19 svar til dette emnet

[Fridamor]

Jeg er en jente på 19 år som er førstegangsfødene. Og jo nærmere jeg kommer fødsel, jo mer usikker blir jeg på at jeg kommer til å klare det her. Jeg vet ikke hvordan man holder en baby, hvordan man skifter en bleie, hva som er essensielt for en god oppdragelse.... Ingenting vet jeg!

Jeg bor sammen med en kjempe flott gutt på 21 år, som tar livet med ro og ikke stresser ett gram med det som venter oss. Han sier det kommer til å gå bra uansett. Ikke kan han så mye mer enn meg, men han har alltid vært flink til å leke med barn og forstår seg på de, så han er nok mer på den at "Det går bra, vi lærer oss det, bla bla.."

Men noen kvelder får jeg ikke sove, fordi jeg engster meg sånn. Har en søster som er 10 år eldre, som fikk barn nå 1. august. Jeg føler alle sammenligner oss og jeg er redd at jeg skal bli den "dårlige moren" iforhold til hun. At alle kommer til å bruke oss som eksempler på at man bør vente med å få barn, fordi "hun ene søsteren der klarte det jo mye lettere og bedre enn hun andre".......... Søsteren min skal ha tøybleier, bæresjal og alt som hun tror er best, mens jeg er mer på den at "So what? Kanskje jeg bruker bleier som er mer miljøskadelig, men man skal tross alt ikke gjøre det vanskeligere enn det er.. Så lenge barnet ikke lider av det, så er det ikke "feil" på noen måte.."

Noen som har noen hjelpende svar?

[VinterSol+2]

Kjære du!

Først av alt, IKKE sammenlign deg. Du og din søster er ulike mennesker, og det kommer barna deres til å være også!

Man kan planlegge mye, men barnet kommer til å forpurre planene dine likevel, så det å ta det litt som det kommer, er en gpd plan! Se an barnet, se an deg selv, les minst mulig "gode råd" på mammaforum og finn ut hva som fungerer for deg og dere!

Tøybleier er nå en ting, jeg anbefaler det faktisk på det varmeste, -men å bruke engangsbleiee gjør deg ikke til en dårligere mor for det!  De viktigste tingene er at barnet ditt får så mye omsorg og kjærlighet som det har behov for, mat og drikke, -og resten er faktisk bare "ekstrautstyr"


Da jeg fikk førstemann var jeg også ganske ung mor, og brødrene mine som var 7 og 11 år eldre enn meg fikk barn på samme tid. Jeg trodde jeg visste mye om barn og sånn, men fant ut at lite av det jeg hadde tenkt på forhånd stemte med mitt barn og min samvittighet når barnet først var ute. Det rare var at brødrene mine og konene deres stresset mye mer enn meg. De tålte dårligere å være oppe på natta, og trengte mer hjelp... Og dette fikk vi skryt for; "det er en grunn til at man burde få barn ung" sa folk da.

Så klart du klarer mammarollen fint. Dere er jo to om oppaven, og dere kan hjelpe hverandre og diskutere dere frem til gode løsninger for familien deres! For ikke lenge siden var det slettes ikke uvanlig å bli mor på din alder, pg det er jo ingenting som tilsier at ikke du skal klare det like godt som din søster.

Bleieskift, amming, ,, alt det der lærer du, og plutselig er det det naturligste i verden!


Klem til deg!

[Netti***]

Du kommer til å klare det kjempe fint. Ble selv mamma rett etter fylte 20.
Mitt inntrykk er at unge mødre omstiller seg mye lettere.
Du får en god opplæring i skifting på barsel, resten vokser dere og babyen dere til å lære og forstå.

Bæresjal er vel å bra, men ei venninne som er fysioterapeut sier det er drastisk stigning i babyer med nakkeproblemer fordi babyen får en favoritt side og mødre er ikke flink nok å bytte side. I tillegg får de ikke rørt så mye på nakken som de som bæres eller ligger. Så da kan du jo trøste deg med det ;-)

Masse lykke til, går nok kjempe bra. Å husk å ikke sammenligne deg og din søster.

