11 svar til dette emnet

[jordmormatjabor]

Hei dere:) Jeg er jordmorstudent til høsten og gleder meg stort til dette!
Ser at mange kvier seg for å ha studenter med på fødselen. Hva tenker dere egentlig om dette? Kunne trengt noen gode råd fra dere som snart skal føde:)
Jeg har ingen barn selv av grunner som jeg desverre ikke rår over... Hva vil være betryggende for dere å høre fra jordmorstudenten? Tar i mot alt av meninger med takk:)

[*hopeful87* gutt '10 +spire]

Jeg var så heldig å få ha ei jordmorstudent hos meg under forrige fødsel. Og hadde det ikke vært for hu så hadde nok opplevelsen av det hele ikke blitt så god som den ble. Hu hadde tid til å være hos oss hele tia, og forklarte hva som kom til å skje (fikk feber så måtte få AB). Fødselen var tramautisk pga mislykka vacum, så det ble tang i sectio beredskap nede på operasjon. Vi følte oss skikkelig ivaretatt tross alt kaoset som oppstod, takket være henne! :-D
Denne gangen blir det planlagt KS, men hadde jeg skulle født normalt hadde jeg ikke nølt et sekund om jeg fikk mulighet til å ha en student der!

[Lykkelig_4♥♥♥♥]

Hei!
Jeg er selv sykepleier, og vet at studenter også må få lære. Allikevel har jeg ved mine to siste fødsler konsekvent nektet å ha med studenter og hospitanter. Dette har mye å gjøre med den sårbare situasjonen en fødsel er, og man ønsker erfaring og trygghet. Ved min første, svært traumatiske, fødsel, presterte de å dra inn en student helt på slutten. Jeg ble ikke spurt, og hun tok ikke en gang å introduserte seg!
Jeg hadde hatt flere døgn siden vannavgang, med rier som kom og gikk... var utslitt! Med syntocinondrypp og epidural skulle jeg endelig presse... Denne fintfølende studenten stilte seg simpelthen opp og stirret meg åpenlyst mellom beina! Ikke snakk om å stå diskret på siden! Barnet ble stresset, og det endte med en traumatisk vakumforløsning, hvor jeg revnet massivt. Studenten stod hele tiden å glodde, med åpen munn, tydeligvis sjokkert!
Vet det finnes flinke studenter! Som sykepleier var jeg også med på utallige fødsler på gamle Rikshospitalet. MEN, jeg spurte alltid, introduserte meg, og hadde en funksjon, eller holdt meg i bakgrunnen...
Denne elendige opplevelsen med studenten, har gjort at jeg har NEKTET å ha noen som ikke har lang erfaring, og beholder roen... Ingen som skal se på... Er ikke underholdning å føde! Vil ha færrest mulig der! Derfor kommer jeg også til å nekte ved fødsel nummer 4.... Men ta det med ro, det finnes sikkert andre fødende som er snillere enn meg... Det beste rådet jeg kan gi deg, er å bygge opp tillit til den fødende underveis! Start tidlig i forløpet, gi varmeposer, isvann...  Lykke til med en flott utdannelse!

[Desemberprins kom 20des :)]

Jeg var så uheldig å ha en jm student som den siste av 3 under første fødsel.......Hun kunne forsvinne i lengre perioder for å finne leppebomade, vann eller noe annet som vi sa at vi ikke trengte, var veldig upersonlig og når morkaken min satt fast så dro hun i navlesnoren slik at den røyk og måtte tilkalle overlege for å fjerne denne "manuelt". Så i papirene etterpå skrev hun at hun IKKE hadde dratt i den......

Så mitt beste tips er å være personlig, ikke stikk av og vær ærlig;)

[maryM]

Hadde med barnepleierstudent og (etterhvert to) legestudent(er).
Syntes dette var helt uproblematisk. De holdt seg sånn sett i bakgrunnen. Småpratet litt når jeg ikke hadde veer men hadde jo mannen min der så ville ikke ha andre til å dille rundt for meg.
Jm spurte meg på forhånd om det var ok, og de kom inn og fortalte hvem de var. Sånn sett følte jeg meg heller mer ivaretatt når det var så mange mennesker der
Tror det er viktig at du opptrer rolig og kanskje ikke spør så mye? Var med på en ul der det var student en gang og forstår at de må spør for å lære, men det er jo tross alt pasienten som skal være i hovedfokus. Da kan man heller notere litt og spørre jm i ettertid eller når ikke pasienten trenger jm selv.

