skal flytte sammen med kjæresten, men har aldri bodd sammen en mann før. har du noen tips?

[Anonym bruker]

jeg gleder meg, og gruer meg litt også. gleder meg til å kjøpe bolig, og lage det til et hjem for oss. der vi alle tre (han, jeg og sønnen min) skal lage et liv sammen.

 

samtidig så er jeg en sånn person som tenker mye på konsekvenser og jeg har aldri bodd med noen før.

 

 

kan du dele dine erfaringer med meg? hva forandrer seg?

[Anonym bruker]

Ikke ta for gitt at han gjør ting som du gjør... I begynnelsen kommer du nok til å irritere deg mye, feks over at han skjærer brødskivene feil, slenger klær her og der, lufter når du er kald, fyrer når du er varm, sitter foran pcn når du vil kose etc :-D Jeg holdt i alle fall på å bli gal de første mnd vi bodde sammen :-) Til og med middag klarte vi ikke å bli enige om! Men det går over, man jenker seg og venner seg til hverandres vaner.... men mest sannsynlig går dere en litt tøff tid i møte. Lykke til!

[Anonym bruker]

- ha klare regler på hvem som skal rydde, vaske og lage mat på hvilke dager. Samt bringe/hente i barnehage f.eks.

- Vær flink å kommunisere! Nøkkelen til et bra forhold

- Finn ut før dere flytter sammen hvordan dere skal løse de økonomiske tingene. Skal dere ha felles lønnskonto, etc?

 

Og ja, den blendende forelskelsen og sexlivet endrer seg nok sikkert.. Men det kommer tidsnok

[Anonym bruker]

At dere burde prøve å bo sammen før dere kjøper noe. Spessielt siden det er barn med i bildet.

[Eeniemeenie]

Enig med nr 3.. Litt drastisk å kjøpe før dere faktisk har bodd sammen. Blir nok ganske tungvindt om det ikke fungerer..

[Eeniemeenie]

mente #4

[Anonym bruker]

Enig med nr 3.. Litt drastisk å kjøpe før dere faktisk har bodd sammen. Blir nok ganske tungvindt om det ikke fungerer..

 

ja, jeg ser den. men nettopp fordi jeg har barn så vil jeg ikke flytte rundt masse. han må bytte skole nå, fordi vi skal bo sammen, og skal vi leie først må han bytte skole en gang ekstra. derfor har jeg sakt at vi helle skal vente litt lenger med å flytte sammen og gjøre det ordentlig når det først skjer. jeg kan ikke flytte sammen noen med sønnen min for å "teste ut om det funker". det må være på ordentlig da uansett. for et brudd da vil jo uansett ramme sønnen min.

 

men jeg ser poenget deres, jeg bare er uenig pga situasjoen

[mrsrogaland.]

1. Husarbeid. Snakk om det. Hva dere forventer av hverandre. Stor årsak til krangel det.

2. Respekter at dere er forskjellige og at dere har ulike behov. Det er helt anderledes å bo sammen.

[Gjest]

1. Husarbeid. Snakk om det. Hva dere forventer av hverandre. Stor årsak til krangel det.

2. Respekter at dere er forskjellige og at dere har ulike behov. Det er helt anderledes å bo sammen.

 

Helt enig. Den største grunnen til at par går fra hverandre er visstnok økonomi, men hos oss (og flere venner av meg) har husarbeid vært roten til uendelig med større og mindre diskusjoner og krangler.

 

Aksepter at dere er forskjellige og at du ikke kan endre ham. Det er det beste tipset jeg kan tenke meg! Lykke til!

[Anonym bruker]

Enig med nr 3.. Litt drastisk å kjøpe før dere faktisk har bodd sammen. Blir nok ganske tungvindt om det ikke fungerer..

 

ja, jeg ser den. men nettopp fordi jeg har barn så vil jeg ikke flytte rundt masse. han må bytte skole nå, fordi vi skal bo sammen, og skal vi leie først må han bytte skole en gang ekstra. derfor har jeg sakt at vi helle skal vente litt lenger med å flytte sammen og gjøre det ordentlig når det først skjer. jeg kan ikke flytte sammen noen med sønnen min for å "teste ut om det funker". det må være på ordentlig da uansett. for et brudd da vil jo uansett ramme sønnen min.

 

men jeg ser poenget deres, jeg bare er uenig pga situasjoen

 

Men kjæresten din kan vel bo/være hos dere slik at dere ser hvordan hverdagene sammen fungerer?

[Anonym bruker]

Alt står og faller på god kommunikasjon, dere må kunne snakke sammen.

 

Ikke la ting balle på seg til du fullstendig sprekker og begynner anklage han, da blir alt helt feil. Snakk sammen om de små og store tingene, det blir ofte litt knuffing, irritasjon osv i begynnelsen av et samboerskap, det er ikke gjort på en dag å venne seg til å ha et annet menneske i huset sitt 24/7. Det er ikke alltid en rett og en feil måte å gjøre ting på, det er bare din måte og hans måte

 

Ta ting som de kommer, og snakk sammen underveis, gi hverandre tid til å tilpasse dere hverandres vaner og uvaner. Nå har jeg bodd sammen med mannen min i 14 år og fremdeles er det ting som irriterer meg, men det spiller ingen rolle for han har så mange andre ting som veier opp, også er jeg jo ikke akkurat perfekt selv heller...

