I dag har jeg 15 dager til termin, men sist helg snakket jeg med noen bekjente damer, og så måtte jeg fnise litt over at det faktisk ikke er så ille å være meg allikevel.. (på tross av bekkenløsning, 19 kg +, *au* over alt manglende søvn, osv, osv, det er som Limahl synger: "neeeever eeeending stoooooryyyyy"...
Min ene bekjente er knapt 11 uker på vei, og har spydd siden hun så 2 blå streker. Mannen må komme hjem hver lunsjpause for å tømme spybøtta og etterfylle vannglasset hennes. Hun spyr fra hun våkner til kl 1500, så tar kroppen fri noen timer før sirkuset er i gang igjen i 19/20 tiden. Hun har gått ned 5 kg hittil, og satt som et levende lik og hutret og dro strikkejakken rundt seg i sommervarmen, i et tappert forsøk på å opprettholde et sosialt liv i fri-timene sine. Stakkars menneske, jeg synes så synd på henne, samtidig som jeg var så utrolig glad for at det ikke var meg . . . hun var tydelig god-misunnelig på at jeg var kommet så langt i svangerskapet, ja, jeg ble nesten misunnelig på meg selv da jeg så det stakkars kreket sitte der
Den andre bekjente har 1 barn, og hun og mannen har alltid sagt at de kun skal ha dette ene barnet. Mens vi satt der sa hun plutselig: "Ja, vi skal vel også ha ett til barn, men jeg kan ikke si at jeg gleder meg til graviditeten". Og jeg skjønner henne - fra hennes perspektiv følte hun sikkert at hun satt der og snakket med smellfeite Barba-mamma, svaiende som et krigsskip for fulle seil (meg) og Gollum fra ringenes herre.
Klart hun ikke gleder seg til å sette i gang når hun så på oss to!!! Og det stakkars mennesket har ALT foran seg, mens jeg kun har 15 dager til termin, og til alt overmål skal jeg få en liten datter
Seriøst, jeg får lyst til å sprette champagnen og sende opp raketter over at jeg har kommet så langt i svangerskapet. Hadde ikke bekkenet mitt vært så slarkete skulle jeg hoppet rundt i stuen til full musikk og feiret
Og en annen ting - for min del er det en myte at det er så forferdelig å være høygravid om sommeren. Alle kaffe-kjærringer land og strand rundt akker og oier seg over hvor forferdelig det er, men jeg synes faktisk det er behagelig! Lette, luftige klær, en unnskyldning til å gå i tights hver dag, bare å kippe på seg ballerinasko og sandaler på opplåste føtter og tær, og noen ekstrem varme kan vi vel ikke klage på? Eller hva synes dere?
Herremin, dette innlegget er så positivt at jeg nesten ikke kjenner meg selv igjen, but life is good today! Gratulerer til alle som er i 3.trimester, dere har kommet langt!