[vårsol73]

Jeg hadde jordmorstudent under min forrige fødsel. Studenten var den eneste jeg snakket med på telefon hjemme, og jeg ble rådet til å vente lenge hjemme for dette kunne ta tid siden jeg var førstegangsfødende. Studenten var også den eneste som møtte meg da jeg kom på sykehuset, på grunn av sykdom i personalet. Hun var utrolig usikker, satt og stilte meg masse sprørsmål fra et skjema, uten å gjøre noen undersøkelse. Det var jeg som måtte få henne til å sjekke hvor stor åpning jeg hadde. Hadde da full åpning, og fikk rett etter på pressrier. resultat: Masse revning, en marerittaktig fødsel uten noen form for smertestillende. Først akkurat under forløsningen kom det mer erfarne jordmødre.

Denne gang blir det keisersnitt... aldri mer student.

Understreker at jeg ikke anklager studenten for dette, hun gjorde sikkert sitt beste. Men, hvis man er student er det viktig at man ikke føler seg presset til å ta på seg oppgaver man egentlig ikke er moden for å gjøre alene, og at man hele tiden har annet personell med seg.

[Tredjemann på vei :D]

Jeg har veldig positiv erfaring med å ha jm.student tilstede under fødsel! Sist ble jeg spurt om det var greit med en gang jeg kom inn på fødestua, noe jeg sa ja til. Hun presenterte seg og var tilstede hele tiden, eller i hvert fall så ofte vi hadde behov for det. Hun hadde ingen barn selv. Men det aller beste med den studenten var at hun skrøt sånn av meg hele tiden! Det var så hyggelig å få skryt for at jeg var så rolig og pustet så bra osv. Det ga meg ekstra motivasjon:-)
Jordmor var også veldig hyggelig og tok ansvar for det viktigste under fødselen (dvs. egentlig husker jeg ikke hvem som gjorde hva på slutten, men det fungerte veldig fint!)
Skal sies at mine fødsler begge har vært veldig greie og ukompliserte, slik at jeg overhodet ikke var noen vanskelig sak for jordmor og jm.student;-) Men studentene har jo behov for å få erfaring med både enkle og vanskelige fødsler.

Det viktigste du kan gjøre er:
- å komme inn tidlig i fødselsforløpet slik at du får hilst og presentert deg godt før de verste smertene setter inn.
- ha god tid og vis at du er der for den fødende (og pappaen e.l.)
- skryt masse av den fødende både før og etter selve fødselen!
- si noe pent om den nyfødte (det gjør foreldrene stolte!)

[tre håpefulle]

Jeg er seykepleier og vet selv hvor viktig det er å få lov å trene seg. Jeg hadde noen under opplæring ved første fødsel, men det var jordmoren som hadde hovedansvar da han var prematur.

Fødsel nummer to sa jeg ja til at en student kunne være med og ha ansvar. Kjemien oss i mellom var ikke av de beste, men det var på grunn av personlighet og ikke at hun var student. =)

Fødselen min varte under to timer, og jeg klarte å bli irritert på henne flere ganger i måten hun snakket til meg på. Litt barnslig talemåte kanskje.. I tillegg trykket hun meg på magen hele tiden når jeg hadde rier. I starten lot jeg av høffelighet, henne gjøre det, selv om det gjorde smertene verre og jeg ville ha fred. Men når det åpnet seg mer og smertene ble verre så kastet jeg hånden hennes bort.. ;p

Jenta mi kom ut med ene hånden ved siden av hodet, så der revnet jeg. Siden hun var jordmorstudent fikk hun ikke sette bedøvelsen, så mens hun ventet begynte hun å "grave" nedi der for å se hvor mye hun måtte sy, FøR jeg fikk bedøvelse. Dette syns jeg var unødvendig, for du er jo litt sår etter fødsel og med en slik rift. Jeg sa da i fra at jeg ønsket hun ventet til etter bedøvelsen var satt. - Jeg må bare se hvor mye, begynte hun. "Nei, du venter til bedøvelsen er satt", sa jeg. Dette mener jeg hun burde klare tenke selv, og ikke "ødelegge" en fin fødselsopplevelse med å lage unødige smerter i ettertid!

