15 svar til dette emnet

[Fuglemamma <3]

jeg har en jente på 6 år. Hun er en kjempeflott jente som er glad i å få besøk og de leker kjempefint hele dagen. men når vennen hennes blir hentet blir hun så fortvila!
Det ender alltid i tårer og fortvilelse, verden raser helt!
Dette er litt sjokkerende for vi har aldri opplevd sånne "utbrudd" i noen andre sammenhenger. Det er jo også selvfølgelig ubehagelig  for besøket hennes og litt pinlig at jeg må stå der og trøste henne, isteden for å avslutte besøket med et hyggelig "takk for idag"..

Jeg føler jeg har prøvd ALT!
-prøver å trøste og muntre henne opp der og da
- jeg forbereder barna at " nå kan dere begynne å avslutte leken for nå blir "kari" hentet snart"
- jeg har prøvd å lage avtaler med henne på forhånd og snakke med henne om situasjonen men den ender ALLTID likt og hvis jeg prøver og minne henne på det vi snakket om tidligere blir hun enda mer fortvilet eller prøver å unnskylde det med at hun fikk vondt et sted..

uff noen som har noen gode råd om hvordan man takler dette? jeg kjenner nå som gravidhormonene herjer at jeg har mest lyst til å be henne ta seg sammen og at hun ikke kan få ha besøk hvis hun oppfører seg sånn! .. men det kan jeg jo ikke si!! uff..

[SnartMammaTil2:)]

Kommer ikke med gode råd til deg her men erfaring

Da jeg var lita hadde jeg ei bestevenninne, vi lekte sammen så å si hver dag men "playdatene" våre endte alltid på samme måte.

Jeg skulle gå hjem og hun ble helt "krakilsk". Hun gråt, nektet meg å dra hjem, stilte seg forran utterdøren, låste utterdøren. Mammaen hennes taklet ikke situasjonen på samme måte som slik du skriver her at du gjør!

Hun sa til meg om jeg ikke bare kunne være lengre, noen ganger ble det så sent at min mamma måtte komme å hente meg og vi kunne stå i utterdøren leeeenge!

Dette resulterte til at jeg ble redd og ikke ville leke mer med denne jenta, forstår jo at det ikke er bare bare å fortelle en 6åring hvordan ting fungerer.

Men jeg råder deg til å snakke med henne, spørre henne hvorfor hun reagerer slik. Kanskje det ligger noe bak reaksjonen? Hvis ikke hadde jeg kanskje spurt helsesøster eller noe om hva dette kan være!

Håper inderlig dette ordner seg, kan ikke være morro for noen av partene å ha det slik:/

[ÅNA]

Uansett er det nok viktig at du tar følelsene hennes på alvor - snakk med henne om at det er normalt å være lei seg for at leken er over for i dag, at det er bra også på sett og vis å bli lei seg, for det betyr at ho er glad i venninna si og kjem til å savne henne til neste gang, men at det også er litt godt å savne og være litt lei seg, for då er det så godt når man treffes igjen og kan leke sammen igjen...
Og som skrevet i det andre svaret - spør henne gjerne om kva ho opplever sjølv - ta henne på alvor - mange ting kan vera vanskelig å sette ord på og følelser spesielt når ein er 6år. Det kan også vera vanskelig å snakke med voksne om det for mange barn, men lytt og spør - gi henne tid hvis nødvendig. Støtt henne og oppmuntre henne til å tenke positivt og glede seg til neste gang....

Lykke til!

[Fuglemamma <3]

Takk for svar- tror jeg bare trengte litt oppmuntring:D

Jeg er nemlig vokst med foreldre som dro den klassiske : "hvis ikke du kan oppføre deg nå, så" .. Det kunne være alt dra at jeg og broren min kranglet ved middagsbordet - da kunne setningen lyde slik: hvis ikke du stopper nå så drar vi ikke på tivoli i morgen. Gjerne konsekvenser som ikke hadde noe med saken og gjøre. Blodig urettferdig var det, men jeg endte opp med og stenge følelsene inne så jeg fikk gå på tivoli.

Og jeg lovte meg selv å aldri gi sånne trusler til mine egne barn bare fordi de uttrykker følelser . Men idag var det like før det plumpet ut av meg... har man hørt det nok ganger er der lett å gå i fella selv om man vet at det er galt..


Jeg snakket med henne på sengen.. Det var vanskelig å sette ord på følelsene men hun konkluderte det med: mamma, vi må nok bare prøve igjen! godt sagt midt i 6-årskrisa

[ÅNA]

Du høres virkelig ut som ei super mamma!!!
Eg er også vokst opp med alt for mange tomme trusler og dels med trusler som ikkje har med saka å gjera....prøver også så godt det går å ikkje gå i samme fella sjølv...men lett er det ikkje. Godt at mannen min også er av samme oppfatning som meg og at han på sin snille måte korrigerer meg og minner meg på bedre måter å løse ting på, sjølv om både han og eg gjer feil rett som det er....i kampens hete....
Me prøver då så godt det er å gje beskjed til sønnen vår at no var mamma eller pappa litt sinte og oppførte seg dumt og ber om unskyldning for det...me meiner at også barn trenger å høyra at voksne kan gjera feil og treng "tabbekvote" og tilgivelse - sjølv frå eigne barn.

Eg synest forøvrig dattera di høyrest ut som ei kjempegrei jente som sikkert berre treng litt tid...retter seg nok snart...