[Anonym bruker]

Enig med nr 3.. Litt drastisk å kjøpe før dere faktisk har bodd sammen. Blir nok ganske tungvindt om det ikke fungerer..

 

ja, jeg ser den. men nettopp fordi jeg har barn så vil jeg ikke flytte rundt masse. han må bytte skole nå, fordi vi skal bo sammen, og skal vi leie først må han bytte skole en gang ekstra. derfor har jeg sakt at vi helle skal vente litt lenger med å flytte sammen og gjøre det ordentlig når det først skjer. jeg kan ikke flytte sammen noen med sønnen min for å "teste ut om det funker". det må være på ordentlig da uansett. for et brudd da vil jo uansett ramme sønnen min.

 

men jeg ser poenget deres, jeg bare er uenig pga situasjoen

 

Men kjæresten din kan vel bo/være hos dere slik at dere ser hvordan hverdagene sammen fungerer?

 

jo da, det er ikke sånn at han aldri har vært her. vi er jo sammen nesten vær dag sånn som det er nå også, og sover hos hverandre. men han kan ikke bo her, og vi kan ikke bo hos han. men vi kjenner hverandre veldig godt, men har ikke bodd sammen sånn på ordentlig før.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

-Komunikasjon er jo første bud.

-Ikke gå inn i dette med forventninger til alt muligrart, snakk med han om hva du forventer, og hva han forventer, møt hverandre "på midten"

-Husarbeid er et evig tema for mange, sett klare "regler" på hvem som gjør hva og når.

- Er det noe som irriterer deg, fortell det med det samme, så det ikke bygger seg opp til spenning, som til slutt eksploderer i raseri.

- Vær konstant innforstått med at ingen er perfekte.

[Soon to be mum]

Først og fremst: Ikke tro at alt skal bli "perfekt", og forvent ikke at dere kommer til å være enige om alt.

 

Og vår viktigste regel (i vårt hus): Man kan være så uenige man bare vil, men når vi legger oss har vi bedt om unnskyldning og er venner igjen. ALLTID.

 

Ikke la småtterier forsure hverdagen deres. Det er ikke alltid like lett å la være å irritere seg over at han feks ikke legger ned ringen på toalettet etter seg (hvis han er en av de mange som står å tisser), men hvis man tenker etter: Det ER tross alt bedre at han faktisk tar opp ringen når han står å tisser, slik at han i det minste ikke skvetter urin på ringen. Så får man heller leve med at man selv må ta ned ringen når man skal på do.

Med andre ord, ikke bare se det negative i alt. =)

 

Lykke til! Håper du får et fint og langt samboerskap.

Endret 20. juni 2012 av Soon to be mum

[lille sprelle]

Jeg regner med at du har valgt en mann "hvis feil du kan leve med". Man har forskjellige måter å gjøre ting på og forskjellige "standarder". Ikke fall i "husmorfella". Det er ikke så viktig å dele alt på "likt", men det er greit at man er enige om en standard og at begge bidrar

 

Kommunikasjon er viktig og når det gjelder det økonomiske, så bør det ligge en avtale til grunn. Det er bedre å ordne ting mens man er venner.

 

Lykke til!

[Gjest sug lut]

Hett tips: la det være.

[Anonym bruker]

Hett tips: la det være.

 

Man MÅ ikke være singel for Å være lykkelig da, sug lut. Flere av oss trives faktisk i samboerforhold og ekteskap.

[Gjest Mentha & Junior]

Jepp, slenger meg på de som heier på kommunikasjon. Det er utrolig vitkig å kunne snakke sammen, om økonomi, om problemer, men også om ting som er bra!

I starten snakket vi mye sammen, jeg og mannen, og vi hadde nesten husmøter på kveldstid noen ganger i uka, hvor vi avtalte og la planer for hvordan vi ville ha det i huset, økonomien og arbeidsfordeling osv.

Dere vil komme dere inn i en rutine etterhvert, men i starten kan det være mye som vil føles rotete for dere begge fordi dere er vant med forskjellige ting.

 

Og det er viktig å huske at dere må gjøre kompromisser og forhandle innimellom for at et samliv skal fungere. Begge må gi og ta, det kan ikke bare gå én vei.

 

Og til syvende og sist; skryt av hverandre! Påpek når den andre har gjort noe dere synes er bra. Det lyser sånn opp i hverdagen og gjør at det frister til gjentakelse. Jeg kan være dødsliten etter å ha støvsuget, vasket gulv og skrubbet kjøkkenbenker, hengt opp klær og ryddet, men så kommer mannen hjem og skryter og forteller meg hvor fint det er og hvor flink jeg har vært, og da lyser jeg opp. Det gjør det så mye koseligere, og veldig mye lettere å sette igang neste gang

[Gjest sug lut]

Hett tips: la det være.