Jeg blødde mye etter fødselen, og hun måtte tamponere mye for å klare se hvor hun sydde. Dette resulterte i at en stor koagel dannet propp, noe som kunne få det til å se ut som blodet hadde stoppet da hun fjernet tampongene. Da jeg skulle stå opp en stund senere, holdt jeg på å deise i bakken. Livmoren hadde da fylt seg med blod, og det fylte et bekken da jordmoren trykket meg på magen.
Har i ettertid funnet ut at denne blødningen også kunne vært unngått, siden jeg hadde uregelmessige rier hele fødselen, og de trodde jeg måtte på drypp for å få effektivisering av riene. Men en halv time med uregelmessige rier hadde 10 cm åpning og de ble veldig overrasket. Har fått vite i ettertid at det er vanlig at livmoren bløder om en ikke har effektive rier. Dette tenker jeg også de burde tenkt på da de ikke fikk til å sy meg fordi blodet rant slik, og de visste at jeg bare hadde hatt uregelmessige rier.

Dette er jo ikke jordmorstudenten sin feil, men jordmoren som var der, som absolutt burde være mer ansvarbevisst..

Jeg tror nok en jordmorstudent er like og kanskje mer omsorgsfull og immøtekommende som erfarne jordmødre. Om kjemien hadde vært bedre, så hadde jeg ikke hatt i mot å hatt en jordmorstudent igjen. =)

[jordmormatjabor]

Takk for svar:) Hyggelig at dere er så ærlige her:) Har tenkt mye på hvordan jeg vil bli tatt i mot av fødende. Vi er jo alle så forskjellige, så det er jo ingen selvfølge at man finner kjemien.

Tar gjerne i mot flere råd fra dere:)

[Roselilly]

Jeg har ikke født, men har vært med på fødsel som student (annen helseutdannelse). Da var foreldrene forespurt på forhånd og hadde gitt sin tillatelse. De hentet meg da det var ca en time igjen av fødselen. Jeg hilste på mor og far, og jordmødrene hadde en stol klar som jeg kunne sitte i deler av tiden, samt at jeg kunne stå og se. Men fikk beskjed om å ikke stå helt inni sengen, men holde litt avstand og være diskre tilstede.
Dette fungerte fint, jeg fikk sett alt. Det var også en forholdsvis enkel fødsel.

I etterkant fulgte jeg opp moren på avdeling, og hun sa at hun ikke en gang husket at jeg var der - selv om hun hadde hilst på meg og ønsket meg "velkommen til showet"

Jeg har to helseutdanninger hvor jeg har vært i læreposisjon slik du skal til høsten. Mitt råd er å holde deg litt i bakgrunn til å begynne med. Husk at pasienten er i fokus og det meste av kommunikasjon skal være mellom pasient og den som har ansvar. Etter hvert begynner du å kunne se an pasientene og kan kommunisere direkte med pasientene også, men se veldig an pasientene. De er i en sårbar posisjon, og det er viktig at du ikke gjør noe som gjør at de føler seg mindre trygg. Det kan også være ok å avtale på forhånd med den som har ansvar hvor mye som det evt er greit å spørre. Men to situasjoner er aldri like. Jeg hadde av og til avtalt at jeg kunne spørre, men når alt kom til alt så ble ikke situasjonen slik, og da må man se an situasjonen og handle deretter. De som er mer fokusert på sin egen læring overser ofte slike ting. Andre ganger kan du oppleve at det er ok å spørre mer enn avtalt, og at pasienten også oppfordrer til det. Avtal gjerne med den som veileder deg/har ansvaret for fødselen at dere tar en oppsummering i ettertid. Jeg så ofte i mine praksiser at av og til var det bedre å spørre dagen etterpå når man hadde fått tid til å fordøye ting litt, kanskje lest litt på temaet også, før vi pratet sammen.

