36 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Inspirert og har lest folks forskjellige meninger om mentalt utroskap.
Hvis du og mannen har hatt en periode der det går dårlig. Nesten så dårlig at det vipper mot brudd.
Så har mannen en vennine, som nettopp er blitt alenemor. Denne venninen har han hatt en stund, han traff han i en tidligere jobb da var hun gift. De har aldri møttes andre plasser enn jobb, men har hatt litt vennskapelige meldinger til hverandre, som ikke mannen har prøvd å skule for sin samboer da.

Men nå da altså det er litt krise i mannen sitt forhold, så velger han å bruke denne damen til å "blottlegge" seg, altså fortelle om hvordan det står til i forholdet, og siden denne mannen er veldig redd for at damen skal ta fra han både barn og penger tydeligvis så driver han å spør denne damen hvordan hun gikk i fra sin mann, hvilke stønader far har krav på+++++- Dette skjuler han for sin samboer, sletter meldinger, vil ikke at samboer skal se det de skriver, skriver meldinger i skjul osv.

Samboer mener IKKE dette er utroskap i seg selv, hun da også venniner ( av den kvinnelige kjønn vel og merke), som hun har delt sine innderste tanker med, MEN samboer mener at mannen driver med en form for utroskap når han sletter og skjuler samtaler/melder damen i skjul osv! Dette gjør samboer fly forbanna, og mannen klarer da å si at nettopp derfor han sletter meldinger for han visste hun kom til å bli sint.

Dette er nå mange år siden ( 4 år), men ofte tenker samboer at mannen var utro her...at man ikke skal skjule noe, at når man sletter meldinger for at man er redd for at samboer skal se så er det utroskap? eller?
Samboer har jo også pratet med sine venniner om dette, og sikkert skjult en melding eller 2, men ikke med motsatt kjønn!!!

[Anonym bruker]

Kan legge til at mannen er en god mann, og ville aldri vært utro fysisk. Hans samvittighet er stor, og damen og mannen hadde like mye feil i at det nesten ble brudd, men alikevel så bruker samboer dette mot mannen av og til enda når hun blir sint. At han var utro....
HI

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde ikke likt det så godt nødvendigvis, men utroskap, nei, det er det ikke i mitt hode.
Jeg har selv mange mannlige venner, og kunne fint ha funnet på å snakke med en av dem om det om jeg hadde problemer i forholdet. Nettopp fordi de kanskje kan gi meg annen input i kraft av at de er menn.

Så lenge det ikke har vært følelser inne i bildet, og bare gode samtaler, så synes ikke jeg det kan kalles utroskap i noen form. Men det er meg.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke likt det så godt nødvendigvis, men utroskap, nei, det er det ikke i mitt hode. Jeg har selv mange mannlige venner, og kunne fint ha funnet på å snakke med en av dem om det om jeg hadde problemer i forholdet. Nettopp fordi de kanskje kan gi meg annen input i kraft av at de er menn. Så lenge det ikke har vært følelser inne i bildet, og bare gode samtaler, så synes ikke jeg det kan kalles utroskap i noen form. Men det er meg.

Ingen følelser nei. Ikke så jeg vet!! Mannen har som sagt ingen konktakt med vedkommende etter at jeg nektet han all kontakt med henne for 4 år siden!! Og før den tiden så leste jeg meldinger de hadde sendt til hverandre, og da sto det helt vanlig som: god helg. hvordan går det? hei og hå liksom. Men det jeg klikka på den gang var at det skulle være skjult, greit at han ikke ville jeg skulle se det, kanskje han var flau, men måten han dreiv å sletta meldinger osv, det var drøyt!!!

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke likt det så godt nødvendigvis, men utroskap, nei, det er det ikke i mitt hode. Jeg har selv mange mannlige venner, og kunne fint ha funnet på å snakke med en av dem om det om jeg hadde problemer i forholdet. Nettopp fordi de kanskje kan gi meg annen input i kraft av at de er menn. Så lenge det ikke har vært følelser inne i bildet, og bare gode samtaler, så synes ikke jeg det kan kalles utroskap i noen form. Men det er meg.

