7 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Vi venter en liten nå i juli, og ønsker oss veldig et vennepar som faddere. Vi ønsker også å opprette et såkalt ønskebrev om at de tar vare på barnet vårt dersom det skulle skje oss noe.

Dette venneparet har i snart 2 år prøvd å bli gravide uten å lykkes. De er igjennom spiralen dere her inne sikkert kjenner godt til med aborter, utredninger osv.

De er fantastiske mennesker, jeg unner de så inderlig en liten en og jeg vet de vil bli fantastiske foreldre når det først klaffer for dem.

Ville dere i denne situasjonen synes det er sårt å bli spurt om å være faddere eller ville dere synes at det var bare koslig?

[1G+1G :D]

Jeg hadde blitt super glad og rørt over å bli spurt:-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt glad og beæret
Utrolig flott i tillegg om dere viser dem den tilliten det er å ta ansvaret for barnet om noe skulle skje en gang i fremtiden.
Bare positivt

[guggu]

Jeg ville blitt veldig glad, hadde vist tilitt at de skulle fått deres barn om noe skulle skje. Og still spørsmålet etter at dere har forsikret om at der er helt lov å takke nei ;-)

[mahe22]

De blir nok veldig glad for tilliten dere viser de, selv om de sliter med å få barn. Jeg ble spurt om å være fadder nylig, jeg ble kjempe glad.. Håper jo det er vår tur til å planlegge dåp snart, men i mellomtiden skal jeg nyte det å skjemme bort mitt nydelige lille fadderbarn :-)

[Vårbarnet med vårspire]

de vil sikkert bli rørt og glade for å bli spurt, men sørg for at de forstår at de kan ha et valg hvis det blir for vanskelig.

Vi ble spurt om å være faddere - eller rettere sagt beordret to dager etter at vi hadde mistet for fjerde gang.
Det var overhodet ikke hyggelig, men om ting hadde blitt lagt frem på en annen måte, og vedkommende viste litt medfølelse så hadde vi nok ment at det var en koselig gest.

Bare ikke tving frem et ja, la de få tenke litt på det.

[Håpefull - 2013]

Enig med de over! Jeg hadde blitt kjempe glad od rørt

Men som hun over skrev, ikke tving fram et ja...

[traktorjenta]

Hei! Er helt enig i alle svarene. Jeg og min samboer har nå prøvd i 2 år og hatt en ms for ca 7 måneder siden. Hadde jeg blitt spurt hadde jeg blidt kjempe glad. Selv om det ikke går så bra med oss så kan man jo ha lykke for andre som har klart å få barn.