12 svar til dette emnet

[Stinea*2013?<3]

Kjenner jeg er skuffet:S

Vet jo at han ikke har vært 110% inne, men at det har vært greit.
Men nå har han altså bestemt seg for at det vil ødelegge siste året på skole ved å bli gravid nå."/

*synes litt synd på meg selv akkurat nå*

[Liljeduft]

*Klemme masse på*

Dette var jo trist å høre :/

Men sett dere ned og snakk sammen om det om et par dager, når dere er rolige og ikke overfylt med følelser. Så kanskje dere klarer å finne ut en løsning sammen

Her i gården måtte samboeren og jeg snakke sammen flere ganger, for at vi begge kunne ta opp for/imot for oss begge. Da klarte vi finne ut f.eks hva/hvorfor han var bekymret med min skolegang og evt. løsninger.
Samboeren min er flink til å tenke nåtid mens jeg er planlegger, organiserer og altfor flink til å tenke utenfor boksen. Dermed måtte han har praktiske løsninger som var reelle i fremtiden, da klarte vi finne veien sammen

Gir deg en stoooooooor klem til! Og ønsker deg virkelig lykke til!

[Stinea*2013?<3]

Hans grunner for dette er at han ikke vil klare konsentrere seg 110% på siste skoleåret, og ja jeg vet og skjønner hvor mye utdanningen betyr.

Men så sier han, at hvis det evt skulle skje ett uhell i løpet av året så vil det sikkert gjøre ting vanskelig for oss, for at han har bestemt aeg og vil være sint på seg selv for å ikke ha vært nok påpasselig.
Men at det selvfølgelig ikke vil bli slik når det evt kommer en baby.

Vi er jo unge, så slik sett har vi ikke hast. *men ønsket er stort*

Han har søkt jobb i utlandet fra skole slutt, så ser liksom litt på det at å begynne å prøve når han er ferdig på skolen, vil gjøre ting vanskeligere, i å med at han kommer til å ha en jobb hvor han er borte i 8-10 uker:S

*ble veldig mye syt her nå, men* hehe

Takker masse for klemmen:)

Er så glad det er så mange fantastiske damer her man kan snakke med:)

[blå2010]

Sender deg en stor stor trøsteklem!
er her om du trenger å snakke

[På vei igjen <3]

Neeeeiiii! Huffda, dette var trist å høre. Nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne Håper virkelig han endrer mening!

Vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å sende deg en stoor klem!

[Stinea*2013?<3]

Tusen takk blå og på vei igjen:)

Værste av alt er at jeg faktisk begynner å lure på om det er noe rart her.
Springer fremdeles på do hele tiden, tr forrige gang kom dagen etter forventet, hadde kun vanlig mens i 2-3 dager og kun spotting de neste, det hele varte i 5 dager totalt.
Nå er jeg hjemme fra jobb på andre dagen, er kvalm hele dagen, kjenner ett press i magen. Men får ikke til å spy:S æsj

Hadde tenkt å ta en test, selv om jeg ikke har store troen, men alikevel.;p

[På vei igjen <3]

Test! Test! Test! Høres jo ut som om det er noe på gang da!
Når er ikm?

[Stinea*2013?<3]

Ikm hvis det var vanlig mens forrige gang, er i uke 34, hvis ikke så var det jo i samme uke som du hadde;p hehe

Jeg vet ikke om jeg tørr;o

[79kvinne]

ta den testen du snuppa    om det er slik at det er noe, tror jeg nok ikke han vil gå å være sur i 9 mnder uansett. bare til tanken på det har sunket inn så vil han glede seg;)   håper håper

[Stinea*2013?<3]

Tester i morgen tidlig:)

[Lilja77]

Stinea*2013?<3 skrev 07 august 2012 - 10:33:

Kjenner jeg er skuffet:S Vet jo at han ikke har vært 110% inne, men at det har vært greit. Men nå har han altså bestemt seg for at det vil ødelegge siste året på skole ved å bli gravid nå."/ *synes litt synd på meg selv akkurat nå*

Så trist og skuffende, håper virkelig han kommer tilbake til fornuft igjen. Krysser fingene for deg, håper at noe er på gang likevel;)

[Surra_83]

Har du testet Stinea? Skjønner godt at du er skuffet!! Min samboer var positiv til fremtidige barn i to år etter vi ble sammen, og plutselig var det  helt uaktuelt.. (hadde ikke begynt å prøve). Han ville sterilisere seg og jeg gjorde det etter mange frustrerte tårer slutt. Vi ble sammen igjen etter noen mnd.for jeg savnet han så fælt, og innfant meg med at hvis prisen for å få barn var å miste ham, var det ikke verdt det. Tre år senere begynte han å hinte om barn, og i sommer spurte HAN meg om jeg ikke ville kutte ut p-pillene.

Ikke helt likt det som skjedde deg, for han vil jo bare utsette det, men kjenner meg så godt igjen i det å ønske noe annet en partneren:-/ Det som funket for meg var å slutte å stresse han (gjorde det til de grader) og "overhøre" og være lite interessert når han kommenterte noe om barn. Plutselig var jeg den "minst interesserte" og da tror jeg han syntes det var trygt å bringe temaet på bane uten at jeg skulle bli helt babysyk.. (inni meg slo jeg salto og hylte av glede hver gang han snakket om å kjøpe hus i barnevennlige områder etc.) Pokerfjes:-D

Lykke til!! Håper det ordner seg:-)