Lykke til vidare!

[Jentene mine og jeg:)]

Fuglemamma <3 skrev 04 august 2012 - 23:04:

Takk for svar- tror jeg bare trengte litt oppmuntring:D Jeg er nemlig vokst med foreldre som dro den klassiske : "hvis ikke du kan oppføre deg nå, så" .. Det kunne være alt dra at jeg og broren min kranglet ved middagsbordet - da kunne setningen lyde slik: hvis ikke du stopper nå så drar vi ikke på tivoli i morgen. Gjerne konsekvenser som ikke hadde noe med saken og gjøre. Blodig urettferdig var det, men jeg endte opp med og stenge følelsene inne så jeg fikk gå på tivoli. Og jeg lovte meg selv å aldri gi sånne trusler til mine egne barn bare fordi de uttrykker følelser . Men idag var det like før det plumpet ut av meg... har man hørt det nok ganger er der lett å gå i fella selv om man vet at det er galt.. Jeg snakket med henne på sengen.. Det var vanskelig å sette ord på følelsene men hun konkluderte det med: mamma, vi må nok bare prøve igjen! godt sagt midt i 6-årskrisa

Fuglemamma <3 skrev 04 august 2012 - 23:04:

Takk for svar- tror jeg bare trengte litt oppmuntring:D Jeg er nemlig vokst med foreldre som dro den klassiske : "hvis ikke du kan oppføre deg nå, så" .. Det kunne være alt dra at jeg og broren min kranglet ved middagsbordet - da kunne setningen lyde slik: hvis ikke du stopper nå så drar vi ikke på tivoli i morgen. Gjerne konsekvenser som ikke hadde noe med saken og gjøre. Blodig urettferdig var det, men jeg endte opp med og stenge følelsene inne så jeg fikk gå på tivoli. Og jeg lovte meg selv å aldri gi sånne trusler til mine egne barn bare fordi de uttrykker følelser . Men idag var det like før det plumpet ut av meg... har man hørt det nok ganger er der lett å gå i fella selv om man vet at det er galt.. Jeg snakket med henne på sengen.. Det var vanskelig å sette ord på følelsene men hun konkluderte det med: mamma, vi må nok bare prøve igjen! godt sagt midt i 6-årskrisa

Datteren min hadde ei venninne som oppførte seg slik. Det var ikke så lett for datteren min heller når hun ikke fikk lov til å gå hjem, eller venninnen nektet å dra.

Men har de vært venner lenge? Her gav det seg etter en stund. Vi lot dem leke sammen titt og ofte, og plutselig var det slutt på all tull rundt henting. Det tok noen måneder altså, men jeg husker ikke nøyaktig hvor lenge.

[Fuglemamma <3]

Hun har samme reaksjon på så og si alle gjestene hun har! Det er ikke en bestevenn eller noe.
Høres ut som hun lider av seperasjpnsangst  eller noe.. Men det er ikke sånn at hun nekter dem å gå og blir voldelig eller noe sånt. Hun blir bare så lei seg for at leken er over, liksom..

[Fuglemamma <3]

... Jeg tolker det som at reaksjonen kommer fordi hun ikke er ferdig med leken, ikke at menneskene skal gå.. Hun kan også bli irritert på meg hvis jeg kommer og henter henne  i barnehagen når hun er midt i en lek, men det er vel ganske normalt.

Når jeg sa Igår at de måtte begynne å rydde fordi pappaen til ... Kommer snart og da skal ... Hjem, begynte hun å stresse litt i leken og spurte meg om hun kunne velge å rydde alene etter at besøket hadde gått slik at de fikk lekt mer..

[Scaniabusslastebilmjau]

Jeg har ei niese som er litt på samme måte, hun slår  seg totalt vrang når hun må "dra hjem". For henne går det mye på at hun ikke takler avskjeder, rett og slett. Det er akkurat som om ordet "hade" skremmer henne.

[Fuglemamma <3]

Uff, ikke greit for disse små men jenta mi reagerer aldri sånn på avskjeder i andre sammenhenger.. Når hun er hos andre f. Eksempel og vi kommer og henter, da er det ikke noe problem. Eller hvis hun er skal til besteforeldre på overnatting en lørdag- kjempe gøy!

[-alle gode ting er tre-]

Kanskje dere skulle avsluttet leken før besøket blir hentet. altså avslutte, rydde, og så tilslutt gjøre noe helt annet mens dere venter på mor/far? f.eks ta et glass vann, dele en banan el.l mens dere bare sitter stille og venter? har ingen erfaringer altså, bare en tanke som slo meg da du skrev at hun ble stresset i leken da besøket skulle hjem..

[Fuglemamma <3]

-alle gode ting er tre- : Det var jo helt genialt!
Herre min hatt, hvorfor har jeg ikke tenkt på det før? Åh takk, takk, tuuuusen takk!
En liten fruktstund når hentetiden nærmer seg- må jo funke!

[-alle gode ting er tre-]

Håper det gir noe resultat. Tydelig at hun liker å ha besøk, så det er jo leit at det ender trist hver gang!

[leahr]

Syns du skal skrive igjen og fortelle om det hjalp:)

[Silverfox]

leahr skrev 07 august 2012 - 23:38:

Syns du skal skrive igjen og fortelle om det hjalp:)

Det synes jeg også!

[Fuglemamma <3]

Det skal jeg gjøre:)