11 svar til dette emnet

[preggy pop]

Å, jeg tenker sÅ forferdelig mye pÅ et barn nummer 3. Jeg har to nydelige unger pÅ 1 og 4. Synes det egentlig er veldig krevende Å ha barn, men ogsÅ fantastisk Å være mor. Jeg har hatt tøffe svangerskap med svært mye kvalme og oppkast, og jeg kjenner at jeg ofte nesten er pÅ felgen fordi jeg er sÅ sliten. Med jobb og alt i tillegg til Å holde styr pÅ alt hjemme. Allikevel slipper ikke tanken pÅ en liten en til, taket...

Noen av dere som kjenner pÅ de samme følelsene - at man egentlig bare er gørrsliten, men allikevel drømmer om en til, pÅ tross av alt det tøffe og fæle med svangerskap etc?

Eller noen av dere som har bevisst valgt Å ha 2 barn?

Eller at dere bevisst har valgt Å fÅ 3...eller flere?

urk urk.

[07&10&13?]

Har det litt på samme måte. Har  gutt på snart 5 og jente på 2. Men har alltid sett for meg 3. Jeg og mannen har vel egentlig blitt enige om å prøve igjen nå, og hjelper veldig at vi er to om det da ønsket om NR.3 er sterkt.    
Mellom mine to har jeg to MA i uke 12, og uke 11. Og hadde for et halvt år siden en exu som endte med ambulanse tur etter en sprukket eggleder og tap av over 2 l blod.  I tillegg har jeg fått tidlig bekkenløsning i begge svangerskap, og svangerskapsforgiftning i begge svangerskapene. Og sist svangerskap fikk jeg prematurt rier i uke 28 hvor jeg fikk drypp i to døgn for å stoppe fødsel.    Men da barna har kommet har alt " strevet" vært verdt det hele.

Har du snakket med mannen din om hvordan du føler det?

Jeg tror ikke jeg hadde følt meg riktig ferdig, hvis jeg ikke tar sjansen på en til. Jeg vet jo ikke om jeg fortsatt kan bli gravid, men lengselen etter en til gjør sjansen verdt å ta for min del

[FireFineTroll]

Jeg har 3 barn, og kan si at hvis du føler deg sliten nå med 2 så burde du vente litt med nr.3. Ikke at det er så veldig mye mer jobb som må gjøres fordi man vasker jo klær, skifter sengetøy og lager mat uansett.  Det jeg mener r at du bør ha overskudd til hvert enkelt barn og gi dem oppmerksomhet.
Du skriver at din yngste er 1år, da kan du fint vente 2år til før du blir gravid.  Da har du sikkert mer overskudd når barna har blitt litt større. Jeg har ihvertfall det og det er 3år og 4år mellom mine barn. Nå er min yngste akkurat fyllt 4år og vi skal prøve å få barn nr.4.
Alt går men man må ha tid og overskudd

[snart3-4-5barnsmor.87]

Hær valgte kroppen for oss, nr 3 er på vei. Gode dager er jeg ikke beskymret, mens Dorlige dager blir jeg nærvøs og gruer meg. Elsker ungene mine over alt. Og dem er bare 3 år og minste på 11 Mnd. Så nærver ja absolutt.

Alt går, men å flytter nærme familien ligger høyt på listen.

Lykke til med valget

[vaggle]

venter nr 4 kunne ikke vært noen av de foruten men etter denne er det stopp!! sliten til tider jada men når jeg ser hvor mye glede de har av hverandre !!!!!!!!!!!!! da kommer jeg fort over et altså!!

[Jentene mine og jeg:)]

Jeg var veldig sliten i småbarnsperioden, og ble lettere irritert på mannen min som maste om å få flere. Aldri mer, sa jeg. Men da minstejenta passerte 3, ble alt mye enklere. Da kjente jeg at jeg fint kunne ha overskudd til et barn til. Det blir nok noe annet å ha kun en liten, i stedet for to på en gang. Nå har du riktignok litt større avstand mellom dine enn jeg hadde, men det kan jo tenkes at du om et par år kjenner at du er klar igjen. Jeg får fire år mellom mine minste. Vi har alltid sagt maks fire, så det spørs om det kanskje kommer enda en om fem-seks år, men det får tiden vise. Kan godt hende det holder med tre.