[mamma'n til E]

har ikke lest hva di andre har svara over her, men her skal du få min ærlige mening

bare det at du nå allerede før babyen er kommet bekymrer deg for om du klarer det å om du er i stand til å ta vare på den lille viser at du vil barnes beste og er en omsorgsfull mor
du trenger ikke engste deg for hva andre syns, dette klarer du nok bare bra
å er det ting man lurer på så er helsestasjonen åpen nesten hver dag, og man kan ta en tlf dit

å når det er sakt, så er det vel heller fåtallet som bruker tøybleier vi bruker det ikke i allefall

dette går bra skal du se.... LYKKE TIL

[Mango86]

Om det er noen trøst så er jeg da 7 år eldre enn deg, og jeg føler meg helt "blond". Jeg heller kan ingenting om barneoppdragelse, hvilke bleier som er best, bæresjal. rutiner osv osv. Jeg føler meg super-stressa selv, og har tydeligvis samme type mann som deg "tar det som det kommer, går så bra så..."

Jeg tenker det at i starten går jeg kun for vanlige bleier, så når jeg har blitt trygg på både å være mor og kommer inn i en rutine på hvordan jeg skal ta vare på barnet mitt, DA kan jeg prøve meg på tøybleier, ulike bæresjal osv. Jeg orker ikke bekymre meg for om tøybleien sitter riktig når det er så mye annet en kan fokusere tiden med den lille på!

Lykke til! Jeg prøver å tenke at det sikkert går mye bedre enn forventet

[mamma'n til E]

åjj.. sjekk alle di hehe...
har vist en bra dag i dag hehe

[ÅNA]

Dette går nok heilt fint - kjenner fleire som fekk barn tidlig - som andre her skriv - det er ikkje alderen det kjem an på, men innstillinga.
Det høres også ut som om du og typen har eit svært godt forhold og kan samarbeide og dele på ansvaret - det er vel noko av det viktigste - å stå sammen i last og brast - bli enige underveis, snakk om det som er slitsomt, vanskelig og som de er usikre på - finn løsninger sammen, prøv ut. Finn gode løsninger som fungerer for deke/din familie....dette går nok så bra så bra....
Kjærlighet til barnet og kvarandre, tolmodighet både med kvarandre og med å lære barnet å kjenne er vel det viktigste.
Søk evt råd og hjelp hos jordmor/helsesøster/fastlege ved behov. Ikkje la velmeinte råd gjera deke usikre på om det som de har funne ut fungerer på babyen dekas er galt. Stol på magefølelsen....

De blir nok ein fin, fin familie....lykke til!!!

[Fridamor]

Tusen,tusen,tusen takk for alle svar! Kjenner jeg ble mye tryggere nå Er så glad for at jeg fant det forumet her, så jeg kan skrike ut om alle spørsmål og tanker jeg har, også er det så mange fine og hyggelig svar -og ikke minst fine og hyggelige gravide/mødre!

Sender en klem til dere alle!!!

HI

[Lotta2010x2012]

Jeg var 22 da jeg fikk føstemann, og man kan ikke værken mer eller mindre om man er 19 eller 30, hvis man ikke har noe spes erfaring med barn da. Jeg har aldri vært en barneperson, men atl gikk veldig fint da guttungen kom. Det var liksom ikke vanskelig eller rart å holde han o.l. Det gikk liksom av seg selv. Men når jeg får en liten en i armene nå, som ikke er min egen, så blir jeg helt stiv, og vet nesten ikke hva jeg skal gjøre med "den", hehe.

Jeg lover deg at du kan ta det helt med ro, dette klarer dere begge fint. Og så er du jo utrolig heldig som har en så rolig og fin gutt ved din side:)

Lykke til!!

[SnartMammaTil2:)]

Fridamor skrev 03 august 2012 - 08:45:

Jeg er en jente på 19 år som er førstegangsfødene. Og jo nærmere jeg kommer fødsel, jo mer usikker blir jeg på at jeg kommer til å klare det her. Jeg vet ikke hvordan man holder en baby, hvordan man skifter en bleie, hva som er essensielt for en god oppdragelse.... Ingenting vet jeg!

Jeg bor sammen med en kjempe flott gutt på 21 år, som tar livet med ro og ikke stresser ett gram med det som venter oss. Han sier det kommer til å gå bra uansett. Ikke kan han så mye mer enn meg, men han har alltid vært flink til å leke med barn og forstår seg på de, så han er nok mer på den at "Det går bra, vi lærer oss det, bla bla.."

Men noen kvelder får jeg ikke sove, fordi jeg engster meg sånn. Har en søster som er 10 år eldre, som fikk barn nå 1. august. Jeg føler alle sammenligner oss og jeg er redd at jeg skal bli den "dårlige moren" iforhold til hun. At alle kommer til å bruke oss som eksempler på at man bør vente med å få barn, fordi "hun ene søsteren der klarte det jo mye lettere og bedre enn hun andre".......... Søsteren min skal ha tøybleier, bæresjal og alt som hun tror er best, mens jeg er mer på den at "So what? Kanskje jeg bruker bleier som er mer miljøskadelig, men man skal tross alt ikke gjøre det vanskeligere enn det er.. Så lenge barnet ikke lider av det, så er det ikke "feil" på noen måte.."

