4 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Vi har en gutt på snart fire år som er et følelsesmenneske uten like. Han kan være sint, lei seg og superglad i løpet av et lite minutt. Dette i kombinasjon med at han 140% ærlig gjør at han til tider kan være "ufordragelig". Uff, fikk vond smak i munnen av å si det ordet om mitt eget barn, men her kommer et par eksempel:

Vi er på besøk hos noen og han kan rase(bare en kort stund) fordi han ikke vil dit. De første 20 min av besøket kan gå med på at han spør hyppig om vi ikke snart skal hjem. Eller kommentarer som "jeg liker ikke maten her!" For oss foreldre er dette flaut, og jeg lurer på hvordan de vi er på besøk hos tenker om det...?? Vi gjør selvfølgelig vårt for å få bukt med dette, bare så det er sagt.

Han er en gutt med energi og klarer ikke sitte i ro veldig lenge. Dette i kombinasjon med at han skriker når han ikke får det som han vil gjør at diverse selskap kan bli nokså utrivelig.

Vi jobber heeeele tiden med å lære han å ha følelser er 100% lov til å ha, men at han må bruke stemmen istede for å skrike og styre.

Nå skal det sies at han vet utmerket godt hva som er greit å ikke, fordi vi har jobbet med dette siden han var bare liten(så temperamentet tidlig). Og i etterkant av en situasjon med raseri el. kan han på spm om "hvorfor ble mamma streng nå?", så svarer han på hvorfor og gjentar hvordan han kunne gjort ting annerledes. Han er også veldig høflig, det å si takk for maten ol, er noe han gjør nesten på refleks.

Men altså, det jeg lurer på er hva ville dere gjort i denne situasjonen? Jeg kvier meg for å dra i selskap ol. og lurer så innmari på om de rundt oss ikke liker gutten min pga hans oppførsel. Jeg mistenker også at han er et barn man må bruke tid på å bli kjent med og bruke tid på for å like. Og dette gjør så vondt i mammahjertet mitt....Noen gode råd??

[❤lille stjerne❤]

4 åringer er gjerne skikkelig pyton innimellom. De er såpass store at de ikke slipper unna med alt fordi de er små og de kan si mye sårende fordi de ikke skjønner hva som passer seg å si. Min jente er også ofte sånn nå for tiden. Men samtidig er hun også til tider veldig søt og hyggelig, gir komplimenter og klemmer. Jeg tror at man bare må fortsette sånn som dere gjør med å forklare han hva som er ok og ikke. Etterhvert får de litt lengre sosiale antenner og de lærer også av å oppleve sårende kommentarer fra andre barn. Vi bruker mye tid på å snakke om slike episoder med jenta vår, både de der hun selv er den som har sagt/gjort noe ufint og der andre har gjort det. Sikker på at folk rundt dere ikke tenker dårlig om gutten deres selvom han er litt for ærlig noen ganger og er litt bråkete og masete. Det er veldig normalt for barn i den alderen.

[Anonym bruker]

Jeg har også en gutt som alltid sa hva han tenkte. Vi har snakket mye om hva som er greit å si og hva som er uhøflig. han er nå 7 år og vi har plukket av ham denne adferden, menn det har krevd en del av oss foreldre.

Ikke la ham bruke 20 min på å spørre om når der skal gå. Gi ham en sjanse og hvis han ikke slutter å mase kan han vente i bilen/gangen. Forklar ham med en gang at det er uhøflig å oppføre seg på denne måten.

Gi ham beskjed om at hvis han skal skrike kan han gjøre d i bilen. Ta ham ut av situasjonen med en gang han starter, bær ham ut om nødvendig. Forklar ham hvorfor en ikke Skal hyle i selskap og vis med hele deg at det er helt uakseptabelt å oppføre seg slik.

4åringer kan være vanskelige å takle, men det er viktig at dere foreldre gir klar beskjed om hva som er grei oppførsel.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Tror det er veldig vanlig oppførsel for 4-5 åringer. Jeg har en 4 og en 5 åring her nå og de har krangler halve dagen . Begge vil bestemme og begge sutrer like mye.

Her er jeg veldig konsekvent og bruker mye tid på å forklare ting. Men lager ikke noe stort nummer ut av ting. Overser heller.

Som feks så begynte min sønn og gråte for at fetteren hans på 4 løp først opp bakken. Da sa jeg bare til min sønn at det ikke var noe å gråte for og om han ville sitte der å gråte så var det greit, men jeg gikk inn. Etter 2 min kom han inn og alt var bra igjen.

[kamomille]

Jeg tenker at han er stor nok til at ufyselig oppførsel bør få (umiddelbare) konsekvenser. klarer han ikke å sitte stille ved bordet, skriker osv, så bør han tas ut av situasjonen. Ta han vekk fra bordet og gå ut med han f.eks. Spør han hele tide om å reise hjem, så kan han få sette seg i bilen og vente der. La han få umiddelbar korreksjon hvis han sier noe som er lite hyggelig (f.eks liker ikke maten).

Isteden for å bli flaue eller bekymret for hva venner tenker, så vis at dere er konstruktive og ikke tolererer den ufyselige atferden hans.