[Indigo 08-10-13]

Skjønner veldig godt den følelsen! Var en stund i tenkeboksen, men vi ble egentlig aldri klok. Tilslutt tok vi sats og hoppet i det, og nå venter vi nr. 3. Blir ca to år ml hvert barn. Jeg håper bare jeg blir kvitt følelsen år nr. 3 kommer. For fire barn høres litt mye ut;)

[preggy pop]

Takk for fine svar!

Det er nok kanskje redselen for å ikke orke som gjør at jeg tenker så mye på det for tiden, i og med at jeg et sted inni meg kjenner lysten på en til. Ja, til tross for alt. At jeg er litt redd for å ikke orke...noe som jeg egentlig drømmer om.

Ble gravid da eldste var akkurat 2, og kastet opp de neste 5 mnd, så føler jeg egentlig ikke kan si hvordan det er å ha "vanlig" familieliv med litt eldre barn i hus. Da var det unntakstilstand. Kjenner jo det er fint med 4-åringen og selvstenigheten hans. Så et godt poeng å huske på at det ikke Må være kortere tid mellom ungene enn f.eks 4 år.

Mannen er skeptisk til et barn til, iallfall slik han tenker nå. Mest på grunn av helhetssituasjonen akkurat nå. Vi har begge jobber som krever mye av oss og har til gode å sove skikkelig godt.

Godt å sette ord på noen tanker.

OG JA - ha overskudd til de to fantastiske små som vi allerede har!!! VIKTIG POENG!!!!

Rart hva som instinktivt finnes i oss - at vi går på flere runder med svangerskap til tross for oppkast, bekkenløsning og søvnmangel. Det er jammen et fasinerende sterk instinkt!!

Kanskje ikke så dumt med litt mer kjærestetid med mannen heller, før en evt ny gradivitet...

[gravid me nr 8 :-)]

Herlighet,da skal ikke jeg si hvilket nr jeg venter nå hehe....

[kaklemor]

Vi venter nr to nå og det blir da 15/16 mnd mellom guttene

Jeg har alltid sett for meg tre barn, men nå i det siste så er jeg blitt fornøyd med tanken på to barn

Men, hvem vet om 6-7 år

[~HelenMarie+3jenter~]

Eg har alltid hatt lyst på 3-4 barn, men mine to første svangerskap var prega av kvalme og oppkast. Fekk to jenter med tre års mellomrom.
Når eg gjekk med nr 2 måtte eg få hjelp for å klare kvardagen med nr 1. (Har ein mann som jobber i reiseturnus).
Så etter nr 2 satte eg stopper fordi eg ikkje ville risikere å bli sånn fleire gangar. Syns ikkje det var rettferdig for dei to eg allereie hadde, og eg var tross alt velsigna med to flotte, friske barn.

Men så.... pplutselig var dei 7 og 4 år gamle og hadde faste oppgaver i huset og styrte seg sjøl og var blitt så store. Då kom spørsmålet opp igjen. Vi vart einige om å ta pause fra prevensjonen i 3 måneder og la skjebnen avgjøre. Og her sitter eg med ei jente som er 8 dager gammel ).
Var nesten like dårlig den her gangen, men kvardagen gjekk bedre allikavel fordi eg ikkje hadde barn som trang hjelp med påkledning eller bleieskift e.l. Og det gjorde underverker. Eg klarte å følge opp det som måtte følgast opp av lekser, vennebesøk, speider osv. Vart mykje sjukemeldt, men det er ein pris eg glatt betaler for eit sånt mirakel! Klarte å gå ein del i gradert, og var veldig glad for dei timar og dagar eg holdt meg i arbeid.
Eg vil, som mange andre over, heller anbefale deg å vente eit par år. Kan hende lysta blir sterkere, og kan hende den roer seg. Alle har dei bølgedalane der, men kvardagen skal tross alt fungere, og alle skal bli sett og hørt.

[Tredjemann på vei :D]

Jeg føler meg overhodet ikke ferdig med å få barn enda! Har to barn på 6,5 og 4 år. Vi SKAL ha minst ett barn til, men ingen av oss er helt klare for det enda. Dvs. jeg veksler mellom å være helt klar og å nekte for å få flere:-p
Mitt siste svangerskap var kjempetungt med kvalme frem til uke 20 og bekkensmerter fra uke 10 ca. I tillegg har begge mine vært veldig urolige som babyer, og jeg sliter per dags dato med å få sove hvis jeg er stresset e.l., så akkurat søvnløse netter er noe jeg ikke ønsker meg enda;-)

Men jeg tenker at det skal ikke bli mer enn maks 6 år mellom de to yngste, så innen våren 2013 skal jeg ha blitt gravid:-)