Jeg er nå gravid for 3 gang, har tre tette fra før, en også tvillinger. Nå er tvillingene 3 år, så da ville vi prøve og få en liten en til... sistemann for oss. Men nå sitter jeg her, 8 uker på vei, full av hormoner, kvalme og trøtthet. Tenker: hva i h.... driver vi med?? kommer dette til å gå bra? hva kommer mamma til å si??? fire barn liksom? er skitnervøs for hva andre kommer til å si om dette å få fire barn. Så irriterer det meg også da, at jeg bryr meg så mye om hva andre kommer til å si..... men jeg klarer liksom ikke helt å la være det heller.
Men har rett og slett fått kalde føtter, selv om det var planlagt, jeg gledet meg over å prøve, mannen min er super positiv... men likevel ødelegger jeg for meg selv med all denne negativiteten. Har utrolig vonde tanker og følelser om dagen. Når jeg står opp, gleder jeg meg til å legge meg igjen til kvelden.
Noen andre som har kjent på disse følelsene??
Dere med fler enn 2 barn!
Opprettet av
snartvoksen
, juli 31 2012 09:40
10 svar til dette emnet
#1
Skrevet 31 juli 2012 - 09:40
Snarvei til forumene
Annonsebilag
Annonsebilag
#2
Skrevet 31 juli 2012 - 09:51
Jeg venter min første, så jeg kan ikke helt svare på det du spør om. Sender deg en god klem. Om noen måneder har du et lite menneske du aldri kunnentenke deg å leve uten. Det ordner seg.
#3
Skrevet 31 juli 2012 - 10:03
Forventningsfull med spire skrev 31 juli 2012 - 09:51:
Jeg venter min første, så jeg kan ikke helt svare på det du spør om. Sender deg en god klem. Om noen måneder har du et lite menneske du aldri kunnentenke deg å leve uten. Det ordner seg.
Noen ganger er det enkleste svaret det mest trøstende! Tusen takk!:-)
#4 Gjest_Baby♡Lykke_*
Skrevet 31 juli 2012 - 10:04
Jeg har 3 barn selv, og kan godt tenke meg å prøve på nr. 4 om en god stund til.
Jeg tror det vil gå bra for dere. Du har jo en mann som er positiv til det også.
Klart det er mye arbeid. Slik jeg ser det, er det mye arbeid nå, men barna vil jo vokse ut av rede en gang. Mye glede med å ha flere søsken. Krangel også, men da får de øvd seg på konflikter.
De får god sosial trening med å være flere søsken. Mange fordeler.
Skjønner det kan være slitsomt å være gravid med 3 barn. Det er en periode. Etterpå får du den fineste gave det er mulig å få. å bli mamma er det mest vidunderlige som fins.
Gratulerer med spire i magen!
Jeg tror det vil gå bra for dere. Du har jo en mann som er positiv til det også.
Klart det er mye arbeid. Slik jeg ser det, er det mye arbeid nå, men barna vil jo vokse ut av rede en gang. Mye glede med å ha flere søsken. Krangel også, men da får de øvd seg på konflikter.
De får god sosial trening med å være flere søsken. Mange fordeler.
Skjønner det kan være slitsomt å være gravid med 3 barn. Det er en periode. Etterpå får du den fineste gave det er mulig å få. å bli mamma er det mest vidunderlige som fins.
Gratulerer med spire i magen!
#5
Skrevet 31 juli 2012 - 10:09
Venter selv nr 3. Jeg fikk et aldrig så lite panikk anfall da jeg oppdaget dette. For jeg begynner i ny jobb, da jeg er 12 uker på vei. Og guttene mine er 3 år og 3 uker, og en på 11 Mnd i morgen. Så jeg bør virkelig tatt på sengen. Mannens familie får ikke vite noe, da jeg ikke takler negative bemerkninger nå. Min nærmeste tok det flott og gleder seg over det hele. Er bare 9+4 og spyr som en gris. Ser ikke helt hvordan jeg skal klare dette som formen er nå, men pappan er hjemme og får dra sin del av lasset.
Vi angrer ikke på barna vi får, om noen Mnd skjønner vi nok ikke hvorfor man fikk slike tanker engang. Det ordner seg :-)
Jeg så ikke for meg livet som 3 barnsmor, med( panikk angst syk) mann. Men alt kan ikke kontrolleres. Og så lenge man vil selv,går alt bra :-)
Et lite sjokk blir det nok, men hva så. Det er deres liv!
Lykke til :-)
Vi angrer ikke på barna vi får, om noen Mnd skjønner vi nok ikke hvorfor man fikk slike tanker engang. Det ordner seg :-)
Jeg så ikke for meg livet som 3 barnsmor, med( panikk angst syk) mann. Men alt kan ikke kontrolleres. Og så lenge man vil selv,går alt bra :-)
Et lite sjokk blir det nok, men hva så. Det er deres liv!
Lykke til :-)
#6
Skrevet 31 juli 2012 - 10:17
Å, som jeg kjenner meg i gjen i dette. Venter min tredje nÅ (16 uker), og fikk kjempeangst da jeg var omtrent like langt pÅ vei som du er nÅ. Da var jeg ogsÅ veldig kvalm, trøtt og sliten. Og jeg skjønte ikke at jeg hadde fÅtt for meg at dette var noen god idé OVERHODET...
SÅ var jeg pÅ tidlig ultralyd i uke 12 og fikk seg det lille mennesket. Det var bare sÅ utrolig rørende! FÅr tÅrer i øynene bare av Å tenke pÅ det nÅ.