Noen som har noen hjelpende svar?

Heihei!
Tenkte å svare litt av egen erfaring.
Jeg ble selv mor som 18 åring og kjenner meg veldig igjen i det du skriver om å ikke kunne skifte, holde baby osv.
Jeg var selv livredd for hvordan jeg skulle kunne bli en mor når jeg ikke kunne de mest grunnleggende tingene.

Sykehusoppholdet for meg var helt JÆVELIG, INGEN hadde fortalt meg om de berømte barseltårene gravide kan oppleve å få. Så jeg låste meg inn på toalettet midt på natta og ringte hylgrinende hjem til barnefaren, var livredd og trodde det var noe galt med meg og følte meg som en dårlig mor!

Jeg gråt myyye og det tok litt tid å venne seg til livet som mamma.
Hadde i tillegg en baby med kolikk

[SnartMammaTil2:)]

SnartMammaTil2:) skrev 03 august 2012 - 19:32:

Fridamor skrev 03 august 2012 - 08:45:

Jeg er en jente på 19 år som er førstegangsfødene. Og jo nærmere jeg kommer fødsel, jo mer usikker blir jeg på at jeg kommer til å klare det her. Jeg vet ikke hvordan man holder en baby, hvordan man skifter en bleie, hva som er essensielt for en god oppdragelse.... Ingenting vet jeg!

Jeg bor sammen med en kjempe flott gutt på 21 år, som tar livet med ro og ikke stresser ett gram med det som venter oss. Han sier det kommer til å gå bra uansett. Ikke kan han så mye mer enn meg, men han har alltid vært flink til å leke med barn og forstår seg på de, så han er nok mer på den at "Det går bra, vi lærer oss det, bla bla.."

Men noen kvelder får jeg ikke sove, fordi jeg engster meg sånn. Har en søster som er 10 år eldre, som fikk barn nå 1. august. Jeg føler alle sammenligner oss og jeg er redd at jeg skal bli den "dårlige moren" iforhold til hun. At alle kommer til å bruke oss som eksempler på at man bør vente med å få barn, fordi "hun ene søsteren der klarte det jo mye lettere og bedre enn hun andre".......... Søsteren min skal ha tøybleier, bæresjal og alt som hun tror er best, mens jeg er mer på den at "So what? Kanskje jeg bruker bleier som er mer miljøskadelig, men man skal tross alt ikke gjøre det vanskeligere enn det er.. Så lenge barnet ikke lider av det, så er det ikke "feil" på noen måte.."

Noen som har noen hjelpende svar?

Heihei!
Tenkte å svare litt av egen erfaring.
Jeg ble selv mor som 18 åring og kjenner meg veldig igjen i det du skriver om å ikke kunne skifte, holde baby osv.
Jeg var selv livredd for hvordan jeg skulle kunne bli en mor når jeg ikke kunne de mest grunnleggende tingene.

Sykehusoppholdet for meg var helt JÆVELIG, INGEN hadde fortalt meg om de berømte barseltårene gravide kan oppleve å få. Så jeg låste meg inn på toalettet midt på natta og ringte hylgrinende hjem til barnefaren, var livredd og trodde det var noe galt med meg og følte meg som en dårlig mor!

Jeg gråt myyye og det tok litt tid å venne seg til livet som mamma.
Hadde i tillegg en baby med kolikk og som var oppe hver time de første 6mnd!

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å være dønn ærlig! men når alt er sakt, når du har fått baby er det som en knapp blir skrudd på. Du skifter bleier som du aldri har gjort noe annet og du blir fylt med en kjærlighet som overvinner alt! Dette kommer du til å klare som en proff, ja det er kanskje skummelt. Men jeg lover deg, det kommer til å kjennes så naturlig ut.

Snakk med søsteren din, del erfaringer med henne. Det gjorde jeg og kom langt med det!

Nå er dette 2år siden og jeg er gravid på ny og er overlykkelig! det ligger i oss som mennesker å takle dette!

Lykke til å gled deg!