 

Man MÅ ikke være singel for Å være lykkelig da, sug lut. Flere av oss trives faktisk i samboerforhold og ekteskap.

Jeg sa ingenting om Å være singel. Jeg tror heller ikke singellivet er nøkkelen til lykke.

[Anonym bruker]

jeg gleder meg, og gruer meg litt også. gleder meg til å kjøpe bolig, og lage det til et hjem for oss. der vi alle tre (han, jeg og sønnen min) skal lage et liv sammen.

 

samtidig så er jeg en sånn person som tenker mye på konsekvenser og jeg har aldri bodd med noen før.

 

 

kan du dele dine erfaringer med meg? hva forandrer seg?

 

Tror det viktigste er at dere fra starten setter dere ned og finner ut hva dere forventer av hverandre.

Snakk om barneoppdragelse i forhold til din sønn og framtidige barn.

Snakk om økonomi, se til at dere er åpne om dette slik at ikke den ene eller andre får seg en negativ overraskelse senere.

Og snakk om fordeling av husarbeidet og annet arbeide som må gjøres i en bolig.

 

Ikke fall i den vanlige fellen hvor du til å begynne med gjør alt av husarbeidet fordi du vil vise hvor flink du er, for om 6 mnd eller et år vil du irritere deg for at ha nikke gjør noe og han vil ikke skjønne hvorfor du plutselig forventer at han skal gjøre halvparten når du med glede tok alt i starten

 

Det seksuelle kan også være en lur ting å snakke om fra starten for å vite at du ikke nå går inn i et forhold med en som ahr helt andre ønsker og forventinger til deg en du ønsker og vil innfri, og det samme andre veien.

 

Og ikke minst hva tenker dere i forhold til det sosiale, er han typen hvor mammaen kommer støtt og stadig innom og "hjelper til ", eller forventer oppvartning. Er han vant til å sitte å spille i timesvis med kamerater flere ganger i uka eller borte å mekker på bil og hjelper andre hele tiden.

Er du typen som har venninner på besøk hele tiden, er familien din der ofte.

Forventer dere at folk bare kommer og går rett inn og tar seg til rette i deres hjem, eller vil en eller begge at besøk avtales på forhånd, at det blir ringt på døra og personen venter utenfor til dere åpner. også videre.

Og så finne en middelvei begge kan leve med om man ikke har samme syn. Så får man formidle det til venner og familie slik at de kan forholde seg til det.

[Anonym bruker]

Hett tips: la det være.

 

Hun spurte om tips. Ikke dine hete tips om å la være!!

[Anonym bruker]

Hett tips: la det være.

 

Hun spurte om tips. Ikke dine hete tips om å la være!!

 

Det er knippe damer her på DiB som råder andre om å forbli single, ikke bli sammen med noen eller flytte sammen med noen. Antagligvis bunner det i sjalusi siden disse damene enten ikke får seg mann eller lever i dårlige forhold, og unner ikke sine medsøstre å være lykkelige.

[Anonym bruker]

Hett tips: la det være.

 

Hun spurte om tips. Ikke dine hete tips om å la være!!

 

Det er knippe damer her på DiB som råder andre om å forbli single, ikke bli sammen med noen eller flytte sammen med noen. Antagligvis bunner det i sjalusi siden disse damene enten ikke får seg mann eller lever i dårlige forhold, og unner ikke sine medsøstre å være lykkelige.

 

Enig. Og skjønner heller ikke hva enkelte personer får ut av å være så tøff i trynet og stor i kjeften. Men, hvis det får de til å føle seg bedre så....

[Anonym bruker]

Ikke vær for "flink pike" i begynnelsen av samboerskapet, for det kommr du deg aldri ut av igjen. Hvis du vasker gulvet de første 20 gangene så tror han at du skal gjøre det for alltid. Bare et eksempel.

 

Snakk sammen om hvordan dere har det! Hva som er bra. Hva dere tenker på, hva som er et problem. Det er kanskje det viktigste!

 

Kjøp oppvaskmaskin!

[Anonym bruker]

Hett tips: la det være.

 

Hun spurte om tips. Ikke dine hete tips om å la være!!

 

Det er knippe damer her på DiB som råder andre om å forbli single, ikke bli sammen med noen eller flytte sammen med noen. Antagligvis bunner det i sjalusi siden disse damene enten ikke får seg mann eller lever i dårlige forhold, og unner ikke sine medsøstre å være lykkelige.

 

Enig. Og skjønner heller ikke hva enkelte personer får ut av å være så tøff i trynet og stor i kjeften. Men, hvis det får de til å føle seg bedre så....

 

Ja, uff... Er noen her som hele tiden skal være så inmari harde og tøffe. Men når folk er slik er det som regel fordi de ikke har det så lett med seg selv. Lykke til HI:)