Husk at du er i en periode av svangerskapet som er ganske tøff, og det gjør deg sÅrbar for alle negative tanker. Men det blir bedre! Og du vil ikke angre.
SÅ var jeg pÅ tidlig ultralyd i uke 12 og fikk seg det lille mennesket. Det var bare sÅ utrolig rørende! FÅr tÅrer i øynene bare av Å tenke pÅ det nÅ.
Husk at du er i en periode av svangerskapet som er ganske tøff, og det gjør deg sÅrbar for alle negative tanker. Men det blir bedre! Og du vil ikke angre.
#7
Skrevet 31 juli 2012 - 11:14
Jeg er gravid med vårt 4.barn, uplanlagt her, og er nå 14+5. Vi har 3 tette barn så denne graviditeten tok oss litt på senga. Har slitt masse med negative tanker og følelser, men det har gradvis begynt å jevne seg ut og jeg har faktisk begynt å glede meg tross garantert negative meninger fra familiene våre. Det blir nok bedre utover i svangerskapet, det tror jeg i hvert fall :-) jeg begynte å tenke litt mer positivt da jeg så den lille på ultralyd i uke 10 :-)
#8
Skrevet 31 juli 2012 - 12:09
Det er så godt å lese om andre som også har det slik! Takk for at dere tok dere tid til å svare meg, trenger så å høre at det ikke bare er meg ( selv om jeg egentlig viste det, men likevel...) Gruer meg så til å fortelle det til familien, så jeg kommer nok til å vente en stund til, håper hormonene roer seg litt så jeg blitt mer stabil. Skal på ultralyd i uke 11, gleder/gruer meg til det. Siden jeg har tvillinger fra før ligger det en liten uro der som jeg gjerne vil ha bort. For å være ærlig ønsker jeg ikke tvillinger en gang til... men men man tar det man får, så blir det sikkert bra det også:-)
#9
Skrevet 31 juli 2012 - 13:00
Storkoser meg med nr.4 som nå er 7 uker gammel
Har bare fått positive reaksjoner mens jeg var gravid! Gled deg!
#10
Skrevet 31 juli 2012 - 21:07
Vi har akkurat fått vår første, så har ingen erfaring, men jeg ønsker meg en stor familie. Gjerne 3-4 barn
Sambo har begynt å skjønne at vi skal ha ihvertfall 3, så får jeg jobbe litt med å overtale til fler hvis det blir aktuelt 
Synes dere er tøffe jeg! Og synes det er fælt at man skal være redd for hva andre mener om det valget. Tenk så moro det blir for barna
Og dere har jo storesøsken nå som etter hvert blir mer selvstendige, og kan hjelpe til hjemme. Kos deg med graviditeten, og masse lykke til
Synes dere er tøffe jeg! Og synes det er fælt at man skal være redd for hva andre mener om det valget. Tenk så moro det blir for barna
#11
Skrevet 31 juli 2012 - 22:25
Hei du 
Jeg venter nr.3 om 15 uker og denne er temmelig planlagt....må ha ivf for å få barn og har hatt totalt 16 forsøk for å få mine snart 3 barn.
Har en på snart 5 år og en på 18mnd og vi gleder oss stort til siste minsten kommer
Men likevel......selvvalgt er velvalgt, men så kommer følelsen. Litt sånn "hjelp".......trett og sliten også kommer nr.3????? Våkner enkelte dager og lurer seriøst på hva jeg har gjort? Hvordan kunne jeg gå og bli gravid en 3dje gang? Jeg er jo så trett, hormonell og sur..... Men, så kjenner jeg plutselig sprak fra lille vennen og tankene er borte som dugg for solen - fantastisk!! Husk at alt som er nytt er både spennende og skremmende. Det vil komme positive og negative tanker. For dette er jo nytt for deg, det blir jo nytt for deg å være 4 barnsmamma - men det kommer til å gå så bra! Klarer du tre, så klarer du fire.
Og IKKE bry deg om hva andre mener eller synser.....hva har de med det? Dette er ditt liv og du må leve det slik du vil. Tenk om du skulle fått antall barn etter andres meninger? Det er jo du og din familie som skal ta seg av denne siste minste - ikke noen andre.
Kose deg med magen og nyt tiiden fremover. Det kommer til å bli magisk
Jeg venter nr.3 om 15 uker og denne er temmelig planlagt....må ha ivf for å få barn og har hatt totalt 16 forsøk for å få mine snart 3 barn.
Har en på snart 5 år og en på 18mnd og vi gleder oss stort til siste minsten kommer
Men likevel......selvvalgt er velvalgt, men så kommer følelsen. Litt sånn "hjelp".......trett og sliten også kommer nr.3????? Våkner enkelte dager og lurer seriøst på hva jeg har gjort? Hvordan kunne jeg gå og bli gravid en 3dje gang? Jeg er jo så trett, hormonell og sur..... Men, så kjenner jeg plutselig sprak fra lille vennen og tankene er borte som dugg for solen - fantastisk!! Husk at alt som er nytt er både spennende og skremmende. Det vil komme positive og negative tanker. For dette er jo nytt for deg, det blir jo nytt for deg å være 4 barnsmamma - men det kommer til å gå så bra! Klarer du tre, så klarer du fire.
Og IKKE bry deg om hva andre mener eller synser.....hva har de med det? Dette er ditt liv og du må leve det slik du vil. Tenk om du skulle fått antall barn etter andres meninger? Det er jo du og din familie som skal ta seg av denne siste minste - ikke noen andre.
Kose deg med magen og nyt tiiden fremover. Det kommer til å bli magisk