Ingen følelser nei. Ikke så jeg vet!! Mannen har som sagt ingen konktakt med vedkommende etter at jeg nektet han all kontakt med henne for 4 år siden!! Og før den tiden så leste jeg meldinger de hadde sendt til hverandre, og da sto det helt vanlig som: god helg. hvordan går det? hei og hå liksom. Men det jeg klikka på den gang var at det skulle være skjult, greit at han ikke ville jeg skulle se det, kanskje han var flau, men måten han dreiv å sletta meldinger osv, det var drøyt!!! HI

Jeg har ingen mannlige venner foresten. Det blir feil i mitt hodet!
HI

[LillaGorilla♥♥]

Jeg skjønner det, men samtidig vil jo ikke jeg at alt jeg snakker om med bestevenninna mi skal nå mannen min. Ikke fordi det er noe å skjule, men fordi det er personlig og privat.
Jeg forventer heller ikke at mannen skal fortelle meg alt han har snakket med kompisene sine om, eller tekstmeldinger han har fått fra dem.

Og hvis det da kun dreier seg om et vennskap med en av motsatt kjønn, hvorfor skulle det være annerledes? Hvis han ellers ikke skjuler andre ting?

[Anonym bruker]

Nei det har da ikke noe med utroskap å gjøre.
Jeg kan skjønne at det plager hans samboer at han har gått til en annen person og lagt ut om deres privatliv, sagt negative ting om henne og ikke minst prøvd å finne ut hvordan han skal "vinne" i et brudd i stede for å komme til partneren og prøve å jobbe seg ut av dette.
Om min mann hadde gått til noen andre og sittet og diskutert våre problemer, og sittet og fundert hvordan han kunne få hovedomsorg for barna også videre hadde jeg blitt både sint og lei meg og ekstremt skuffet.
Om det så var hans egen bror han satt å snakket med.
For 1. han har tydeligvis ønske om å ta barna vekk fra sin mor isteden for å sitte ned å finne ut hva som er best løsning for barna
2. han prater ikke med meg om hvordan knipen vi er i kan løses
3. en person jeg skal kunne stole på går bak ryggen min og slenger dritt om meg
4. Hvordan skal jeg kunne møte personen med hevet hode om man fortsetter forholdet når man vet at denne personen har fått høre masse negative sanne eller usanne ting om seg.

Hvis det er dette og bare dette som har hendt så vil jeg si det ikke er utroskap men veldig galt allikevel.
Men så er det også slik at om jeg hadde en mann som øste sitt hjerte ut til en singel venninne og slettet spor om at han har vært sammen med henne pratet med henne også videre så ville jeg ha litt vanskelig å stole 100% på at dette er alt som har hendt. At han ikke har søkt trøst eller hva som helst der på annen fysisk måte. å det mulig er der problemet ligger i det du forteller.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde ikke likt det så godt nødvendigvis, men utroskap, nei, det er det ikke i mitt hode. Jeg har selv mange mannlige venner, og kunne fint ha funnet på å snakke med en av dem om det om jeg hadde problemer i forholdet. Nettopp fordi de kanskje kan gi meg annen input i kraft av at de er menn. Så lenge det ikke har vært følelser inne i bildet, og bare gode samtaler, så synes ikke jeg det kan kalles utroskap i noen form. Men det er meg.

Ingen følelser nei. Ikke så jeg vet!! Mannen har som sagt ingen konktakt med vedkommende etter at jeg nektet han all kontakt med henne for 4 år siden!! Og før den tiden så leste jeg meldinger de hadde sendt til hverandre, og da sto det helt vanlig som: god helg. hvordan går det? hei og hå liksom. Men det jeg klikka på den gang var at det skulle være skjult, greit at han ikke ville jeg skulle se det, kanskje han var flau, men måten han dreiv å sletta meldinger osv, det var drøyt!!! HI

Jeg har ingen mannlige venner foresten. Det blir feil i mitt hodet! HI

Men det er deg. Ditt liv er jo ikke fasiten for alle andres?
Jeg har mannlige venner, og ser overhodet ikke noe galt i det, så lenge det blir på det stadiet.

[Anonym bruker]

Ikke utroskap nei.