Sett grenser for deg selv, dvs gi klar beskjed til de som sitter med ansvaret for hva du føler deg trygg på og hva du ikke er komfortabel med. Er du i minste tvil spør du - heller spør to ganger for mye enn en for lite. Dette er spesielt viktig når du selv skal få mer og mer ansvar. Du kan godt formidle trygghet til pasienten selv om du ikke vet noe - hvis du sier at "dette må jeg faktisk spørre om/vent litt, så skal vi finne ut av dette, for dette er jeg ikke helt sikker på". Selv om du sier du ikke vet så formidler du likevel sikkerhet, fordi pasienten forstår at du vet dine grenser og ikke tar noen sjanser med h*n. ærlighet og ydmykhet belønnes i sånne situasjoner nesten alltid med tillit. Dette krever selvfølgelig at den som har ansvaret er i umiddelbar nærhet (naborom, vaktrom) og har mulighet til å svare/komme inn når du har behov for det.

Vær ydmyk i situasjonen og vær obs ditt eget kroppsspråk. Ikke slik som en fortalte - at studenten hadde stått og sett sjokkert ut og måpet. Det er viktig å holde masken om noe uforutsett eller spesielt skjer, være til stede, men ikke vise stress for tydelig. Vær til stede og vær det på en oppriktig omsorgsfull måte samtidig som du beholder din faglige "distanse". Man trenger ikke være distansert selv om man er nær og personlig - en balansegang det der, som gjerne kommer mer med erfaring også. For noen er det også mer naturlig enn for andre.

Masse lykke til med resten av utdannelsen din!!!

[VinterSol+2]

Jeg vil generelt ikke forstyrres når jeg føder jeg, så derfor vil jeg ikke ha så mye folk tilstede.

Det sagt, så planlegger vi hjemmefødsel nå, og jeg har invitert en god kamerat som er sykepleier til å være med. Dette fordi han vurderer jordmorutdanning videre. Men dersom det blir for mange folk, ber jeg han gå igjen;)

Selv setter jeg pris på nøktern informasjon underveis hvis det er noe, samt skryt! Skryt er viktig når man jobber så hardt som i fødsel :-)

[1påjord1ihimmelen1imagen]

Jeg hadde ikke hatt noe problem med å ha med student på fødselen, rett og slett fordi jeg forsvinner inn i min egen verden når fødselen begynner å dra seg til..
Jeg pleier faktisk ikke å huske jordmødrene heller(jeg har lange fødsler, mange jordmødre innom )
Men, når det er sagt så trenger jeg at det er ei erfaren jordmor tilstede, så jeg er helt sikker på at det ikke blir noe kluss og feil i kommunikasjon osv. Men dette er på grunn av min andre fødsel, da jenta vår døde en måned før termin. Har termin i oktober nå og det viktigste av alt er jo at riktige beslutninger blir tatt under fødsel, at jeg føler meg trygg både på at jeg blir godt ivaretatt og at det lille livet i magen blir passet veldig godt på.

Og en annen ting er jo selvfølgelig å ha lest journalen veldig godt. Det har de heldigvis vært veldig flinke til når jeg har født. Jeg har veldig skrekk for keisersnitt, så når min første fødsel drøyde ut diskuterte de keisersnitt ute, og da jeg plutselig fikk full åpning og alt var klart, sa de at hvis det var noe som trengtes nå så var det evt. bare tang eller vakuum. Jeg var jo i min egen verden, så det hørtes jo helt greit ut for meg, hadde de derimot nevnt sectio/keisersnitt, så kunne jeg jo muligens blitt noe hysterisk hvis jeg ikke hadde fått med meg hele setningen.
Jeg ble ihvertfall veldig hysterisk under sist fødsel(dødfødselen) at det ble sectio fordi en arm kom ut, heldigvis slapp jeg jo det. De hastet jo ikke med å få henne ut sånn sett, så de la meg i narkose, fikk henne inn igjen, snudd henne og ut igjen.

Viktigste jeg kan si er vel å være en trygg og ærlig person. De hentet legen flere ganger under min første fødsel og det gjorde meg jo bare mere trygg, for da visste jeg jo at de gjerne "plaget" legen og hentet han heller en gang for mye enn en gang for lite.
En må vel også være litt menneskekjenner, klare å lese signaler og skjønne hvor man skal holde seg. Og er man i tvil, bare spørre.