22 svar til dette emnet

[Ranii]

Har to flotte tantebarn som går til dagmamma, siden foreldrene syns barnehage er for dyrt og dårlig for sine barn. Heldigvis er dagmammaen slekt, så det føles bedre, men jeg har også jobbet i barnehage, og syns virkelig ikke at dagmamma er "bedre" enn barnehage. Eller er det det? Diskuter gjerne.

[Neriad]

Hvis dagmamman egentlig driver en liten familiebarnehage, dvs maks 4 (?) barn, så kan det være bedre, i hvert fall for de minste. Vi har prøvd flere ulike barnehager for våre barn, og de to vi var mest fornøyde med var to forskjellige "en-dames" familiebarnehager i private hjem, dvs strengt tatt ikke særlig forskjellige fra en dagmamma. (damene hadde ikke pedagogisk utdanning, men fikk fikk hjelp av en førskolelærer til å utarbeide planer, foreta vurderinger o.l.).

Den vi var minst fornøyd med var den nyeste og flotteste barnehagen (og den største og mest bråkete) med flest ansatte med riktig utdanning. Men hva hjelper det når de ansatte har ingen sans for kos eller "avslapping" sammen med småttisene? Nei, der skulle alt være gjennomplanlagt, sunt, prektig og helt etter boka og sikkert veldig pedagogisk riktig -bare synd at stemningen ble så utrivelig av det.

[Ranii]

Det fine flotte trenger ikke å være det beste, nei Hun har mine tantebarn og nå nyrlig fått et barn til. Ellers har det bare vært de to i nesten et år. De blir 3 år til høsten. Det som egentlig plager meg mest er at barna aldri får tid til å være med andre, barn eller tid for seg selv. De sover, spiser, bader, er hos dagmamma, spiser mer og legger seg igjen sammmen. Dagmammaen har heller ingen pedagogisk utdannelse og har dem egentlig bare som mamma, uten noe oppfølging eller plan.

[Tina-30]

Ehh hva skal jeg si.. familiebarnehage er en ting,de er ofte elendige og uten pedagogisk innhold MEN... i ordinære barnehager er det pedagogiske ledere/førskolelærere med 3 årig Bachelorgrad. De må holde seg innenfor Loven om barnehager og bruker Rammeplan for barnehager.De arbeider tett med andre distanser som logoped,psykolog,spesial-pedagoger etc.Hvilket tilbud er da best? Kvaliteten varierer selvfølgelig og i store barnehager kan man miste litt oversikt.I mine øyne er dagmammer som regel folk uten noen form for utdanning eller mulighet til å skaffe seg en skikkelig jobb.Hadde ALDRI sendt barnet mitt til et menneske som dasser hjemme og tror at å passe barn er en lettvin greie. Gjerne 4 barn i tillegg til sitt eget og sitter inne i en liten leil.Ikke så lett å ta med 4-5 barn alene ut på aktiviteter.. vi har privat barnhage,den er liten og vi er kjempefornøyd.

Dette innlegget har blitt redigert av Tina-30: 16 juli 2012 - 22:54

[me_87]

Så alle som er dagmammaer er dumme og klarer ikke få seg en utdannelse?
Er du helt blåst i hodet eller??
Mange er gjerne dagmamma fordi de er hjemme med barnet sitt og syns det er kjekt at barnet hennes har en å leke med.
Hun kan da fint begynne på utdannelse senare når barnet er litt større!
Bli voksen å slutt å forhåndsdømme folk!!

[Storm11]

Helt enig med me_87!
Jeg ville så gjerne være hjemme med jenta mi lengre og planla å bli dagmamma.
Grunnen var at da kunne jeg følge henne opp selv, trygge omgivelser, andre barn, men ikke for mange og mer frihet. Jeg ska være dagmamma etter jeg er ferdig med lærlingetiden min og prøve å starte en liten familiebarnehage her hjemme
Det er min drøm!