[JomfruMarita]

Å du er sÅ god. Bare det at du bekymrer deg forteller meg at du kommer til Å bli en fantastisk mamma.
Ingen vet egentlig hva de skal gjøre med en baby, selv ikke de (som meg) som har barn fra før... Jeg er sikker pÅ at søsteren din er nervøs ogsÅ! Alle barn er forskjellige, og det er bare en ting Å gjøre - vær til stede for barnet ditt. Barn snakker ikke, og du kommer til Å merke at dere fÅr en helt annen mÅte Å kommunisere pÅ. Du vil ofte vite helt av deg selv hva barnet forsøker Å fortelle deg, og hvis ikke mÅ du bare prøve deg frem. Les noen bøker, vær aktiv i din barselgruppe og snakk med folk du stoler pÅ, og sÅ hÅper jeg at du og søsteren din har et sÅpass nært forhold at dere kan snakke med hverandre. Etter min mening er nemlig den aller beste støtten for en førstegangsfødende andre førstegangsfødende, sÅ dette kan potensielt være med pÅ Å føre dere nærmere hverandre.

Lykke til!!! Prøv Å glede deg, det er en fantastisk tid du gÅr i møte

[aug2012]

Kjære deg, gratulerer med barn i magen :-)

Jeg fikk mitt første barn som 21-åring. Jeg visste heller ingenting om barnestell o.l, men alt kom naturlig etterhvert. Alle barn er ulike, og du må hvertfall ikke sammenligne deg og ditt barn med din søster eller andre og deres barn. Det er du og barnets far som kommer til å kjenne barnet best, og dere har derfor all grunn til å stole på at det dere gjør for deres barn er riktig.

La ting komme naturlig til dere, og prøv dere fram de første ukene. Mitt råd er å ikke ta imot for mange velmenende råd fra andre ;-) Da kan du fort bli usikker, og kanskje gi opp noe som funket for dere, fordi at noen andre ga deg et råd som var "myyyye bedre". Vær spesielt obs på at familie og venner ofte kommer med råd. Dette er fordi de kjenner deg godt, og føler at de kan tillate seg å rette på deg. Jeg følte det hvertfall slik, og den erfaringen gjør at jeg kommer til å stole mye mer på meg selv denne gangen. Prøvde mange velmenende råd sist, og det endte med mere kaos enn ro. Det er 9 år siden forrige fødsel, så alt føles nytt for meg og, tross at det er nr 2 :-)

Dersom du lurer på noe, får et barn med kolikk eller andre plager, vil jeg anbefale at du tar kontakt med helsesøster. Der får du et helt nøytralt svar som ikke er sammenlignet med andre familier. Hun har også flere forslag til hva som kan hjelpe, og du slipper å høre kun om den ene tingen som hjalp på hennes barn :-)

En god mor er en trygg mor! En mor som er så trygg at hun søker hjelp dersom hun sliter.
Jeg vil ønske deg og din kjære masse lykke til når dere blir foreldre for første gang. Stol på dere selv, dette er en fantastisk opplevelse :-D

[Scarlette]

Bruk barseloppholde godt, og ingen spm er dumme spm. De er der for å hjelpe. Bruk også helsesøster så mye du kan.  Ingen går inn i mammarollen helt ut av det blå. Det må læres.

Masse lykke til.

[Fridamor]

Tusen takk for alle flotte svar Dere er noen fine damer dere! Kjenner jeg blir tryggere av å lese svarene deres, og vet at man ikke nødvendigvis vet noe mer som 30- åring enn 19- åring. Alt må læres, og føler nå at det kommer til å gå bra. Skal virkelig bruke tiden jeg har igjen godt, og heller glede meg (og ikke klage på ALT AV BABYGREIER SOM Må VASKES........he he)

HI

[vaggle]

kun lest innlegget ditt og ikke svarene vil svare deg  uten innflytelse fra de andre her.. jeg  mener  at det jeg ''leser mellom linjene i spm ditt  viser at du er ei reflektert jente som ikke ønsker annet enn det beste for barnet ditt, og dere ønsker være gode foreldre   og jeg syns det virkerdet  som at du har barnets beste i tankene og tror du kommer til å klare deg helt supert ... alle  må vi ta våre valg  om hvordan vi vil gjøre ting  du tar dine stå ved dem og ikke la noen  søsteren eller andre  snu om dine planer uten  at du selv er enig i hvorfor du skulle gjøre det .. vi alle trenger gode råd av å til men det er du som må velge hvilke råd du skal følge ikke alt passer for deg   ingen kan alt før man har prøvd seg på noe !!! alle har noe å lære ung eller gammel   ønsker deg med dette  en flott opplevelse med fødselen og videre som mor det er fantastisk begge deler  hilsen ei som  stadig gjør feil .. men jeg prøver så godt jeg kan å gjøre rett det er det eneste noen kan forlange!!!!