Men kan hende hun føler et visst svik at han blottla dems problemer til ei anna kvinne?
Kanskje hun føler seg truet av denne damen fra før og at det var et beger som rant over når han sendte mange sms`er til henne og delte ting med henne?

Men det rettferdiggjør ikke at hun skal bruke dette mot han igjen og igjen OG kalle han utro..

De trenger nok å få ryddet i tingene.

[Anonym bruker]

Det å ha venner er ikke utroskap, ikke å skjule hva du snakker med vennene dine om heller. å "klikke" for noe sånt grenser etter min mening til syklig sjalusi.

[Anonym bruker]

P.S: Min mann gjorde det samme mot meg.
MEN han fortsatte å ha kontakt med henne ETTER jeg hadde gitt uttrykk for at jeg mislikte dette og følte det skadet mer enn å hjelpe forholdet vårt.
OG denne dama sendte meg mail om det i ettertid og gav intrykk av at min mann nå var hennes, så tydelig hadde hun feiltolket ting...

Men utro?? Nei..

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid at menn greier å snakke om slike vanskelige saker, selv med sine gode kompiser. Ofte kan det være lettere å snakke med en kvinne, også for en mann.

Jeg ville kanskje ikke likt det så veldig godt, for det er jo så lett for å ha en liten spire av tvil/mistankt liggende igjen i etterkant.

Men man kan jo også velge å se anderledes på det.... kanskje kan du faktisk takke denne kvinnen at hun var der for samboeren din akkurat i den tiden. Han fikk en fornuftig dame å prate med som ikke stod for nær, men likevel nær nok til at hun var "trygg" for ham å snakke med. Siden dere var i en så vanskelig situasjon at dere vurderte å gå fra hverandre kan jeg godt forstå at mannen valgte å skjule meldingene. Rett og slett fordi man i en slik situasjon dere var i lett får mistanker om ting som ikke trenger å ha noe sannhet i seg. Jeg tror mannen din prøvde å skåne deg og dine følelser, samtidig med at han trengte en å sortere sine egne tanker sammen med.

Men mental utroskap? Nei, da mener jeg man må gå rundt og ha følelser og fantasier om en annen person og kanskje dele sider med seg selv som man aldri snakker om med sin samboer, kanskje til og med ha en flørt på gang selv om det ikke er sex involvert.

Jeg tror faktisk du kan takke denne damen for at hun ga mannen den støtten han trengte for å sortere tankene og følelsene sine den gangen Så slipp det!

[Kanutten83❤♂07+ ♂10+♀13❤]

For meg er ikke dette utroskap. Han har verken følelser eller begjær for den andre dama, ei heller prøvd eller vært fysisk utro. For meg ville det vært som om han snakket med en kamerat. Er jo vanlig å prate med venninner/kamerater når man har det vanskelig. Men det er meg da, andre kan ha et annet syn på det.

[Anonym bruker]

Nei det har da ikke noe med utroskap å gjøre. Jeg kan skjønne at det plager hans samboer at han har gått til en annen person og lagt ut om deres privatliv, sagt negative ting om henne og ikke minst prøvd å finne ut hvordan han skal "vinne" i et brudd i stede for å komme til partneren og prøve å jobbe seg ut av dette. Om min mann hadde gått til noen andre og sittet og diskutert våre problemer, og sittet og fundert hvordan han kunne få hovedomsorg for barna også videre hadde jeg blitt både sint og lei meg og ekstremt skuffet. Om det så var hans egen bror han satt å snakket med. For 1. han har tydeligvis ønske om å ta barna vekk fra sin mor isteden for å sitte ned å finne ut hva som er best løsning for barna 2. han prater ikke med meg om hvordan knipen vi er i kan løses 3. en person jeg skal kunne stole på går bak ryggen min og slenger dritt om meg 4. Hvordan skal jeg kunne møte personen med hevet hode om man fortsetter forholdet når man vet at denne personen har fått høre masse negative sanne eller usanne ting om seg. Hvis det er dette og bare dette som har hendt så vil jeg si det ikke er utroskap men veldig galt allikevel. Men så er det også slik at om jeg hadde en mann som øste sitt hjerte ut til en singel venninne og slettet spor om at han har vært sammen med henne pratet med henne også videre så ville jeg ha litt vanskelig å stole 100% på at dette er alt som har hendt. At han ikke har søkt trøst eller hva som helst der på annen fysisk måte. å det mulig er der problemet ligger i det du forteller.

