Jeg har jobbet som tilkalling i mars og april, og i slutten av mai fikk jeg ny jobb. Jeg jobbet siste uken av mai og frem til nå fulltid, men er så dårlig nå at legen vil sykemelde meg. Har jobbet 4 uker neste uke. får jeg sykepenger da? og hvordan blir det med foreldrepenger, har jeg rett til det, basert på kun 1 mnd jobbing? Har termin i slutten av okt og har da jobbet 6 mnd hvis jeg får sykepenger resten av tiden.
og kan jobben si meg opp pga dette?
er bekymret for å miste mine rettigheter for permisjon....
som tilkallingshjelp jobbet jeg kun 2 dager hver mnd....
uff....
trenger litt info... ang sykepenger og foreldrepenger....
Opprettet av
nuni
, juni 20 2012 08:35
8 svar til dette emnet
#1
Skrevet 20 juni 2012 - 08:35
Snarvei til forumene
Annonsebilag
Annonsebilag
#2
Skrevet 20 juni 2012 - 08:54
Hvorfor ikke bare ringe nav å spørre ?
Novemberbaby <3
#3
Skrevet 20 juni 2012 - 09:04
For å ha rett til sykepenger må du ha jobbet minst 2 måneder på samme arbeidssted. Det gjelder også egenmelding.
Prøv å holde ut for da stiller du så mye bedre.!
Om du først har opparbeidet deg retten til sykepenger gjelder det som grunnlag for beregning av foreldrepenger i permisjonen.
Sykemelder du deg nå og ikke har rett på penger og ikke rekker å jobbe 6 måneder før permisjon får du kun engangsstønad ved fødselen. Husk at det gjelder 6 av de 10 siste månedene så du behøver ikke jobbe frem til fødselen dersom du har jobbet frem til nå..
Jeg ville gjort MYE for å holde ut 2 måneder i jobb. Du stiller så mye bedre med rettigheter og økonomisk om du klarer det.
Du kan ikke få sparken på grunn av det. Men du har mest sannsynlig prøvetid og da kan de finne andre punkter for å ikke ansette deg videre.. I så tilfelle har du rett på penger fra nav om du ikke slutter selv. Da blir DET grunnlaget for permisjon og foreldrepenger.
Håper ikke dette ble veldig forvirrende...
Prøv å holde ut for da stiller du så mye bedre.!
Om du først har opparbeidet deg retten til sykepenger gjelder det som grunnlag for beregning av foreldrepenger i permisjonen.
Sykemelder du deg nå og ikke har rett på penger og ikke rekker å jobbe 6 måneder før permisjon får du kun engangsstønad ved fødselen. Husk at det gjelder 6 av de 10 siste månedene så du behøver ikke jobbe frem til fødselen dersom du har jobbet frem til nå..
Jeg ville gjort MYE for å holde ut 2 måneder i jobb. Du stiller så mye bedre med rettigheter og økonomisk om du klarer det.
Du kan ikke få sparken på grunn av det. Men du har mest sannsynlig prøvetid og da kan de finne andre punkter for å ikke ansette deg videre.. I så tilfelle har du rett på penger fra nav om du ikke slutter selv. Da blir DET grunnlaget for permisjon og foreldrepenger.
Håper ikke dette ble veldig forvirrende...
Dette innlegget har blitt redigert av Vanililla: 20 juni 2012 - 09:07
#4
Skrevet 20 juni 2012 - 09:31
Ok.. men er det et krav om å ikke ha mer enn 14 dager mellom hver jobbdag? for det har jeg.. da betyr det at jeg ikke har noen rett uansett??? sjekker de dette?
#5
Skrevet 20 juni 2012 - 09:33
Da jeg gikk gravid i 2009 begynte jeg i ny jobb i april og i mai ble jeg sykemeldt og fikk sykepenger.
Man maa ha jobbet 1 mnd for aa ha rett til sykepenger via sykemelding og 2 mnd for aa ta ut egenmelding med lönn.
Man maa ha jobbet 1 mnd for aa ha rett til sykepenger via sykemelding og 2 mnd for aa ta ut egenmelding med lönn.
Drømmen om en søster eller bror til sønnen er stor
#6
Skrevet 20 juni 2012 - 10:22
for å få rett til sykepenger må man være i jobb minst 4 uker.
http://www.nav.no/Ar...l arbeidstakere
http://www.nav.no/Ar...l arbeidstakere
#7
Skrevet 20 juni 2012 - 11:07
nuni skrev 20 juni 2012 - 09:31:
Ok.. men er det et krav om å ikke ha mer enn 14 dager mellom hver jobbdag? for det har jeg.. da betyr det at jeg ikke har noen rett uansett??? sjekker de dette?