[Bonanza]

Min erfaring med dagmamma er ikke så veldig bra. Hun var nøye og flink som bare det (tror jeg), MEN plutselig bråsluttet hun i februar, og jeg satt uten barnepass og frem til barnehagestart i august. Dette er 4 år siden nå, og var fettet barn til. Han begynte i bhg rett før han var to år. Aldri mer dagmamma her i gården..

[Bonanza]

"har fettet" = har fått et ;-)

[Ranii]

Jeg har i stor grad troen på dagmammaer, og syns det er flott at noen gjør dette, med tanke på at barnehage kan være mye dyrere de første årene, og at noen får ikke bh plass. Det er en god omsorg i å være hos dagmammaer og de lærer gjerne barna mer om dette med å være hjemme, hvordan lege inne når det regner ute, hvordan bake boller osv. Mye fokus på hver enkelt barn. Samtidig er jeg litt skuffet over det pedagosiske, men mest av alt er det det at hun har "bare" 1 barn til sammen med mine to tantebarn. Dermed blir det veldig lite variasjon i barn og hvordan lege/forholde seg til flere barn. Eller hvordan blir det?
Veldig hyggelig å høre om drømmen om å bli egen familiebarnehge Med tanke på at man må sende barna i bhg når de knapt er fyllt et år, så hørtes det svært koselig ut. Lykke til med det!
Synd noen har en dårlig oppfatning av dagmamma om det egentlig ikke er så dumt.

[meg mamma?]

Ranii skrev 18 juli 2012 - 12:40:

Jeg har i stor grad troen på dagmammaer, og syns det er flott at noen gjør dette, med tanke på at barnehage kan være mye dyrere de første årene, og at noen får ikke bh plass. Det er en god omsorg i å være hos dagmammaer og de lærer gjerne barna mer om dette med å være hjemme, hvordan lege inne når det regner ute, hvordan bake boller osv. Mye fokus på hver enkelt barn. Samtidig er jeg litt skuffet over det pedagosiske, men mest av alt er det det at hun har "bare" 1 barn til sammen med mine to tantebarn. Dermed blir det veldig lite variasjon i barn og hvordan lege/forholde seg til flere barn. Eller hvordan blir det? Veldig hyggelig å høre om drømmen om å bli egen familiebarnehge Med tanke på at man må sende barna i bhg når de knapt er fyllt et år, så hørtes det svært koselig ut. Lykke til med det! Synd noen har en dårlig oppfatning av dagmamma om det egentlig ikke er så dumt.

Skuffet over det pedagogiske....seriøst. En dagmamma er jo som regel ikke en pedagog, og synes ikke man kan forvente så mye av det hos en dagmamma. Det man kan forvente er at dagmammaen virkelig bryr seg om barnet, gir omsorg, aktiviserer og leker med barnet. I tillegg er du skuffet over at hun kun har tre barn. Synes hun er veldig fornuftig jeg, synes ikke det hadde vært forsvarlig med flere.
Dagmamma er jo heller ikke billigere enn barnehage, man må som regel betale ihvertfall hele kontantstøtten.

[Ranii]

Jeg er ikke skuffet over at HUN ikke er pedagogisk, men ble kanskje skrevet slik. Heller det at barna blir 3 år og kan ikke snakke eller forstå dette med å dele og vente på tur. Når jeg jobbet i barnehage er dette så godt innført fra starten, at barn ned i 1 års alderen gjør dette, selv om det kan bli litt bråk Men hvis barna går i barnehage mister man jo kontantstøtten? og da blir det dyrt. Dagmammaen får ca 5000 for å ha begge. Skjønner hun ikke kan ha mer enn max fire barn, men hun har bare hatt mine tantebarn hele veien, og syns det er litt synd at de ikke lærer å omgåes med andre barn. Denne dagmammen gjør sikkert en fantastisk jobb, men har likevel en finger på barnehage, når det kommer til en del læring og sosialisering. Er usikker på hva jeg ville valgt, men er såklart glad det finnes dagmammaer som gjør en god jobb

[vierto]

