - 18:39
valkyrien skrev 07 august 2012 - 18:30:
Jeg ville valgt de to gode. Etter å ha sett nære familiemedlemmer visne bort, ligge i uutholdelige smerter, "miste" seg selv, så er det et enkelt valg. Bare synd man ikke får det valget, ikke her i landet ihvertfall...
Samme her, vil i tilfelle ikke at mine nærmeste må se meg i så mye smerter og visne bort, jeg vil de heller skal huske meg mens jeg hadde det godt...
Nyt livet! Husk at livet er som en toalettrull. Jo nærmere du kommer slutten, jo raskere går det..^^
#9
Skrevet 07 august 2012 - 18:51
Det kommer an på hvor dårlig dårlig er..
Den som gir seg er en dritt.
#10
Skrevet 07 august 2012 - 19:20
To gode. Elsker barna mine og samboeren utrolig høyt, også en av grunnene til at jeg ikke ville latt de sitte i et år å se meg i smerter, vel vitende om at de ikke kunne hjelpe, og bare måtte se meg dø bort.
#11
Skrevet 07 august 2012 - 19:25
2 gode år. Vil heller at barna mine skal huske meg best mulig og ikke bare det dårlige året. Av erfaring så er det siste året de husker veldig mye fra, hvor mye smerte og hvor mye reduserte en blir.
Min mor hadde en veninne som valgte slikt da hun fikk den dårlige nyheten, og for henne så var det den beste løsningen hun kunne ha valgt. Hun fikk noen fine siste år med barnebarna som hun levde til det fulle.
Min mor hadde også en kamerat som valgte det anerledes, han angret veldig på slutten siden han følte ikke han hadde levd de siste årene. Det var bare prøving på nye og anderledes kurer som gjorde han dårlig, og ikke fikk noe glede ut av familien rundt seg. Konen husker nesten bare de dårlige årene, selv om de var gift i nesten 30år. Ungene syns det var noen velig vanskelige år.
Min mor hadde en veninne som valgte slikt da hun fikk den dårlige nyheten, og for henne så var det den beste løsningen hun kunne ha valgt. Hun fikk noen fine siste år med barnebarna som hun levde til det fulle.
Min mor hadde også en kamerat som valgte det anerledes, han angret veldig på slutten siden han følte ikke han hadde levd de siste årene. Det var bare prøving på nye og anderledes kurer som gjorde han dårlig, og ikke fikk noe glede ut av familien rundt seg. Konen husker nesten bare de dårlige årene, selv om de var gift i nesten 30år. Ungene syns det var noen velig vanskelige år.
#12
Skrevet 07 august 2012 - 19:26
Jeg tar alt jeg kan få, uansett hva. Hvem vet når det kommer gjennombrudd med enda bedre livsforlengende medisiner. Kanskje det året ville gitt meg tid nok til å rekke å få noe som kunne holde meg gående i enda flere år, kanskje med bedre livskvalitet. Jeg ville aldri gitt opp.
Man kommer ganske langt med sunn fornuft, en positiv innstilling, og kanskje litt sjokolade nå og da. :D
#13
Skrevet 07 august 2012 - 19:32
Ville valgt 2 gode år med min fantastiske familie. Enkelt valg! Når jeg dør vil jeg bli husket som den jeg var, og ikke den jeg ble.. Og ikke ville jeg ha belastet mine nærmeste med den slags smerte.