Det vet jeg ikke.. Jobber du bare hver 14 dag da?
Det regnes hvor lenge man har vært ansatt vil jeg tro..
#8
Skrevet 20 juni 2012 - 11:08
Renate har ♂09, ønsker 1 til skrev 20 juni 2012 - 09:33:
Da jeg gikk gravid i 2009 begynte jeg i ny jobb i april og i mai ble jeg sykemeldt og fikk sykepenger. Man maa ha jobbet 1 mnd for aa ha rett til sykepenger via sykemelding og 2 mnd for aa ta ut egenmelding med lönn.
Aha, da har jeg misforstått. Trodde det var 2 måneder for både egenmelding og sykemelding. Men var jo bra det ikke var sånn da
:-)
#9
Skrevet 20 juni 2012 - 20:27
Hvis man er vikar så kan det ikke gå mer enn 14 dager mellom oppdragene/vaktene.Hvis det går lengre teller ikke den perioden med i opptjeninggstiden.Vet ikke hvordan det er når det gjelder sykepenger
Alle dager vedkommende har vært i inntektsgivende arbeid før stønadsperioden starter teller med ved beregning av opptjeningstiden.
Det kan ikke oppstilles som et vilkår at de separate dagene skal utgjøre 31 dager for at disse dagene til sammen skal svare til en måned. Et slikt krav ville medføre at det kreves flere dager i opptjeningstiden for f.eks. en oppdragstaker enn en som har et løpende arbeidsforhold. Rikstrygdeverket kom i kjennelse i sak nr. 93/12500 til at 26 dager må anses å være innenfor det antall dager som utgjør en normal arbeidsmåned. Kvinnen som hadde 5 måneder og 26 dager som godskrevet opptjeningstid, ble derfor ansett for å ha opptjent retten til fødselspenger.
I tillegg til de dager vedkommende har vært i arbeid, kan også dager uten arbeid regnes med i opptjeningstiden, dersom to vilkår er oppfylt:
Eksempel:
Kvinnen er gravid med termin 14. august og stønadsperioden skulle vært startet 25. juli. Hun fullførte utdanningen sin i desember året før, og har frem til 25. juli hatt to forskjellige vikariater. Det første vikariatet startet 25. januar og varte til 25. mai. Det neste vikariatet startet 12. juni og varte frem til 25. juli. Vilkåret om å ha vært yrkesaktiv i seks av de siste ti månedene er ikke oppfylt fordi perioden fra 25. mai til 12. juni ikke kan medregnes.
Alle dager vedkommende har vært i inntektsgivende arbeid før stønadsperioden starter teller med ved beregning av opptjeningstiden.
Det kan ikke oppstilles som et vilkår at de separate dagene skal utgjøre 31 dager for at disse dagene til sammen skal svare til en måned. Et slikt krav ville medføre at det kreves flere dager i opptjeningstiden for f.eks. en oppdragstaker enn en som har et løpende arbeidsforhold. Rikstrygdeverket kom i kjennelse i sak nr. 93/12500 til at 26 dager må anses å være innenfor det antall dager som utgjør en normal arbeidsmåned. Kvinnen som hadde 5 måneder og 26 dager som godskrevet opptjeningstid, ble derfor ansett for å ha opptjent retten til fødselspenger.
I tillegg til de dager vedkommende har vært i arbeid, kan også dager uten arbeid regnes med i opptjeningstiden, dersom to vilkår er oppfylt:
- vedkommende må ha vært i arbeid ifire ukeri henhold til § 8‑2 .
- det mellomliggende tidsrom, regnet fra siste faktiske arbeidsdag, må ikke være på mer enn to uker.
Eksempel:
Kvinnen er gravid med termin 14. august og stønadsperioden skulle vært startet 25. juli. Hun fullførte utdanningen sin i desember året før, og har frem til 25. juli hatt to forskjellige vikariater. Det første vikariatet startet 25. januar og varte til 25. mai. Det neste vikariatet startet 12. juni og varte frem til 25. juli. Vilkåret om å ha vært yrkesaktiv i seks av de siste ti månedene er ikke oppfylt fordi perioden fra 25. mai til 12. juni ikke kan medregnes.