Min erfaring er at det kommer an på så mye. Det som er best for ditt barn behøver ikke være best for nabens barn.
Med 2 års arbeidserfaring fra kommunal barnehage og 7års erfaring fra en familiebarnehage kan jeg si at begge disse har gode og dårlige sider. Det gjelder også dagmammaer. Barn trenger omgang med andre barn som er på lik linje utviklingsmessig. Om en dagmamma har flere barn på ca samme alder og gjør jobben sin, kan mange barn trives her.I en familiebarnehage kan det være opp til 8 barn( i en dobbelt gruppe) Dette fungerer som en liten privat barnehage med tett oppfølging på det pedagogiske plan. I de årene jeg har jobbet i en familiebarnehage kan jeg med si at vi lagde årsplan hvert år og satte opp temaer og mål for året. Jeg mener at de minste( 0-2 år) har det best i en liten banehage.Eller en liten avdeling i en større barnehage. De blir sett og man er mer fleksibile på spesielle ting som akkurat ditt barn trenger. Men så fort barn blir over 2 år trenger de mer utfordring enn en liten barnehage kan tilby. Hos en dagmamma vil det komme litt an på barnet , men vil anbefale alle å ha barnet sitt i stor barnehage fra 4 til de begynner på skolen. Dette har med at barn trenger å lære sosiale ferdigheter med/av andre barn på likt nivå helt fra de er små. De har egene måter å løse konflikter og komunisere på i større grupper og dette trenger de å kunne til de skal begynne på skolen.

Dette innlegget har blitt redigert av vierto: 22 juli 2012 - 13:42

[me_87]

Hun får be dagmammaen gå i åpen barnehage da.

[Østfold-80]

Vi hadde datteren vår hos dagmamma fra hun var 1år til 2år.
Når hun hadde fylt 2år begynte hun i barnehage. Vi er veldig fornøyde med å gjøre det på den måten,så vi kommer til å gjøre det igjen.
Fikk anbefalt dagmamma gjennom ei venninne som hadde hatt sitt barn hos henne.
Hun hadde 2 andre barn i tillegg. Men fra 2år så syntes jeg det er på tide med litt mer utfordringer.

[eaglebeagle]

Det finnes dårlige dagmammaer og det finnes dårlig drevet barnehager, men forskjellen er at barnehager i mye større grad er kontrollert. Når det er sagt har jeg respekt for alle de flotte og engasjerte dagmammaene som er der ute. Det har nok også blitt et bedre miljø mht å arbeide iht regelverket, som gjør det mer seriøst. Jeg vet at det finnes strålende dagmammaer og barn som trives godt der - det kan være en "rolig" start for mange barn.

MIn erfaring er ikke like god, da jeg fikk mitt første barn for 12 år siden, fikk vi ikke barnehageplass (Oslo) - og jeg strevet vettet av meg for å finne dagmamma som ville jobbe hvitt. Det var omtrent helt umulig, og til og med en sånn dagmammaformidling prøvde å "selge" oss plass hos to hjemmeværende innvandrerkvinner (ikke noe gærent med det altså) som drev business i den enes leilighet. Det var 10 barn der, og de pratet ikke norsk. Den plassen takket vi nei til.

Dagen før jeg skulle ut i jobb var den en kollega av en bekjent som tipset om en dagmamma som hadde en ledig plass. Hun var trygdet og "jobbet" ellers litt som bingovertinne...og røyket...og hadde tre hamsteret gående rundt i leiligheten, og jobbet svart. I fortvilelsen over å skulle på jobb dagen etter, takket vi unge og uerfarne som vi var ja. Jeg satt på jobb og gråt dagen etter, det føltes helt grusomt å skulle ta i mot kontantstøtte for å gi videre til denne i og for seg snille, men helt uegnede, dagmammaen. Det fungerte bare ikke og vi avviklet ordningen samme uken. Det endte med at mine foreldre tok ut ferie, vi litt ulønnet permisjon, og at vi sammen fikk til en løsning for noen måneder inntil vi takk og lov fikk barnehageplass. For meg er det egentlig helt absurd at man skal få kontantstøtte for å stimulere til å være sammen med barnet sitt, så bruker man denne statlige støtten til dagmamma og au pair i stedet.