[Fridamor]

vaggle skrev 04 august 2012 - 15:47:

kun lest innlegget ditt og ikke svarene vil svare deg uten innflytelse fra de andre her.. jeg mener at det jeg ''leser mellom linjene i spm ditt viser at du er ei reflektert jente som ikke ønsker annet enn det beste for barnet ditt, og dere ønsker være gode foreldre og jeg syns det virkerdet som at du har barnets beste i tankene og tror du kommer til å klare deg helt supert ... alle må vi ta våre valg om hvordan vi vil gjøre ting du tar dine stå ved dem og ikke la noen søsteren eller andre snu om dine planer uten at du selv er enig i hvorfor du skulle gjøre det .. vi alle trenger gode råd av å til men det er du som må velge hvilke råd du skal følge ikke alt passer for deg ingen kan alt før man har prøvd seg på noe !!! alle har noe å lære ung eller gammel ønsker deg med dette en flott opplevelse med fødselen og videre som mor det er fantastisk begge deler hilsen ei som stadig gjør feil .. men jeg prøver så godt jeg kan å gjøre rett det er det eneste noen kan forlange!!!!

Tusen takk for veldig fint svar Det er deilig å sitte igjen med troen om at man faktisk KAN klare det, like bra som alle andre, når man bare får varme ord og støtte her inne Gleder meg mer og mer for dagene som går, og tror at jeg kommer til å le litt når jeg ser tilbake på hvor nervøs jeg egentlig var, når bleiestell og alt annet går kjempe lett for seg etterhvert

HI

[Sabrinalill]

Hei Fridamor
Jeg har lest alle svarene du har fått av andre og jeg sier meg enig i det meste! Jeg er helst sikker på at du kommer til å klare deg helt utmerket Alder er ikke det viktigste Ha troen på deg selv og dine instinkter.....Folk kan mene i hytt og pine, men det er du som er mamma til ditt barn og du må gjøre det du selv mener er det beste
Og husk det at det finnes INGEN som er perfekte, vi kan bare gjøre så godt vi kan og lære av de "feil" vi evt gjør! ( og "feile" det gjør vi alle)

ønsker deg lykke til og kos deg masse når du endelig får babyen din i armene

[ÅNA]

Eit lite tips likevel...husk når det gjelder bleieskift på gutter (dersom du får gutt) - pass på at tissen peiker nedover i bleia før du lukker...mindre søl og uhell på den måten...lærte den harde veien sjølv med nr 1 (var då 34 år....og hadde skifta bleier på fleire jentebabyer som tenåring, men var grønn når det gjaldt gutter).

Lærerikt og spennande uansett - eg ler masse kvar dag av storebror som snart får møte lillebror....håpar me...like spennande for oss denne gongen - ingen barn er like...korleis vil det gå med amming, soving og slikt denne gongen....satser på at det går fint sjølvsagt, men ingen garanti...prøver stresse så lite som mulig.

Husk også at dersom du skulle få problemer med amming (som eg og svært mange andre sleit med i starten), be om hjelp snarast! og sjekk evt www.ammehjelpen.no
Viktig å få god hjelp før det blir alvorlige problemer med brystbetennelse, såre pupper, osv.... Eg fekk heldigvis god hjelp på barsel då 1.mann måtte ha lysbehandling pga gulsott - var ei flott jordmor der som uoppfordra tok tak og viste korleis det skulle vera - såg vel at eg sleit.

Reknar med det går fint med deg! Lykke til til både deg og alle andre her inne!

[smilla73]

Hihi, angående tøybleier og bæresjal, jeg var dobbelt så gammel som deg da jeg fikk første barn for to år siden, og har ikke brukt en eneste tøybleie... Egentlig litt dårlig samvittihet for det da, siden jeg er utdannet og jobber med miljøfag. Nå venter jeg snart nestemann og i dag kjøpte jeg bleier str 1 igjen og skjønte virkelig at det nærmer seg, weee...

Bæresjal brukte jeg litt med min eldste og vil bruke det nå også, det er koselig og godt for baby innimellom. Men jeg brukte det ikke så mye som jeg trodde. Jenta var rolig og sov godt for seg selv i seng og vogn, og da er det jo praktisk å kunne ha armene fri uten å bære henne hele tida!

Du kommer til å klare deg supert, masse lykke til :-)