Gå til innhold

Hvordan vet man om man er ferdig med barn da??


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Dette gnager meg innvendig altså...

 

For noen mndr siden så var jeg så klar for 3.mann. Alt var timet og tilrettelagt, planen var klar. Så kom en periode hvor de 2 jeg har fra før krangler så busta fyker hele dagen, eldste sutrer og hyler og griner hele dagen, og minsten blir sur om ikke mitt svar alltid er ja....

 

Minsten blir snart 5, så han er jo blitt så stor. En baby til?? Minsten har akkurat slutta med nattbleie (treg ja) så jeg har hatt bleiebarn i 9 år... Også skal jeg gå på med enda flere år??

 

Eldste skreik hele natta og sov ikke før hu var 3. Skal jeg gjennom det igjen??

 

Samtidig så kjenner jeg at jeg ikke er ferdig... Men når er nok nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Filifjonka

For min del bare visste jeg det - nå er jeg ferdig med å få barn. Det var en slags indre visshet, den kom allerede da mitt tredje barn var nyfødt faktisk. Jeg visste at dette var siste gangen, siste babyen, siste fødsel.

 

Mannen min var enig, heldigvis.

 

Vi har også stor aldersforskjell på barna, så jeg var barnehagemor i 15 år, jeg hadde bleiebarn spredt over en lang periode, jeg har hatt både små og store barn samtidig.

 

Nok er nok når du og mannen synes at det er nok :) . Ingen andre kan bestemme det for dere. Det er bare du og han som kan avgjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du innerst inne vet når du er ferdig jeg.

Hva tenker du når du ser noen med baby, misunnelig på de eller tenker du takk og pris for at det ikke er meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gnager meg innvendig altså... For noen mndr siden så var jeg så klar for 3.mann. Alt var timet og tilrettelagt, planen var klar. Så kom en periode hvor de 2 jeg har fra før krangler så busta fyker hele dagen, eldste sutrer og hyler og griner hele dagen, og minsten blir sur om ikke mitt svar alltid er ja.... Minsten blir snart 5, så han er jo blitt så stor. En baby til?? Minsten har akkurat slutta med nattbleie (treg ja) så jeg har hatt bleiebarn i 9 år... Også skal jeg gå på med enda flere år?? Eldste skreik hele natta og sov ikke før hu var 3. Skal jeg gjennom det igjen?? Samtidig så kjenner jeg at jeg ikke er ferdig... Men når er nok nok?

 

Jeg var helt ferdig med å få barn. Plutselig, etter 3,5 år dukket lysten til å få en attpåklatt opp, så den ventes om en stund. Gruer meg til å starte opp igjen med våkenetter ettersom minsten nå har hatt store problemer med å sove. Jeg har alltid hatt lyst på unger i partall, spesielt nå når det blir avstand mellom to og tre, men kan godt hende det holder med tre likevel. Vet bare at mer enn fire blir uaktuelt uansett. Vokste opp i en flokk på 6 selv, og følte meg ofte litt usynlig. Samtidig er det greit å ha søsken som voksen. Det er liksom alltid noen å ringe til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit at jeg ikke skal ha flere, når jeg ser gravide tenker jeg: stakkars deg. Hjernen og hjertet mitt mener at et barn er nok. Jeg er virkelig helt ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde tilbakevendende mareritt om at jeg var gravid med barn nr 4.

for hver milepæl nr 3 når, kjenner jeg gleden over at han vokser og blir større.

 

nå har jeg fått 3 barn som har slitt med mye sykdom på hver sin måte, og pga dette ikke hatt god nattesøvn før rundt 3 års alder. Mannen er i tillegg blitt kronisk syk.

Nå skal jeg ta vare på og nyte det jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for svar!

 

Nei, det er vanskelig. Jeg var som sagt veldig klar en lang periode, men etter denne sommeren innser jeg vel at det holder med 2... Kanskje....

Jeg kan se babyer og tenke at det er kos, samtidig som jeg er sjeleglad for at det ikke er min når den hyler som besatt.

 

Det er litt nå eller aldri for mannen sin del. Han vil gjerne ha fler, men er også fornøyd med de vi har (Bare den ene er hans).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte selv at jeg var ferdig etter fødsel nr. to... Visste uansett at mannen ikke ville ha fler...

 

Senere ble jeg helt sikker... nå når jeg ser en som er gravid tenker jeg bare: glad det ikke er meg, og når jeg ser små babyer syns jeg de er veldig søte, men får ikke lenger sug i magen og "lengsel i hjertet".

 

Er glad jeg føler det sånn nå - husker godt hvordan det var å lengte etter et barn til etter førstemann - måtte gå noen runder med mannen, og når vi bestemte oss tok det også litt tid... tror det er vanskelig å slå seg helt til ro med de man her om man fortsatt har den lengselen i seg...

 

Men det er jo uansett ingen selvfølge å få barn, det er jo mange som ikke kan få mer enn ett barn - noen kan ikke få barn... og de må jo finne en måtte å leve med denne lengselen på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...