Helt ærlig så tror jeg ikke det, hun bor i en annen by også. Når skulle de ha møttes? Men sjalu som jeg er så hvem vet!! Tror jeg skal spørre han nå!!!!! Takk for tips...

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes heller ikke dette er utroskap, på ingen måte. Jeg kan forstå at det kan være sårende at samboeren forteller noen intime og private detaljer fra deres privatliv, og at han snakker med andre om hvordan han skal løse bruddet deres osv, men samtidig er det jo det mange gjør med vennene sine. Jeg synes ikke kjønn har noen direkte sammenheng med vennskap å gjøre. Jeg har mange mannlige venner, og mannen har mange kvinnelige. Ser ikke noe problem med det. Dessuten forstår jeg at han ikke nødvendigvis ville at du skulle se han snakket med henne om, hvis det var sånn at dere kanskje gikk fra hverandre rett etterpå. Som sagt; Jeg hadde nok også blitt såret, men synes ikke det er utroskap.

[<3Barn&Engler<3]

Mentalt utroskap ligger jo etter min meninger, i det å ha følelser for en annen enn den man er sammen med, dette er ikke utroskap i mine øyne, heller gode venner, og en mann som er redd for at samboeren skal tolke de meldingene som om HAN er den som vil ut av forholdet, og derfor sletter dem, i stendenfor at det skal by på problemer.

[Anonym bruker]

P.S: Min mann gjorde det samme mot meg. MEN han fortsatte å ha kontakt med henne ETTER jeg hadde gitt uttrykk for at jeg mislikte dette og følte det skadet mer enn å hjelpe forholdet vårt. OG denne dama sendte meg mail om det i ettertid og gav intrykk av at min mann nå var hennes, så tydelig hadde hun feiltolket ting... Men utro?? Nei..

Hvilket innlegg skrev du da?? Huff, da hadde jeg klikket. Jeg gav han beskjed om å slette henne fra face og alt, og fri tilgang til å sjekke mobilen hans, men stoler enda ikke 100% på han.
HI

[Anonym bruker]

Jeg synes heller ikke dette er utroskap, på ingen måte. Jeg kan forstå at det kan være sårende at samboeren forteller noen intime og private detaljer fra deres privatliv, og at han snakker med andre om hvordan han skal løse bruddet deres osv, men samtidig er det jo det mange gjør med vennene sine. Jeg synes ikke kjønn har noen direkte sammenheng med vennskap å gjøre. Jeg har mange mannlige venner, og mannen har mange kvinnelige. Ser ikke noe problem med det. Dessuten forstår jeg at han ikke nødvendigvis ville at du skulle se han snakket med henne om, hvis det var sånn at dere kanskje gikk fra hverandre rett etterpå. Som sagt; Jeg hadde nok også blitt såret, men synes ikke det er utroskap.

Ja, kanskje jeg ble mest såret da:/ Seriøst jeg er jo flau, så henne og en vennine en gang, og tenkte bare at nå sitter hun nok der å forteller alt mulig dritt om meg, og at min samboer sa det og det om meg osv.
(((

HI

[Anonym bruker]

HI.... ser du skriver at du er sjalu, og at du skal spørre ham.....

Vær bare litt obs på hva du nå risikerer hvis du tar det opp igjen.
Det er 4 år - FIRE - år siden dette skjedde. Mannen din har bevist i alle disse årene at det er deg han vil ha.

Hvis du nå lager en stor sak ut av dette, så risikerer du å såre ham fordi du fremdeles ikke stoler på ham og ikke minst at du ikke har tatt det opp før.

Du risikerer å støte ham fra deg om du nå lager en scene ut av noe som mest sansynlig ikke var noe som helst utover at han trengte noen å snakke med.

[FruHottentott]

Jeg slet litt med å skjønne hvem som var hvem i denne historien din, men for meg er ikke dette utroskap.

Tillitsbrudd vil jeg kalle dette.