Med de tre andre har vi fått barnehageplass tidsnok, og har vært strålende fornøyde (tre forskjellige barnehager). Vi har opplevd at barna våre blir sett, og har fått tilpasset tilværelsen etter sine behov. Vi har fire barn som har elsket barnehagen, og vi har grått en skvett da de eldste har sluttet for å begynne på skolen. Rørte over farvelsanger, minnebøker og flott personale som har vist våre barn omsorg og kjærlighet gjennom mange år.

Nå når vi venter nummer fem er vi ikke i tvil, det blir barnehage. Men, det er jo fordi vi også har et liv der vi kan ha kortere dager i blant, hjemmekontor og ha barnehagen som et suppliment - ikke bare  oppbevaring. Heldige er vi!

[Lettie]

Har ikke lest alle svarene her, men ... jeg tror dette er VELDIG personavhengig! Jeg hadde eldste i en familiebhg første året, og det var omtrent som en dagmamma (hu hadde to andre barn). Jeg hadde bare hu å forholde meg til og vi fant ikke helt tonen. F.eks synes jeg hun blandet seg veldig borti småting og hun la ikke skjul på at hun, med sine 3 barn, kunne ALT så mye bedre enn meg som var førstegangs den gangen. Blæææh! Aldri mer!

Alt ble såååå mye bedre da vi kom i en ordentlig bhg! Vi har hatt noen episoder i bhg også, men da har vi hatt noen andre å ta det opp med. Mye enklere når det er mer en én å forholde seg til, synes nå jeg!!

[me_87]

Tror de færreste som er dagmamma begynner å legge seg oppi hvordan dere som foreldre gjør ting.
Borsett fra visst det en helt ustyrlig unge og du vet at foreldre ikke har noen grenser.
Da kan jeg skjønne om dagmammaen hadde prøvd å tatt det opp med foreldre å prøvd forsiktig frem, å gi råd om at med litt strengere barneoppdragelse kan være lurt.

Her har jeg jobbet for flere som har så å si fri oppdragelse.
De fikk spise is oppi sofaen,kaste fritt på dvdene fra hyllen og som moren selv sa så er disney kanaleb på 24 timer i døgnet.
Valgte å ikke si hva jeg mener ettersom jeg ikke har noe med det,men hadde strengere regler når jeg var der.

[Chelseafan]

Heller dagmamma enn barnhage til små barn i alle fall,synes ikke barn bør begynne i barnehagen før de er 2 år / 2 og halvt år

[me_87]

Selv om han hadde vært ganske liten så hadde nok jeg heller valgt barnehage.
Det føles som tryggere enn å bare levere ungen til en jeg ikke kjenner.
Men så er jeg ganske overbeskyttende ovenfor sønnen min og da.

[BinaBaby]

Selv jobber jeg i en liten familiebarnehage med 8 små tasser og de har under min tid hatt det fantastisk godt! Vi har en hyggelig førskolelærer med over 30års erfaring, vi har jobbet med rammeplanen månedlig for å evaluere og plannlegge og vi har en årsplan hvert år tilpasset de små og med gode pedagogiske aktiviteter i tillegg til masse frisk luft hver dag. Vi som assistenter må jobbe hardt og være 100%fokusert og dedikert for å skape en god barnehage hverdag hvor barna er 100%trygge og har et godt utviklingsgrunnlag. Og da må man brenne for det! For de minste barna som ofte begynner når de er under året og som trenger masse omsorg mener jeg en liten velfungerende familiebarnehage er det alle beste for dem, da utennom mor, far og andre familiemedlemmer. Reglene er veldig strenge nå for å drive en familiebarnehage og det er også jevnlige kontroller fra bydelen. Det er synd om alle familiebarnehager blir borte - det trenger å være et alternativ til de store kommunale barnehagene spesielt for de små eller de ekstra sårbare som trenger å bli sett mer. Det er også like fult mulig å dra inn hjelpeinnstanser for å gi ekstra oppfølging til enkelte barn slik det er i store barnehager.

Om man vurderer en dagmamma da synes jeg man skal være kjempe forsiktig!!! Og hun bør snakke flytende norsk i tillegg til å være kjempe dytkig.